Samhandlingsreformen -betydning for ergoterapi? Fagpolitisk konferanse NETF avd. Oslo 16. april 2010 Fagsjef Toril Laberg NETF

NETF ”Dette er en reform som vi er enig i og som vi vil følge med interesse videre” Forbundsleder Mette Kolsrud 19. juni 2009, da reformen ble lagt frem

Samhandlingsreformen Bakgrunn Mer helse for hver krone Samhandling på grunn av, ikke på tross av Økende antall eldre ”Nye” typer sykdommer Forebygging Samhandling skal lønne seg Pasientens behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Befolkningsutviklingen og endringer i sykdomsbildet framover Langsiktig og koordinert planarbeid, der berørte aktører og brukergrupper involveres i oppfølging og implementering av reformen. På samme måte som det har vært et aktivt dialogarbeid i utviklingen av meldingen.

Samhandlingsreformen Lagt frem for Stortinget 19.6.2009 Behandles 27.04.2010 Ny, nasjonal helse- og omsorgsplan 2010 Ny, kommunal helse- og omsorgslov 2010 Nytt finansieringssystem fra 2012 Tiltak fra 2010 Statsbudsjettet for 2010 – styrking av midler til samhandling på 273 mill kroner Forebyggende arbeid 240 mill kroner 33 mill kroner til forskning

1. Fragmenterte tjenester Lite koordinerte tjenester Brukere må selv styre samhandlingen Få systemer retter seg mot helheten i tjenestene Brudd og svikt i overgangen mellom tjenestene og nivåene Fragmenterte og uoversiktlige tjenester - særlig for brukere med behov for langvarige og sammensatte tjenester ( eks personer behov for rehabilitering) 5

2. Demografisk utvikling 90 år og eldre 80-89 år 67-79 år 6

3. For lite forebygging For stort fokus på behandling av sykdommer og senkomplikasjoner, og for lite fokus på forbygging og reduksjon av kronisk sykdomsutvikling Det er både bedre for den enkelte bruker og mer samfunnsøkonomisk lønnsomt å sette inn tiltak tidligere i tiltakskjeden. 7

4. Endringer i befolkning og sykdomsbildet Livsstilsykdommer Forventet økning av mennesker med kroniske lidelser Endringer i sosiale mønstre Befolkningens forventninger og rettigheter 8

Aftenposten 20.2.2010

Forslag til ”løsninger” Rett behandling - på rett sted - til rett tid Pasientrollen Kommunerollen Økonomi Spesialisthelse Prioriteringer

1. Pasientrollen Utgangspunkt i pasient/brukers behov Lovfestet rett til en koordinator Systematisk pasientforløpsarbeid Utvikle rollen som pasient/bruker som både tar utgangspunkt i enkeltmenneskets ansvar for eget liv og til brukers behov for helhetlige, koordinerte tjenester. Fokus på mestring, aktivitet og deltagelse – mindre på diagnose og funksjons-begrensninger Større fokus på individets egne ressurser Kommunale/interkommunale lærings- og mestringssentra

2. Kommunerollen Helhetlige forløp i 1. linjetjenesten Fagutvikler Analyse og plan Proaktiv rolle Nærhet til tjenestene Tidlig intervensjon Kunnskap om skole, barnehage, frivillig sektor Sammenheng mellom OG tydeliggjøring av forebygging, behandling, rehabilitering og pleie- og omsorgstjenester Ikke spesialisthelsetjeneste light Kunnskap om ”lokale forhold”- tung fagdisiplin Faglig bredde, tverrfaglig arbeid Vurdere kvalitet og ressursbruk Utvikle helhetlige kommunale planer Universell utforming Forholde seg mer aktivt til problemstillinger som er viktige for helse

2. Kommunerollen Større enheter for samarbeid Samarbeid mellom kommuner og foretak Ny lov kommunale helse og omsorgstjenester Fastleger gir synergi, større befolkningsgrunnlag for tjenester, kan gi større tilbud, utnytte kompetanse, attraktivt fagmiljø likeverdighet, avtaler, kunnskap og forståelse Oppgaveoverflytting Samarbeidsavtaler, oppfølging, veiledning Pasientkoordinator Kommunal styring Kvalitetskrav Gjennomgang av rammer

