Det integrerte universitetssykehuset i Trondheim

Kortfattet historikk To forhold førte til at et samlet Trondheimsmiljø startet arbeidet med et nytt regionsykehus med universitetsareal integrert Et nedslitt regionsykehus Start av fullstendig medisinerutdanning i Trondheim Sør-Trøndelag fylkeskommune og Staten (HOD og KD) inngikk 1996 avtale om bygging av et integrert universitetssykehus Gjennomføringen har vært en krevende oppgave som har stilt store krav til samordning og samhandling mellom sykehus og universitet – og mange problem skal fremdeles løses.

”Med pasientens perspektiv som ideologi” Nytt regionsykehus Strategi for universitetssykehuset ”Med pasientens perspektiv som ideologi” Nytt regionsykehus bedre kommunikasjon mellom sykehusene Nytt lokalsykehus bedre samhandling mellom 1. og 2. linjetjenesten Nytt universitetssykehus tettere kontakt mellom pasientbehandling, forskning og undervisning Ny organisasjon på pasientens premisser tverrfaglig og mer effektiv Ny bydel kvartalsstruktur bedre kommunikasjon

Pasientperspektivet – viktige følger Faglig samarbeid rundt pasienten – sammenhengende pasientforløp uten flaskehalser Tjenester utføres i senteret - nær pasienten – stadige forflyttinger unngås Desentraliserte sentra – letter orienteringen for pasienter og pårørende  Sengetun – gir mer ro, trygghet og oversikt Enerom – sikrer retten til privatliv under sykdom   

Strategier – Det Medisinske fakultet Den medisinske utvikling går i retning av at basalfag i økende grad kommer til anvendelse i klinikken. Framtidige forskningsaktiviteter forventes i økende grad å være kombinert pasientnær og basalfaglig forskning. Translasjonsforskning blir viktig i framtiden. Nærhet mellom kliniske og basalfaglige miljøer er derfor viktig av mange grunner og representerer en framtidsrettet utvikling.

Prinsipper som er lagt til grunn for organiseringen av NTNU-arealene Forskningsarealene knyttes så nært opp til de kliniske arealene som mulig Basalfag og kliniske fag som har metodefellesskap, samordnes Nærhet mellom sentrale virksomheter prioriteres Undervisning - både teoretisk og klinisk - legges nært de kliniske arealene Sykehusstrukturen, instituttorganiseringen og studieplanen danner grunnlag for fordeling av undervisningsrom. Hvert bygg inneholder grupperom, seminarrom, ferdighets-laboratorier, datasaler og leseareal.

NTNU arealer med broforbindelse i tredje etasje

Nytt universitetssykehus i Trondheim Nøkkeltall Totalt areal ca 194.000 m2 brutto Total kostnad ca 10,6 milliard kr (inkl utstyr sykehus) Hvorav ( ca tall): Byggfase 1 - 91 000 m2 Byggfase 2 - 103 000 m2 (pluss 3 500 m2 skall) NTNU/HiST andel ca 50,000 m2 brutto Kostnad NTNU/HiST ca 2,1 milliard kr (ekskl utstyr)

Arealrammene for NTNU og HiST Romprogrammet for DMF (inkl HiST) er fastlagt av Stortinget til ca 64.000 m2 brutto Programmet er fordelt med 49.500 m2 brutto i det nye universitetssykehuset og ca 14.000 m2 brutto i Medisinsk teknisk forskningssenter. HiST arealene er inkludert i sykehusarealet (ca 5.000 m2). I fase 1 bruker vi opp ca 26.000 m2 brutto slik at det gjenstår å planlegge bruken av ca 24.000 m2 i fase 2.

To eiere - To driftsorganisasjoner Egne areal og felles arealer Eget utstyr - fellesutstyr Eget driftsansvar og budsjett - felles ansvar for bygninger Egne oppgaver og strategi - felles oppgaver og strategi Etablering av det integrerte universitetssykehuset er ingen enkel oppgave men vi er på vei!

Nytt Universitetssykehus i Trondheim Når tas byggene i bruk? LABORATORIE-SENTERET Innflyttet KVINNE-BARN Innflyttet PASIENTHOTELL Innflyttet NEVRO Østfløy aug.2005 Resten juni 2006 BEVEGELSE Mars 2009 Forsyning 2 2008 KUNNSKAP 3.KVARTAL 2013 Framdriftsplan jfr. Lars Abrahamsen HBMN 27.10.04 Riving av høyblokka 2011 GASTRO Juli 2009 AKUTT/HJERTE-LUNGE Juli 2010

Nytt Universitetssykehus i Trondheim Sett fra Byåsen

Nytt Universitetssykehus i Trondheim Sett fra Gløshaugen

St Olavs plass omkranset av de kliniske sentrene