Oppgaver uten grenser Om hvorfor og hvordan kommunene stadig får flere forebyggende og reparerende oppgaver Yngve Carlsson, KS Kongsberg 8. oktober 2014

Siv Jensen skal slanke offentlige sektor med pisk. En avbyråkrati- serings- og effektiviseringsreform Departementer, direktorater og etater nedover skal slankes. Siv Jensen skal gå løs på «daukjøttet». Budskap : –Jobb smartest mulig –Bruk mest mulig tid på tjenesteproduksjon –Minst mulig tid på rapportering og byråkrati –Få mer ut av hver krone Offentlig sektor har vært skjermet fra krav som privat sektor har måtte stille til seg selv hver dag.

Offentlig sektor? I denne sammenheng: Staten Kommunene har i mange år vært i en situasjon hvor de har måttet spare på utstyr og kvalitet, nedbemanne, legge ned avdelinger/skoler/bibliotek mm. Dette til tross for at den kommunale økonomi hele tiden er i vekst. Forklaringen: Oppgavene øker mer enn ressursene

Hensikt med foredraget: Vise hva som har blitt kommunens og lokalpolitikernes ansvar og hvordan det blitt det Tydeliggjøre drivkreftene i den oppgave- ekspansjon som har skjedd i kommunene? Mål: 1. Få større forståelse for kommunenes prioriteringsdilemmaer og hvorfor det ofte dreier seg om «godt nok» og «ikke best nok». Mål 2. Vise at kommunesektor med sine brukernære tjenester og lokalsamfunnsnære oppgaver, er veldig annerledes det statlige byråkratiet

Problemer kommunene må/bør gjøre noe med: En reise i kommunenes nyere historie ( )

Tilstander som var der, men som først i den senere tid har blitt definert som et problem Vold i oppdragelsen (”juling”) Vold i hjemmet (”kv.mishandling”) Barn med alkoholiserte foreldre Seksuelt misbruk av barn –Incest –Voksne menn og unge jenter –Voksne menn og unge gutter Samspillsproblemer mor og barn Mobbing Ensomhet Fattigdom («Ny-fattigdom»)

Nye medisinske diagnoser – som kommunene forventes å behandle eller avhjelpe konsekvensene av Dysleksi ADHD Tourettes syndrom Autismespekterdiagnoser (inkl. asperger syndrom) m.fl. –Ingen klare medisinske grenseverdier: –Apparatet blir flinkere til å avdekke, – og stadig flere får diagnose –Inklusjonskriteriene utvides – og enda flere får diagnose

Tilstander som var der, som siden har økt i omfang og som har blitt definert som et problem Selvmord Spiseforstyrrelser Inaktivitet og fedme Feilernæring –For mye sukker og salt –For lite fiber og grønt –Overinntak av kosttilskudd

Ny teknologi som gir nye muligheter for behandling som kommunene må gi Lammelser Nyresvikt Pusteproblemer ………mm Teknologien som skaper av problemer som kommunene må eller bør adressere Tagging ”Utagerende råning” ”Utagerende snøscooterkjøring” Spilleavhengighet Mobbing på mobiltelefon og sosiale medier (bilder i dusjen, trusler, utestengning og inntriger) Seksuelt misbruk av barn formidlet via internett

Globalisering og en åpnere verden Narkotika –Spredning av smittsomme sykdommer –Overdosedødsfall –Prostitusjon –Vold mot eldre foreldre Organisert krim. jf. MC-bander Rasisme, høyreekstremisme, nynazisme Etnisk diskriminering Foreldre som ikke snakker norsk Analfabetisme og uvitenhet blant foreldre Skolebarn som ikke snakker godt nok norsk Unger som uteblir lenge fra skolen (fordi de er langvarig i foreldrenes hjemland) Vold i oppdragelsen Krigstraumer og posttraumatisk stressydrom Tvangsgifte Kjønnslemlestelse ”Innvandrergjenger” Islamsk ekstremisme og mulig terrorisme

