Lokale forhandlingar

Lokale forhandlingar Grunnlaget Lønnspolitisk drøftingsmøte Sentralt utrekna pott Lønnsopplysingar vi har krav på God forhandlingsskikk Fylkesinfo 16 og …. B-rundskriv 5/14 og 6/14 frå KS Rettleiingshefte for lokale forhandlingar på KS-omr. HTA, kap 3, 4 og 5 – Vedlegg 3 Diskusjon og spørsmål undervegs. Vi ventar framleis på fylkesinfo og rettleiingsheftet

Grunnlaget 1 % pr. 1 .juli Leiarar i kap. 4B og 4C bør prioriterast Kompetanse – både i 3.4.2, 4.b. og 4.c (4.A.4) Andre stillingar som ikkje er omfatta av minstelønsjusteringar, t.d. PP-rådgjevarar Lokal lønnspolitikk skal liggje til grunn Frist for ferdigstilling er 1. november Ankefrist er sett til 15. november Leiarar og kompetanse Lokal lønspolitikk I utgangspunktet eit godt oppgjer for alle, eit svært godt oppgjer for relativt store grupper av våre medlemmer

Ferdig utrekna pott? KS har rekna ut lønsmasse, tal stillingar og forhandlingspott til fylkeskommunane/kommunane basert på PAI-registrering pr. 01.12.2013. KS oppmodar medlemmene sine om å bruke dette materialet. Om partane lokalt meiner desse tala ikkje er i samsvar med røynda, bør/skal kommunen be KS om hjelp – tillitsvalde varslar fylkeslaget. (B-rundskriv 06/14) Skil ikkje på kapittel 4B og 4C denne gongen – set fram krav om det lokalt…. Feilrapportering skjer…. Dei utsende tala er det partssemje om sentralt. Det er desse tala som dannar grunnlag for berekningane som vert gjort under dei sentrale forhandlingane. Det er alvorleg om kommunane rapporterar feil. ”Dersom dette resultatet avviker vesentlig fra fylkeskommunens/kommunens egne beregninger, bør partene lokalt likevel bli enige om pott. Det oppfordres i slike tilfeller til dialog med KS på vegne av TBSK for å finne årsak til avvik.” Pott er til slutt eit forhandlingsspørsmål…..

Situasjonen i 2012 Situasjonen i 2012 – KAMPANJE - har resultert i at KS no har sett poenget med å berekne potten sentralt – Eid, Luster, Stryn, Vågsøy, Solund Førde, Flora

Ferdig utrekna pott? Sjekk denne i høve til potten forrige gang. Er det endringar i organisasjonen som kan ha medført auka/minka lønsmasse osv. Om alt er normalt, bør den ligge 7-8 % over nivået i 2012? Gjer den det? Diverre ikkje delt på kapittel 4b og 4c. Be arbeidsgjevar om å dele opp lønsmassen. Om dei ikkje vil, er det noko ekstra arbeid for dykk, men ikkje uoverstigeleg.

Vårt grunnlag

Vårt grunnlag Vår lønsutviling: - Legg merke til styrarassistentar

Vårt grunnlag Kontaktlærartillegg; varierer frå kr 15.000 til 30.800 – snitt på 22.000

Vårt grunnlag Pedleiartillegg/førskulelærartillegg: Askvoll: 57200 (16 årsstige), Hyllestad ligg hakk i hel Luster, Gloppen: kring 13.000 Om vi går for to-pedagogordning, må rekruttering til desse stillingane vere tema i den lokale lønspolitikken???

Lokal lønspolitikk og kompetanseheving

Kompetanse Kompetansetillegg Det vert vanlegvis gitt tillegg pr 15 studiepoeng med kr 5.000. Snittet i kommunane er etter forhandlingane i 2012 slik: 15 studiepoeng 30 studiepoeng 45 studiepoeng 60 studiepoeng 4 956 10 182 14 368 20 048 Det er noko variasjon i godtgjeringa. I Bremanger kommune vert 60 studiepoeng vidareutdanning løna med kr 28.000, medan Gulen kommune godtgjer det same med kr 14.000. Nokre hovudtillitsvalde gjev opp at dette gjeld til og med adjunkt med tilleggsutdanning, medan andre gjev opp at dette gjeld 60 studiepoeng utover adjunkt med tilleggsutdanning. Om lag to tredelar av kommunane har stadfesta kompetansetillegga i dei lønspolitiske planane. Talmaterialet gjev ikkje eit godt nok bilete av korleis tilhøva er mellom kapitla.