3. Økonomi Kommunal medfinansiering Kommunalt ansvar for utskrivningsklare pasienter Fremtidig vekst i kommunene

4. Spesialisthelsetjenesten Understøtte og veilede kommuner Større grad av spesialisert kompetanse

5. Prioriteringer Tydeligere prioriteringer på tvers. Utvikle strategier på områdene IKT, utdanning og forskning for å imøtekomme utfordringene.

NETFs bidrag Forløpsgrupper; 6 av 17 Skriftlige innspill på 4 Dialogmøter Slag Utviklingshemmede Multifunksjonshemmede barn Sykehjemsbeboeren Sjeldne funksjonshemminger Rehabilitering Diabetes, KOLS, psykisk helse og rusmisbruk

NETFs bidrag HOD KS Allmennlegeforeningen UNIO Norsk Fysioterapeutforbund prosjektgruppen v/Stene Om reformen Spesielle utfordringer Finansiering Kommunehelsetjenesteloven

Hva med ergoterapeutene? Ergoterapeutenes roller blir mer differensiert Nye og ulike arbeidsplasser Ulike faglige modeller Ulike funksjoner, ulike stillinger Ikke enten eller, men både og I går: Ergoterapi i kommune-helsetjenesten siden begynnelsen av 1980. Sengebasert psykiatri. I dag: Flest ergoterapeuter ansatt i kommunehelsetjenesten I morgen: Kommunehelsetjenesten; vekst og de største utfordringene for helsetjenestene

Hva med ergoterapeutene? Hva styrer våre prioriteringer? Hva styrer våre tiltak? Hvordan dokumenterer vi effekt? Hvordan oppfatter andre vår kompetanse? Yrkesprofil og funksjoner i dag – og i framtiden? Synliggjøre og markedsføre ergoterapeuters bidrag til helse-Norges utfordringer på en kostnadseffektiv måte: Konkretisert innhold i tjenesten Vekt på resultater og kvalitet Kunnskapsbaserte begrunnelser

Hva med ergoterapeutene? Har vi gode nok teorier og modeller? Hvordan brukes de? Har vi virksomme metoder? Hva viser forskning? Omsettes forskning i praksis? ”Nye oppgaver i kommunehelsetjenesten må kreve større bredde i faglig tilnærming og økt satsning på kompetanse. I dag er det alt for lite rom for faglig etter- og videreutdanning og spesialisering i de kommunale budsjettene. – Ikke minst vil nye og flere oppgaver kreve økt kapasitet i kommunehelsetjenesten” Aktivitets- og deltakelsesperspektivet er godt egnet til å imøtekomme fremtidens utfordringer Vår kompetanse må tydeliggjøres i alle våre tjenester Synliggjøre kompetansen på nye arenaer Imøtekomme nye organisasjons-modeller og politiske styringsidealer

Behov for ergoterapeuter med Samfunnsforankring Systemforståelse Strategisk prioriterings-, planleggings- og påvirkningsevne Samfunnsforankring; som ser sin rolle i en større sammenheng og har kunnskap om helse- og sosialpolitikken Systemforståelse; som kjenner de politiske og administrative systemene og forstår hvordan de påvirker roller Strategisk prioriterings-, planleggings- og påvirkningsevne som kan begrunne sine valg i med kunnskapsbasert praksis, og som bidrar aktivt i plan- og utviklingsprosesser

Vår største utfordring: Vise vår nytteverdi og lønnsomhet Vår største utfordring: Vise vår nytteverdi og lønnsomhet. Begrunne hvorfor vi gjør som vi gjør. Vise til resultater i tråd med brukernes og samfunnets behov.

Hva betyr ”diagnosen” i Samhandlingsreformen for NETFs fagpolitiske arbeid?