Jurist og Høgskolelektor Seniorrådgiver (fylkesmannen) Lasse Johnsen

Presentasjon om: "Jurist og Høgskolelektor Seniorrådgiver (fylkesmannen) Lasse Johnsen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Jurist og Høgskolelektor Seniorrådgiver (fylkesmannen) Lasse Johnsen
Kravet om faglig forsvarlighet for helsepersonell og virksomheter i spesialisthelsetjenesten Jurist og Høgskolelektor Seniorrådgiver (fylkesmannen) Lasse Johnsen Kongress sykepleiere med interesse for ortopedi

2 Oversikt Innledning og bakgrunn Generelt om faglig forsvarlighet
Plassering i regelverket Faglig forsvarlighet på individnivå for helsepersonell sykepleiere Viktig – kravets kjerne (koblingen til faget) Faglig forsvarlighet på systemnivå for virksomheter – spesialisthelsetjenesten Viktig – kravet om internkontroll Kongress sykepleiere med interesse for ortopedi

3 Innledning bakgrunn! Dette kravet kom inn i norsk helserett med legeloven av 1980 (legeloven opphevet ) Helt sentralt i helsepersonelloven av 1999 Sentrale bestemmelser i denne loven er § 4 og § 16 – men også resten av kapittel 2, og for så vidt også resten av loven NB: Hovedhensynet bak reglene om autorisasjon, journalføring og taushetsplikt med mer – forsvarlighet Kongress sykepleiere med interesse for ortopedi

4 Helsepersonelloven av 1999
Felles lov for alt helsepersonell – sykepleier, hjelpepleier lege osv. definisjon av helsepersonell i lovens § 3 Formålsbestemmelse § 1 har tre sentrale formål med loven 1. sikkerhet for pasienter, 2. kvalitet og 3. tillit mellom pasienter og helsetjenesten Kirurgisk ortopedi – utbetalt NPE mill Ikke kirurgisk ortopedi utbetalt NPE mill Totalt 2012 NPE mill (statistikk om skader i norsk helsetjeneste) Kongress sykepleiere med interesse for ortopedi

5 Innledning forts. Kravet har et enormt materielt virkeområde
Vil alltid gjelde når helsepersonell yter helsehjelp – eller virksomheter yter helsehjelp Helsehjelp Hpl § 3. 3 ledd Med helsehjelp menes enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål og som utføres av helsepersonell. Kongress sykepleiere med interesse for ortopedi

6 Forsvarlighet et juridiskprinsipp!
Innen helserett kan man godt si at forsvarlighet er et juridisk prinsipp, og ikke bare en eller flere rettsregler (Kjønstad, 2007) NB: Det finnes mange andre prinsipper og rettsregler innen helseretten For eksempel: prinsippet om pasienters autonomi selvbestemmelse Hva når disse prinsippene kolliderer? Hvilket går først? Kongress sykepleiere med interesse for ortopedi

7 Plassering i regelverket !
Helsepersonelloven § 4 (individ) og § 16 virksomhet (system) Spesialisthelsetjensteloven § 2-2 (system) Kommunens helse- og omsorgstjenestelov § 4-1 (system) I det følgende kommer jeg bare sporadisk innom kommunenes helse- og omsorgstjeneste, men samme krav gjelder der! Kongress sykepleiere med interesse for ortopedi

8 Nettressurser - Juss www.lovdata.no – alle norske lover og forskrifter
– tematiske samlinger om helserett, sosialrett og barnevernrett – anbefalers – en del juss, og veldig mye faglig stoff – som kan ha betydning for tolkning av Forsvarlighetskravet Kongress sykepleiere med interesse for ortopedi

9 Faglig forsvarlighet på Individnivå!
Gjelder alltid når helsepersonell yter helsehjelp Stiller faglig krav til kvalitet, standard på den helsehjelpen som ytes alltid Etter mitt syn oftest veldig konkrete og klare krav – men ikke alltid Hvordan finne ut hva som er faglig forsvarlig når loven konkret ikke sier noe mer? Her kommer man til det jeg kaller «kravets kjerne» Kravet har en kjerne, som det er viktig å få tak i Det kommer imidlertid inn veldig mange andre forhold også når man skal ta stilling til hva som er faglig forsvarlig HUSK: kravets enorme materielle virkeområde Kongress sykepleiere med interesse for ortopedi

