Brukermedvirkning og skreddersøm Ingar Heum

Innhold Skreddersøm Brukermedvirkning Likebehandling Hvordan ivaretar yrkesrettet attføring disse hensynene? Skjønn Hvor går veien videre? Plansjen støttes av modul 1 i Atene

Attføringens plass i arbeids- og velferdspolitikken Sykepenger Ledighet Sosialhjelp Rehabiliering Yrkesrettet attføring Attføring Eksempler i notatfeltet her? Nasjonal handlingsplan for attføring i Norge Arbeid Uføretrygd

Hva er skreddersøm? Løsninger som er tilpasset den enkeltes behov skreddersøm krever kunnskap om den enkeltes forutsetninger, ønsker og interesser - altså brukermedvirkning Utfordringer med skreddersøm: hvordan sikre likebehandling? Ressurskrevende og tidkrevende krever mye kompetanse – både i bredde og dybde Ønsker og behov Dersom kvalifiseringen skal bli vellykket og føre fram til en gjeninntreden i arbeidsmarkedet vil søkerens ønsker og uttrykte motivasjon ofte være avgjørende. Det bør imidlertid normalt kunne forutsettes at et yrke som er nært beslektet med søkerens tidligere yrkesbakgrunn i stor grad vil være i tråd med søkerens ønske dersom dette samtidig er forenlig med vedkommendes begrensinger Helsemessige forutsetninger Et framtidig yrke må være forenlig med søkerens helsemessige hindre. Dette innebærer dels at yrket ikke setter helsemessige krav som vedkommende ikke vil kunne møte, dels at det ikke fører til en forverret helsesituasjon. Tidligere utdanning og praksis Søkerens formal- og realkompetanse danner grunnlag for å vurdere gapet mellom nåsituasjon og ønsket løsning. Det er ønskelig å bygge på den kompetanse søkeren har fra før så langt det er mulig. Evner Et framtidig yrke må være i tråd med søkerens evner. Det må ikke stille krav til søkeren som vedkommende ikke vil være i stand til møte, enten det er av teoretisk eller praktisk art. Muligheter på arbeidsmarkedet For at et arbeid skal anses som høvelig må det være sannsynlig at søkeren på selvstendig grunnlag eller med Aetats bistand vil kunne skaffe seg dette etter fullført kvalifisering. Utsikter til varig arbeidslivstilknytning Det skal tas hensyn til i hvilken grad yrket vil kunne innebære en varig arbeidslivstilknytning. Dette betyr ikke nødvendigvis at det forutsettes at søkeren forblir i det samme yrket i lang tid, men at det åpner for stabile karrieremuligheter på lik linje med andre arbeidstakere innen yrket eller yrkesgruppen. Alder I enkelte tilfeller vil et yrke eller en yrkesretning ikke være høvelig dersom alder vil være et vesentlig hinder for å skaffe seg det ønskede yrket.

Brukermedvirkning Individuell brukermedvirkning - Systemrettet brukermedvirkning Den enkelte må bli hørt - virkemidler og metoder må kunne tilpasses den enkeltes forutsetninger. Gjennom metoder, veiledning og verktøy skal vi sikre forutsigbarhet og kontinuitet i prosessen fram mot den enkeltes mål. En klar brukermedvirkning er en forutsetning for å finne fram til individuelt tilpassede løsninger. Vår utfordring ligger i at beslutningene våre skal forene søkerens ønsker og en optimal ressursutnyttelse. Brukermedvirkning forutsetter at søkeren skal ta ansvar for løsningene ettersom det er søkeren selv som best kjenner sine behov og som kan vurdere hvilke mål som er de rette. En sterk brukermedvirkning vil utfordre ønsket om resultatlikhet og en optimal fordeling av ressursene. Brukeren må definere sine behov innenfor de rammer som er gjeldende, vi må derfor klargjøre disse rammene. Våre beslutninger skal være forutsigbare og skal kunne forklares gjennom de samme rammene.