Kva har de diskutert allereie? Er skilnadene vi ser i fylket resultat av medviten lønspolitikk, eller berre tilfeldig? Prioriteringar? Utfordringar de vil møte undervegs med tanke på; medlemmene? andre organisasjonar? arbeidsgjevar? Kva har de diskutert allereie?

Lønnspolitisk drøftingsmøte (HTA: Kap. 3.2.1, Vedlegg 3) ”Drøftingene tar utgangspunkt i kommunenes/fylkeskommunens/bedriftens totale situasjon, lokal lønnspolitikk, retningslinjer for lokale forhandlinger (jf. vedlegg 3) og bruk av hovedtariffavtalens forhandlingsbestemmelser. Videre drøfter partenekriterier for lokale lønnstillegg. Arbeidsgjevar har ansvaret for gjennomføringa Det skal førast referat der det framgår om det er semje/usemje. Arbeisgjevar har det absolutte ansvar for at forhandlingane går etter avtaleverket. Referat er viktig – skal nedteiknast semje og usemje – viktig i høve til brot

Lønspolitisk drøftingsmøte …og bruk av hovedtariffavtalens forhandlings-bestemmelser…” 4.A.2 Særskilte forhandlinger 4.A.3 Beholde og rekruttere 4.A.4 Kompetanse. Korleis er dykkar erfaringar med dette? 4.A.2  Særskilte forhandlinger Partene lokalt kan uavhengig av det som er nevnt under pkt. 4.A.1 og 4.A.3, ta opp forhandlinger om omgjøring av stillinger, alternative lønnsplasseringer og/eller annen godtgjøring innenfor Hovedtariffavtalens bestemmelser når det er foretatt betydelige organisatoriske og/eller bemanningsmessige endringer det er skjedd betydelige endringer i en stillings arbeids- og ansvarsområde arbeids- og ansvarsområdet er endret som følge av at arbeidstakeren har fullført kompetansegivende etter- /videreutdanning. Virkningstidspunkt for eventuelt forhandlingsresultat settes til den dato endringen fant sted. Oppnås ikke enighet, gjelder Hovedavtalen del A § 6-2. 4.A.3  Beholde og rekruttere arbeidstakere I de tilfeller det er spesielle problemer med å beholde eller rekruttere kvalifiserte arbeidstakere, vil partene etter forhandlinger kunne inngå avtale om endret lønnsplassering for den enkelte arbeidstaker. Kommer partene ikke til enighet ved forhandlinger, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal da vedtas. 4.A.4  Kompetanse Partene lokalt kan uavhengig av øvrige forhandlingsbestemmelser forhandle om endret lønn når en arbeidstaker har gjennomført relevant etter-/videreutdanning. Kommer partene ikke til enighet ved forhandlinger vedtas arbeidsgivers siste tilbud.

Lønnspolitisk drøftingsmøte (HTA vedl. 3) Erfaringer fra tidligere forhandlinger Forhandlingsforløp Gjensidig informasjon om forhandlingsutvalgenes sammensetning Hvem som omfattes av forhandlingene, herunder forholdet til de uorganiserte Lokal lønnspolitikk og -kriterier. Det skal tilstrebes enighet om kriteriene Tydelighet i prioriteringer og begrunnelser Hvilken statistikk og hvilke lønnsopplysninger arbeidsgiver skal legge frem i forbindelse med forhandlingene Rutiner for informasjon om forhandlingsresultater Ver førebudd – gå gjennom agendaen på førehand! - Kva vil de og kva strategiar vel de for å oppnå dette? Kva alliansar har de? Kva vil det bety å vere likeverdige partar - Retten til å få gjort jobben i arbeidstida - § 3-4: Når tillitsvalde vert innkalla til møte og lokale lønsforhandlingar utanfor vedkommande si arbeidstid, skal det avklarast om dette skal kompenserast med timeløn eller avspasering.