10 Kravets kjerne! Faglig forsvarlighet er det man i jussen kaller en rettslig standard – innholdet varierer over tid Kravet viser til krav/standarder utenfor selve loven – Hvor finner man disse! Kravene, standardene Jeg bruker å si i FAGET selv – de krav og standarder som ansees som god praksis i FAGET selv – er også Juridisk faglig forsvarlig Ikke mer – ikke mindre ! Kongress sykepleiere med interesse for ortopedi

11 Kravets kjerne forts. Noen krav finner man i lov og forskrifter – men dette er jo forsvinnende lite (helsefag er enormt) Noe er nedfelt i nasjonale faglige veiledere fra helsedirektoratet – dette må være utrykk for hva som er faglig forsvarlig Noe kan finnes i faglig retningslinjer og prosedyrer i sykehus og i anbefalinger fra fagmiljøer Men det meste vil man finne i selve helsefagene Kongress sykepleiere med interesse for ortopedi

12 Kjernen forts. Faget utvikler seg hele tiden
Ny forskning kommer til, gammel forsvinner ut En «ideologi» som evidence based medicine (EBM) får selvfølgelig en sentral betydning Helsepersonell må holde seg oppdatert Arbeidsgiver plikt til oppdatering Faglig uenighet – vil selvfølgelig ikke loven kunne løse (bruke sakkyndige??) Kongress sykepleiere med interesse for ortopedi

13 Faglig forsvarlig 2 - forhold
Kravet sier noe om hvor man ønsker å legge listen – språklig kan man kalle dette «god praksis» Som oftest ligger dette et godt stykke over det man kaller uforsvarlig – på en kvalitetsakse! Men kravet er ikke på det optimale – (Ressurshensyn) «God praksis» danner utgangspunkt når man skal definere grensen mot Uforsvarlig. Jo større avviket er fra god praksis er, desto nærmere kommer man en grense for Uforsvarlighet. Blir avviket stort nok, går man over! Risiko for pasient – sentralt i avviksvurderingen! Kongress sykepleiere med interesse for ortopedi

14 Andre sentrale forhold!
Helsepersonellets kompetanse kvalifikasjoner Tilkalle hjelp dersom man ikke kan yte forsvarlig helsehjelp selv (innrette seg etter komp.) Situasjonen for øvrig (øyeblikkelig hjelp) Bistå ved individuell plan (nytt fra 2012) Omsorgsfull hjelp (hvis dette er noe annet enn forsvarlig helsehjelp) Verdighetsgarantien – kommunens helse og omsorgstjenestelov § 4-1 Kongress sykepleiere med interesse for ortopedi

15 Andre sentrale vurderinger!
Kravet kommer inn i mange sammenhenger! Profesjonsnøytralitet – hvem kan gjøre hva, kompetanse/forsvarlighet Alternativ behandling Over/under ordningsforhold – Nekting arbeidsrett Bruk av medhjelper § 5 – regler om dette NB: alt helsepersonell har et eget selvstendig ansvar – Man har som hovedregel ikke delegert ansvar Kongress sykepleiere med interesse for ortopedi

16 Faglig forsvarlighet på systemnivå!
Virksomhetens ansvar Virksomheten vil si ledelsen i virksomheten, men de ansatte har et medansvar Sammenheng mellom individ og system! Hva er viktigst? Bak hver seng på et sykehuset jobber det 80 personer i dag – (Stig Harthug kvalitetssjef Haukeland) Kongress sykepleiere med interesse for ortopedi

17 Rundskriv IS-5 2013 Nytt rundskriv om spesialisthelsetjenesteloven
IS om spesialisthelsetjenesteloven fra – helsedirektoratet – det heter i veilederen s. 20; Kravet om tilrettelegging for helsepersonellet må ses i sammenheng med helsepersonelloven § 16 og medfører i praksis at virksomheten blant annet skal sørge for tilstrekkelige personalressurser med nødvendige kvalifikasjoner, tilstrekkelig og adekvat utstyr, tydelig fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet, nødvendige instrukser, rutiner og prosedyrer for de ulike oppgavene mv. Kongress sykepleiere med interesse for ortopedi

