Klimatiltak i industrien og karbonlekkasje

Presentasjon om: "Klimatiltak i industrien og karbonlekkasje"— Utskrift av presentasjonen:

1 Klimatiltak i industrien og karbonlekkasje
Bransjesjef Thoralf H Thorsen Norsk Industri Bellona 23. mars 2010 Seminar om klimakutt i industrien ”Starten eller slutten på det norske industrieventyret?”

2 ET INDUSTRIELT PARADIGMESKIFTE
Klimautfordringene Energiomlegging Nye produkter og prosesser Nye markedsmuligheter

3 ”Industri alltid i forandring”
Svært mange bedrifter vil i 2020: Ha nye eiere Gå fra nasjonale til internasjonale Ha nytt navn og ny logo Ha nye produksjonssteder Produsere nye produkter Være nedlagt Være nyetablert Hvem kjente til REC, Yara eller Elkem Solar for 10 år siden?

4 Marked i endring – drevet av klimahensyn
Trussel mot de Mulighet for de som ikke vil som er i posisjon eller evner eller som evner å omstilling omstille seg Nasjonale og internasjonale rammebetingelser avgjørende for norsk industri

5 Norsk industri er Norges største eksportør av fornybar vannkraft
Ca 40 TWh i 2009: I form av bærekraftige produkter som metaller og andre energiintensive produkter Eksporten av fornybar energi er basert på et bredt spekter av underleverandører

6 Starten eller slutten på det norske industrieventyret?
Ingen av delene – alltid under veis

7 Definisjon av karbonlekkasje
”..det forhold at gjennomføringen av Kyoto-protokollen kan medføre økte utslipp av klimagasser i land som ikke har påtatt seg forpliktelser, for eksempel ved at bedrifter flytter til land uten forpliktelser” (Kvoteutvalget, 2000) Karbonlekkasje er i strid med Klimakonvensjonens grunnleggende mål Klimakonvensjonen gjør klart at forskjellig klimapolitikk i ulike (globale) regioner fører til karbonlekkasje Konsekvensen kan bli en netto klimaforverring FNs Klimapanel vil derfor at deltakerlandene unngår tiltak som fører til karbonlekkasje DM 7

8 Vest-Europeisk alenegang på ubestemt tid

9 Karbonlekkasje er reelt

10 Karbonlekkasje er reelt

11 Aluminiumprosjekter - Viktigste energikilde er kull med ganger større spesifikke utslipp enn i Norge

12 Hydro Søral Gjennom kraftrekninga betaler vi kvotepris for eit “utslepp” på > 10 tonn C02 per tonn metall vi produserer Fabrikkutsleppet = 1,6 tonn CO2 per tonn metall Høg energikost medfører at norske verk er blitt “sving-kapasitet” Går når markedet er godt / står når markedet er dårleg SØRAL (B-hallen) og Sunndal (SU3) er døme på det Ikkje foreinleg med rolla som hjørnestein i eit lokalsamfunn Ikkje ein basis for naudsynt vidareutvikling Mangel på utvikling er byrjinga til slutten i Norge

13 “…Karbonlekkasje er blant våre fremste bekymringer
“…Karbonlekkasje er blant våre fremste bekymringer. Jeg aksepterer ikke å se at europeisk industri blir tvunget ut som følge av naiv og dårlig utformet klimapolitikk..” Kommisjonens president José Manuel Barroso, (Kunne statsminister Jens Stoltenberg sagt dette?) [Søk I St.mld Norsk klimapolitikk -“Ingen treff på “karbonlekkasje” i dette dokumentet “] 13

14 EU arbeider planmessig - milepeler for industri og karbonlekkasje
Jan 2008: Kommisjonsforslag for revidert direktiv for handel med kvoter Des 2008: EU bestemte at direktivet om handel med kvoter skal inkludere bestemmelser om at industri som er utsatt for karbonlekkasje skal gis gratis CO2 – kvoter Sept 2009: EU vedtok listen for industrisektorer som skal få gratis kvoter som ble endelig vedtatt julaften 2009 Juni 2010: Kommisjonens vurderinger og forslag til karbonlekkasje i lys av globale forhandlinger Des 2010: Ferdig system for benchmarks Des 2010: Kommisjonsforslag til revidert statsstøtte regelverk 2011: Fastsetting av frikvoter til bransjer 2014: Revidert liste over industri som er fritatt for kjøp av kvoter under ETS. 14

15 Karbonlekkasje – høy prioritet for industrien
Embetsverket og det politiske miljø må kjenne til og erkjenne problemet EUs regelverk er det legale felles grunnlag for nødvendige avbøtende tiltak Norge må utnytte det handlingsgrunnlaget som blir lagt gjennom EUs regelverk Norge må følge de kriterier som EU setter for hvilke bedrifter og bransjer som utsettes for karbonlekkasje Kompensasjonsordninger må følge kvotepris 15

16 Klimakur 2020 Klimautfordringen er global
Norsk energiintensiv industri er globalt rettet Klimakurs mandat er nasjonalt rettet Har vi fått ”det nødvendige grunnlagsmateriale for en vurdering av klimapolitikken og behov for endrede virkemidler” ? Får vi en optimal norsk klimapolitikk som tar den globale helheten inn over seg?

17 Fastlandsindustrien eneste sektor som har reduserte utslipp i 1990 - 2008
17

18 Spesifikt utslipp ved aluminiumsproduksjon
avhengig av type energikilde tonn CO2-e/ tonn aluminium Vannkraft 2 Naturgass 8 Kullkraft 14 (Kilder: Hydro og Sør-Norge Aluminium)

19 Industridelen – Klimakur 2020
Hovedinntrykk: Rapporten bekrefter at myndighetenes anslag av reduksjonspotensialet fram til 2020 bygger på teknologiske og økonomiske forutsetninger som er usikre, for eksempel kostnader, kvalitet og mulighetene for fremstilling av biokarbon. Noen av forslagene til virkemiddelpakker vil påføre industrien store utgifter og medføre nedlegginger av deler av industrien. En refleksjon: Norsk energiintensiv industri er opp til 10 ganger mer utslippseffektiv enn global industri, takket være vannkraften. Det bør legges til rette med for økt etablering av energiintensiv industri i Norge, ikke minst som et viktig globalt miljø - og klimatiltak.

20 Norsk Industri vil overleve, men usikkerhet om det blir på ”norsk jord”
Karbonmarkedet er utilstrekkelig lenge etter 2020 Europeisk alenegang ikke nok, men Norges eneste håp i overskuelig framtid All EU lovgivning må følgelig inn i norsk klimapolitikk snarest mulig Klimakur har mange svakheter og er følgelig ikke noe ”politisk orakel”