Tillitsvalde sin rett til lønnsopplysningar KS, B-rundskriv 05/14: ”Arbeidsgiver bør sørge for at tallmateriale/lønnsstatistikk gjøres tilgjengelig for partene og utarbeides slik at begge parter skal kunne utarbeide krav og tilbud og på den måten bidra til likeverdighet i forhandlingene.” Offentlighetsloven Personopplysningsloven Likestillingsloven Det einaste som er sensitivt er fagforeiningsmedlemsskap! Offentlighetsloven: Utgangspunktet er at alle opplysningar som inngår i forvaltingas saksdokument, er offentlege. Justisdepartementet har lagt til grunn at lønn og godgjeringar ikkje er taushetsbelagt materiale Personopplysningsloven: Kommunane vil gjerne bruke denne, men lova kan ikkje brukast til å hindre oppfylling av Offentlighetsloven Likestillingsloven: Garanterer den einskilde innsyn i løn i høve til andre i samanliknberre stilingar – tillitsvalde fullt innsyn

Tillitsvalde sin rett til lønnsopplysningar (Utdanningsforbundet: Veileder lokale forh) På det lønnspolitiske drøftingsmøtet skal det legges fram en oversikt over lønnsmassen for de ulike forhandlingskapitlene og pottens størrelse i kapittel 4. I tillegg må det foreligge fullstendig oversikt over kommunens/ fylkeskommunens stillingsstruktur som viser:  Hvilket kapittel stillingene tilhører  Stillingskoder/stillingsbenevnelse  Rapporteringsbenevnelser  Eventuell minstelønn for ulike stillingsgrupper Kjønn, historikk – generell statistikk

Tillitsvalde sin rett til lønnsopplysningar I tillegg må det foreligge en fullstendig oversikt over den enkelte ansattes lønns- og stillingsforhold som inkluderer (absolutt påkrevet merket med *). Ansatt nr. Kjønn* Fødselsdato* Fornavn – etternavn* Ansiennitetsdato* Arbeidsplasskode Stillingsstørrelse* Stillingskode/betegnelse* Lønnskapittel* Grunnlønn i 100 % stilling * Funksjonstillegg* Konsekvenser av sikringsbestemmelser*: Ledere (merknad nr. 5 i innledende merknad for gjennomgående stillinger) Pedagogiske ledere (merknad om at pedagogisk leder skal lokalt avlønnes høyere enn grunnstillingen førskolelærers sentrale minstelønn).

Gjennomføring – god forhandlingsskikk (Vedl. 3) Følgende legges til grunn ved gjennomføring av lokale forhandlinger etter pkt. 4.A.1 dersom partene lokalt ikke blir enige om annet: Partene lokalt nedsetter et beregningsutvalg som fastsetter pottens størrelse for arbeidstakere som er omfattet av forhandlingene etter pkt. 4.A.1. Partene lokalt berammer tidspunkt for oversendelse av krav fra arbeidstakerorganisasjonene til arbeidsgiver. Organisasjonene gis anledning til å begrunne sine krav før arbeidsgiver i felles møte legger fram første tilbud. Berekningsutvalet skal komme til semje Tidsplan som sikrar likeverdige partar…. Krav/tilbud i felles møte

Gjennomføring – god forhandlingsskikk (Vedl. 3) Første tilbud bør gjenspeile krav både fra organisasjonene og arbeidsgiver og ikke omfatte for stor del av den samlede pott. Tilbudet skal omfatte eventuelle tilbud til uorganiserte, angitt på stillingskategori. Organisasjonene argumenterer for sine gjenstående krav før det gis ytterligere tilbud. Organisasjonene gis mulighet til å være oppdatert om tilbud som gis underveis, ved at også påfølgende tilbud presenteres i fellesmøter. Underskriving av protokoller utstår til hele potten er fordelt og organisasjonene har fått oversikt over samlet bruk av potten. Første tilbod – må gjenspegle – ikkje for stor del av potten 50-60 % Første og einaste tilbod til uorganiserte skal komme i første tilbod Alle tilbod i felles møte Ikkje skriv under før ein har full oversikt over resultatet

Samarbeid med andre organisasjonar Søk samarbeid. Det er alltid greitt å avklare posisjonar før ein kjem til forhandlingsbordet. Utdanningsforbundet kan gjerne vere garantisten for eit godt klima – men ikkje til ein kvar pris. Samarbeid med arbeidsgjevar Ikkje få overraskingar ved forhandlingsbordet – avklar posisjonar, men ikkje avslør alt, før de kjem til bordet Få forståing for prioriteringar og krav før forhandlingane – ”teskeiprinsippet”….

