Forsvarlighetskravet - sett i lys av selvbestemmelse, samtykke og hjelpeplikt Den nasjonale helserettskonferansen 10. og 11. mars 2008 Høgskolen i Lillehammer Advokat Kristel Heyerdahl

Helsepersonelloven § 4 Forsvarlighetskravet    Helsepersonelloven § 4 første ledd    ”Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.”   

Rettslig standard Forsvarlighetskravet stiller krav til at helsepersonell utøver sin virksomhet i samsvar med faglige normer og yrkesetiske regler Rettslig standard; Innholdet vil endre seg over tid med endrede forventninger til ut fra faglig utvikling og endrede verdioppfatninger.

Forsvarlighetsnorm og yrkesetikk Spørsmål om selvbestemmelse, samtykke og hjelpeplikt må drøftes må i relasjon til helsepersonelloven § 4 drøftes ut fra hvilke yrkesetiske krav forsvarlighetsnormen forutsetter.

Krav til samtykke Helserettens krav til samtykke drøftes tradisjonelt med utgangspunkt i pasientrettighetsloven § 4-1 flg., straffelovens bestemmelser om forbud mot integritetskrenkelser og frihetsberøvelse og det forvaltningsrettslige legalitetsprinsippet

Hjelpeplikt Helserettslig hjelpeplikt drøftes tradisjonelt med utgangspunkt i helsepersonelloven § 7 med de modifikasjoner som følger av pasientrettighetsloven § 4-9 samt straffeloven § 242 og § 387

Samtykke og forsvarlighet Samtykke er ikke nok Eksempel: plastisk kirurgi – Helsetilsynets advarsel i klagesak av 8. desember 1993 Eksempel: Alternativ behandling, HPN 2007-77

Helsetilsynets advarsel av 8. desember 1993 Privatpraktiserende spesialist i plastisk kirurgi gjennomførte fettsuging av slank 16 år gammel gutt (som led av spiseforstyrrelse) Helsetilsynet: ”Direktoratet ser svært alvorlig på forhold som avdekker at pasientens ønsker går foran legers overordnede faglige målsettinger og etiske retningslinjer.”

HPN 2007-77 Advarsel til fysioterapeut. Hun mottok pasienter for fysikalsk behandling etter henvisning fra lege, men gikk over til alternativ behandling i form av auraterapi, soneterapi og energibalansering Anførte at pasientene ble informert i forkant av behandlingen og lett kunne avstått Helsepersonellnemnda fant mangler ved informasjonen og samtykke, og uttalte også uavhengig av dette at det forelå brudd på forsvarlighetskravet (ingen dok. effekt, til fortrengsel for tradisjonell behandling)

Samtykke og forsvarlighet 2. Er samtykke nødvendig? Presisering: Samtykke er som hovedregel nødvendig for at behandlingen skal være rettmessig, jf. pasientrettighetsloven § 4-1 og utviklingen i rettspraksis (Rt. 1981 side 728, Rt. 1993 side 1169 og Rt. 1998 side 1538). Men er plikten til å innhente samtykke en del av forsvarlighetsnormen i hpl § 4?

Er samtykke nødvendig for forsvarlighet, forts. Henriette Sinding Aasen synes å legge til grunn at plikten til å innhente samtykke ikke er en det alminnelige forsvarlighetskravet (side 608 og 612) Aslak Syse synes å legge det motsatte til grunn (side 245)

Er samtykke nødvendig for forsvarlighet, forts? Argumenter for å anse plikten til å innhente samtykke som en del av forsvarlighetskravet Faglig og etisk standard Pasienters rett til selvbestemmelse et grunnleggende prinsipp i helselovgivningen og menneskerettighetene Pasienters rett til selvbestemmelse fastslått i helsepersonells yrkesetiske regler Forholdet mellom helsepersonelloven og pasientrettighetsloven generelt Helsepersonelloven § 10 om plikt til å gi informasjon Tidligere legelov § 25 – tredje ledd om pasienters medvirkning

Forsvarlighet og hjelpeplikt Kan forsvarlighetsnormen gi en selvstendig hjemmel for helsehjelp uten pasientens samtykke eller annet rettsgrunnlag? Uenighet i juridisk teori Spørsmålet er ikke så praktisk viktig etter at pasientrettighetsloven kom, se § 4-6 og 4-9 og blir enda mindre praktisk når nytt kapittel 4 A om helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelpen trer i kraft

Til slutt: Borgarting lagmannsretts kjennelse av 15. januar 2008 Pasient på sykehjem fikk medhold i krav om midlertidig forføyning mot Oslo kommune. Slutning: ”Oslo kommune forbys å utføre stell og pleie av A uten hans samtykke.”

Borgarting lagmannsrett, forts. Fra premissene: ”Hvorledes kommunen med utgangspunkt i pliktene etter kommunehelsetjenesteloven § 1-3, jf. § 2-1 sikrer A et faglig forsvalrig nivå av helsehjelp uten å kunne gå frem med tvang, fremstår som en problematisk utfordring som flertallet ikke har grunn til å gå nærmere inn på.”