18 Begrepet forsvarlighet fra veilederen!
Begrepet forsvarlighet er en rettslig standard. Med rettslig standard menes at regelens innhold kan variere over tid. Innholdet i begrepet bestemmes av normer utenfor loven. Forsvarlighetskravet er forankret i anerkjent fagkunnskap, som for eksempel kan komme til uttrykk i faglitteraturen, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer. Innholdet i forsvarlighetskravet endrer seg dermed også i takt med utviklingen av fagkunnskap og endringer i verdioppfatninger. IS s. 19 Kongress sykepleiere med interesse for ortopedi

19 Forsvarlighet system forts!
Dette handler om organisatoriske forhold – bemanning, kompetanse utstyr osv. Det finnes en lenke til – krav i faget her også, men da krav til organisering av virksomheten når dette er et tema i faget. For eksempel gitt anbefalinger i forskning EBM Lover, forskrifter og nasjonale føringer fra Helsedirektoratet Helt avgjørende er også kravet til Internkontroll Kongress sykepleiere med interesse for ortopedi

20 Forskrift om internkontroll!
Forskrift nr 1731: (HOD) Forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten Forskriften kom i 2002, og var inspirert av et organisasjonsutviklingskonsept Total, kvalitetsledelse (TQM) Reguleringen er ikke direkte, men indirekte Stiller krav om hvordan virksomheten skal drive sitt «organisasjonsutviklingsarbeid» - Kongress sykepleiere med interesse for ortopedi

21 PDSA – sirkelen Demingssirkel
William Edwards Demings er en av de sentrale teoretikerne innen TQM. Hans PDSA sirkel er mer eller mindre tatt direkte inn i forskriften jf. § 4 bokstav g; «utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av sosial- og helselovgivningen,» Kongress sykepleiere med interesse for ortopedi

22 Kontinuerlig forbedring!
Begrepet kontinuerlig forbedring er et slags «mantra» innen TQM, og er tatt inn i forskriften jf. formålsbestemmelsen § 1. Det er også stilt krav til å etablere og å drive konkrete forbedringsprosjekter jf. § 4 bokstav a. Kongress sykepleiere med interesse for ortopedi

23 IK-forskriften § 4 bokstav a til h
Internkontroll innebærer at den/de ansvarlige for virksomheten skal: a) beskrive virksomhetens hovedoppgaver og mål, herunder mål for forbedringsarbeidet samt hvordan virksomheten er organisert. Det skal klart fremgå hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt, b) sikre tilgang til aktuelle lover og forskrifter som gjelder for virksomheten, c) sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor det aktuelle fagfeltet samt om virksomhetens internkontroll, d) sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes, Kongress sykepleiere med interesse for ortopedi

24 IK-forskriften § 4 forts.
e) gjøre bruk av erfaringer fra pasienter/tjenestemottakere og pårørende til forbedring av virksomheten, f) skaffe oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav, g) utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av sosial- og helselovgivningen, h) foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i virksomheten. Kongress sykepleiere med interesse for ortopedi

25 Kvalitetsutvalg / pasientsikkerhet
§ 3-4. Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg Helseinstitusjon som omfattes av denne lov, skal opprette kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg som ledd i det systematiske arbeidet institusjonen skal utføre i henhold til § 2-1 a tredje ledd og § 3-4 a. Utvalgene kan uten hinder av taushetsplikt kreve opplysninger som er nødvendige for utførelse av deres arbeid. Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om utvalgenes arbeid, herunder om informasjon til pasienter og om habilitet for utvalgets medlemmer. Endret ved lov 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252). Kongress sykepleiere med interesse for ortopedi

26 Kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet
§ 3-4a. Kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet Enhver som yter helsetjenester etter denne lov, skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om plikten etter første ledd. Tilføyd ved lov 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252). Kongress sykepleiere med interesse for ortopedi