Koblingssalg i fellesavtaler - Bredbånd og TV-tjenester 13 Koblingssalg i fellesavtaler - Bredbånd og TV-tjenester 13. november 2014 Finn Lützow-Holm Myrstad Fagdirektør, digitale tjenester Twitter: finnmyrstad Finn.myrstad@forbrukerradet.no

Disposisjon Hva er koblingssalg? Hva er tvunget koblingssalg? Tvunget koblingssalg av TV- og bredbåndstjenester Noen premisser for debatten Kollektive avtaler Hvorfor skjer det tvunget koblingssalg fortsatt? Hva bør skje videre?

Retten til trygge og sunne produkter Retten til å velge Retten til trygge og sunne produkter Retten til informasjon Retten til å bli hørt On 15 March, 1962, US President John F. Kennedy delivered an historic address to the US Congress in which he outlined his vision of consumer rights. This was the first time any politician had formerly set out such principles. Mer informasjon: http://www.presidency.ucsb.edu/ws/?pid=9108 Foto: http://no.wikipedia.org/wiki/John_F._Kennedy

1. Hva er koblingssalg?

2. Hva er tvunget koblingssalg?

3. Tvunget koblingssalg av TV- og bredbåndstjenester

4. Tvunget koblingssalg: hva har skjedd Forbrukerombudets koblingssalgsrapport (2010) Sønnelandsutvalgets TV-rapport (2011) Riks-TVs klage til Forbrukerombudet (2013) Stortinget ber om en nasjonal ekomplan (april, 2014)

4. Noen premisser for debatten Internettilgang er en blitt en grunnleggende rettighet og nødvendighet for å fungere i samfunnet (FN) Mål om høyhastighetsbredbånd (100 mbp/s) innen 2020 til hele befolkningen (Sundvollen-erklæringen) Få teknologier som kan levere disse hastighetene «Fibernettene skaper lokale monopoler - man ser sjelden at noen legger fiber nr 2 til et hjem» (jf. blant annet fra foredrag 29. august 2012 på NTNU av Hallvard Berg, Nexia DA) Nexia: http://folk.ntnu.no/steffe/kok/3.%20klasse%20%282012%29/TTM4165%20-%20IKT%20og%20Marked/Forelesningsfoiler/2012-08-29-HBerg-Bredba&%23778%3Bndsutbygging.pdf

5. Kollektive avtaler

5. Eksempel fra en avtale i Oslo… TV-kanaler 50 20+20 33+15 Internetthastigheter 2/1 Mbit/s 2/2 Mbit/s 5/5 Mbit/s Avtaleperiode 5 (+2) år og 3 år + I tillegg kan hver enkel ofte leie ekstra dekodere og annet utstyr + Individuelle internetthastigheter kan kjøpes + Individuelle TV-produkter kan også kjøpes

5. Kollektive avtaler

5. Resultatet av denne fellesavtalen Selskapet som har vunnet kontrakten har eksklusiv rett til å levere bredbånds- og TV-tjenester Mange må kjøpe ekstra TV- og internettjenester individuelt Alle beboerne er bundet i lang tid (3-5-7 år), til tross for at det er maksgrense på individuelle avtaler på 12 måneder i Norge Uoversiktlig prising av kostnader (utbygging, TV og internett) ut mot både styrer og sluttbrukere. Tilslører kostnadene og gjør det vanskeligere å sammenlikne og eventuelt dele opp innkjøpene Hindrer konkurranse fra andre leverandører i lang tid og fører til mindre dynamikk i markedet Høye byttekostnader som følge av dyrt tilleggsutstyr (leie/kjøp av HD- dekodere) og tilleggstjenester som oppleves som vanskelige å flytte over (eksempel; epost og skylagring) Innelåsende effekt For eksempel vil en avansert HD PVR-boks til 150 kroner i måneden koste 5400,- på tre år – eller 9000,- for fem år. Krav om interoperatible dekodere (også på tvers av plattformer) kan være et sterkt incitament både for distributørene og andre til å heve innsatsen for innovasjon og videreutvikling av brukerutstyret

5. Hvorfor skjer tvunget koblingssalg fortsatt? «It’s the economy, stupid» Foto: http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Bill_Clinton_%28square%29.jpg

6. Hva mener andre? «Forbrukerne ønsker valg. Den første aktøren som bryter ut og bryter spillereglene i bransjen ved å tilby valg, vil vinne markedet. I påvente av at noen bryter ut og ser mulighetene, må vi leve med den uryddige praksisen vi har i dag» NHH-professor Tor W. Andreassen til Inside Telecom «…at det å låse kunder inne i produktkoblinger som de ikke ønsker seg, vil være lite hensiktsmessig. Jeg tror neppe det vil lønne seg over tid å låse inn kundene» Sjef i Eidsiva, Trond Skjellerud til Inside Telecom

6. Hva mener andre? «I dag treng alle nettilgang, men for mange er ikkje TV lenger eit naudsynleg gode. Det er urimeleg at forbrukaren ikkje kan velje bort ekstrakostnaden for TV-signal» Gry Nergård, Forbrukerombud

7. Hva bør skje videre? Markedet rydder opp selv? (i lys av forventninger og Ombudets beslutning) Prising og informasjon må bli bedre Kontraktstidene i fellesavtalene må ned (maks tre år?) Flyttbarheten (interoperabilitet) må bli bedre for tilleggsutstyr og tjenester Nasjonal ekomplan bør se på den reelle konkurransen i markedet Graveforskrift / smart regulering På lengre sikt: Vil vi ha monopoler inn i evigheten? Nettnøytralitet blir viktigere for å sikre fri konkurranse og valgfrihet

7. Hva bør skje videre?