Vold i oppdragelsen (”juling”) Vold i hjemmet (”kv.mishandling”) Barn med alkoholiserte foreldre Seksuelt misbruk av barn –Av små barn –Kobling voksne menn og unge jenter Samspillsproblemer mor og barn Mobbing Ensomhet Fattigdom Dysleksi ADHD Autismespekterdiagnoser (inkl. asperger syndrom) Tourettes syndrom Selvmord Spiseforstyrrelser Inaktivitet og fedme Feilernæring Lammelser Nyresvikt Pusteproblemer Tagging ”Utagerende råning” ”Utagerende snøscooterkjøring” Spilleavhengighet Mobbing på mobiltelefon og internett Seksuelt misbruk av barn og unge formidlet via internett Narkotika –Overdosedødsfall –Prostitusjon –Spredning av smittsomme sykdommer (hepatitt B, HIV/Aids) –Vold mot eldre foreldre Organisert krim. jf. MC-bander Rasisme, høyreekstremisme, nynazisme Etnisk diskriminering Foreldre som ikke snakker norsk Skolebarn som ikke snakker godt nok norsk Analfabetisme og uvitenhet blant foreldre Unger som uteblir lenge fra skolen (fordi de er langvarig i foreldrenes hjemland) Krigstraumer (posttraumatisk stressyndrom) Tvangsgifte Kjønnslemlestelse ”Innvandrergjenger” Islamsk ekstremisme og terrorisme 11

12 Fire drivere i problemekspansjonen –Ressurser –En åpnere verden –Teknologi –Kunnskap og medisinsk vitenskap

13 Aktører som er opptatt av å definere og løfte fram problemer: Fagprofesjoner, Forskere i elendighetsfronten, Departementene, direktoratene, fylkesmennene, Ombudene, Brukerorganisasjoner Lokale og sentrale politikere Media

14 Et viktig bidrag til et godt samfunn Tiltakene bidrar til bedre velferd – –ved at en tar tak i tilstander som reduserer folks livskvalitet og som i enkelte tilfeller kan være invalidiserende fysisk som psykisk En prøver å løse problemer og tilstander slik at barn og unge kan utvikle seg til gavns menneskje En tar tak i problemer som manifisterer seg på lokalsamfunnsnivå (eks. kriminelle miljøer, rasistiske miljøer, alvorlig hillbillysering) og som bidrar til nedsatt livskvalitet for hele lokalsamfunnet eller store grupper innbyggere – og som kanskje også undergraver kommunenes konkurransekraft overfor andre kommuner ift. tilfyttere.

Problemer som varierer Om de i det hele tatt opptrer i den enkelte kommune I hvilket omfang og med hvilken alvorlighet Store kommuner har de fleste – på et eller annet tidspunkt. Enkelte kommuner kan få særskilte problemer som kan kreve mye omtanke og energi –(Ringsaker/Brumunddal, Ø. Eiker, Bjugn,Tana, Kautokeino, Notodden, Østfoldbyene) Variasjon, fluktuasjon, tilfeldigheter…. 15

16 Kommunen har vist ganske god evne til å håndtere dette – fram til nå Kommunene: Mer kompetanse Mer ressurser/større økonomi Problemløsningsevnen har økt Kommunene har vært så flinke og har utviklet et så omfattende apparat, at nesten uansett hvilket problem som oppstår, er det naturlig å peke på kommunen. Men: Veksten i disse oppgavene har overskredet den økonomiske veksten i kommunesektoren Oppgavene løper foran ressurstildelingen

Hvordan har kommunene klart dette? Økt press på førstelinjen Omprioritering på virksomhetsnivå og hos den enkelte ansatte. Kommunene har kunnet flytte ressurser fra et innsatsområde til et annet – gjennom budsjettmessige omprioriteringer I senere år: Gjennom mer bevisst innovasjon. «Jobbe smartere» Kommunene har blitt bedre til tverretatlig samarbeid om problemene. 17