Kva er erfaringar har de? Kvar møter de vanskar? Kva strategiar har de for å unngå desse i år?

Endring i lønnssystemet – 2014 - 2015 Lokale tillegg gitt til funksjonar vil flyte oppå ved ansiennitetsopprykk. Når det gjeld lokale tillegg gitt på andre måtar, vil det vere avhengig av kva som er nedfelt i protokollar, lønspolitiske planar osv. Etter 01.05.2015 vil ikkje dette vere eit problem, men partane sentralt må avtale kva som skal skje med lokale tillegg når det vert gjort sentrale justeringar. Protokoll er viktig!

Kapittel 3.4.2 3.4.2 Andre ledere – avlønning Lønn til ledere som i sin stilling innehar et selvstendig delegert budsjett-, økonomi- og personalansvar, fastsettes etter forhandlinger lokalt. Forhandlingene gjennomføres en gang pr. år. Det kan ved forhandlinger avtales at hele eller deler av lønnsfastsettelsen foretas av arbeidsgiver. Virkningsdato for lønnsendringer er 1.5 med mindre partene lokalt kommer til enighet om annen dato for iverksetting. Forhandlinger etter denne bestemmelsen bør gjennomføres i tidsrommet mellom 01.05 og 01.10 hvert år.

Kapittel 3.4.2 Grunnlaget for forhandlingene er blant annet ett eller flere av følgende kriterier: Endret ansvarsområde Oppnådde resultater i forhold til virksomhetens mål Utøvelse av lederskap Betydelige organisatoriske endringer Behov for å beholde kvalifisert arbeidskraft Oppnås ikke enighet, avgjøres tvisten ved lokal nemnd eller pendelvoldgift, jf. Hovedavtalen del A § 6-2. Lønnstvister bør være avgjort innen 2 måneder etter gjennomførte forhandlinger. Bestemmelsen om anke gjelder ikke når det er avtalt at lønnen fastsettes av arbeidsgiver. Kven skal ligge i kap 3, kven skal ligge i kap 4? Akkurat no er det hipp om happ – sentralt anbefalar i dag kap 3 Kva kriterier godtar vi?

Kapittel 3 og 5 Målet må vere at våre medlemmer får minst same lønnsutvikling som i KS-området (ramme 3,34 %). Det skal forhandlast om: Ramme Verknadsdato Fylkeslaget vil stå til teneste i høve til utrekningar og berekningar – eigen kalkulator vil bli utsendt.

Situasjonen i Sogn og Fjordane

Situasjonen i Sogn og Fjordane

Situasjonen i Sogn og Fjordane

Situasjonen i Sogn og Fjordane

Situasjonen i Sogn og Fjordane

Fylkeslaget si rolle Kapittel 3, 4 og 5: Anne Siri, Torill og Sindre fordelar lokallaga mellom seg for oppfølgjing. Berekningskurs måndag 15. september. Lokallaga skal korkje akseptere eller bryte før ein har snakka med ein i fylkeslaget. Hugs! at det skal rapporterast i etterkant.

Grunnlaget 1 % pr. 1 .juli Leiarar i kap. 4B og 4C bør prioriterast Kompetanse – både i 3.4.2, 4.b. og 4.c (4.A.4) Andre stillingar som ikkje er omfatta av minstelønsjusteringar, t.d. PP-rådgjevarar Lokal lønnspolitikk skal liggje til grunn Frist for ferdigstilling er 1. november Ankefrist er sett til 15. november

Lokale forhandlingar Grunnlaget Lønnspolitisk drøftingsmøte Sentralt utrekna pott Lønnsopplysingar vi har krav på God forhandlingsskikk Fylkesinfo 16 og …. B-rundskriv 5/14 og 6/14 frå KS Rettleiingshefte for lokale forhandlingar på KS-omr. HTA, kap 3, 4 og 5 – Vedlegg 3

Spørsmål? Eiga, ”skjult” nettside: - Eiga nettside for Lokale forhandlingar 2014