Likebehandling Fire ulike prinsipper i forvaltningen Likhetsprinsippet Fortjenesteprinsippet Behovsprinsippet Innsatsprinsippet Behovsprinsippet = resultatlikhet Må ta utgangspunkt i den enkeltes nåsituasjon: Dreining fra sykdomsorientering til arbeidsorientering hvor arbeidsevnen er det styrende inngangsvilkåret, ikke diagnosen. Dreining fra målgruppetenkning til individtenkning Eksempler i notatfeltet her? Nasjonal handlingsplan for attføring i Norge

Fordeling av tjenester Både lovverk, økonomi og omgivelser setter rammer som kan påvirker den enkeltes muligheter Valg innenfor kjente rammer – hvilken hylle kan det velges fra? Kommuniserbare rammer – enkelt regelverk, færrest mulig unntaksbestemmelser Skjønnsbaserte rammer – operasjonaliserbare og dynamiske uavhengig tid og sted – hva er tidsuavhengig og stedsuavhengig når målet er arbeid? Eksempler i notatfeltet her? Nasjonal handlingsplan for attføring i Norge

Hva er skjønn? Definisjon: En teknikk for å komme fram til en beslutning i tilfeller hvor lovverk eller andre bestemmelser ikke angir en spesifikk løsning, men kun angir rammene for en slik løsning. Juridisk: En rettslig løsning som ikke umiddelbart følger av hjemmelsgrunnlaget, dvs lov eller forskrift. Dagligtale: Bruk av godt omdømme eller forstand (men i saksbehandlingen skal skjønnet være objektivt). Skjematisk modell, sendt i eget vedlegg, inn her. Definisjon: En teknikk for å komme fram til en beslutning i tilfeller hvor lovverk eller andre bestemmelser ikke angir en spesifikk løsning, men kun angir rammene for en slik løsning. Juridisk: En rettslig løsning som ikke umiddelbart følger av hjemmelsgrunnlaget, dvs lov eller forskrift. Dagligtale: Bruk av godt omdømme eller forstand (men i saksbehandlingen skal skjønnet være objektivt). Skjønnet skal avveie fakta i den enkelte sak opp mot de kriterier som rammene gir.

KRAV – REGEL - RETTIGHET VILKÅR: Vurdere fakta opp mot de enkelte kriterier; foreta vekting FAKTA: Brukermedvirkning forutsetter at søkeren skal ta ansvar for løsningene ettersom det er søkeren selv som best kjenner sine behov og som kan vurdere hvilke mål som er de rette. En sterk brukermedvirkning vil utfordre ønsket om resultatlikhet og en optimal fordeling av ressursene. Brukeren må definere sine behov innenfor de rammer som er gjeldende, vi må derfor klargjøre disse rammene. Våre beslutninger skal være forutsigbare og skal kunne forklares gjennom de samme rammene. KONKLUSJON

Sammenhengen mellom §11-5 og §11-6 Hva skal til for å få attføring? Sammenhengen mellom §11-5 og §11-6 Formål Vilkår Beskrive nåsituasjonen Varig nedsatt inntektsevne eller Vesentlig innskrenket mulighet til å velge yrke eller arbeidsplass Avdekke årsak til nåsituasjon på grunn av sykdom, skade eller lyte Bestemme ønsket Bli i stand til å skaffe seg framtidig situasjon (mål) eller beholde høvelig arbeid Velge virkemidler for å nå målet Tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige Nåsituasjonen er §11-5 - arbeidsevne først - deretter medisinske vilkår Framtidig situasjon er §11-6 - først mål, deretter virkemidler

Tre hovedperspektiver NAV Arbeids- marked Inkludering Forebygging Med NAV vil personer i arbeidsstyrken ha i hovedsak to alternativer for livsopphold: egen arbeidsinntekt eller ytelser fra NAV. NAV viktigste oppgave blir tydelig: flere i lønnet arbeid, færre på stønad fra NAV NAV viktigste samarbeidspartner er arbeidsgiverne – det er her løsningen ligger… Integrering – hjelpe brukerne inn i arbeidslivet og hjelpe arbeidsgivere ved rekruttering Forebygging – hjelpe arbeidstakere i å beholde arbeid og hjelpe arbeidsgivere med å beholde arbeidskraft Aktivisering

Tre hovedperspektiver forts. Forebygging - bistand til personer med et ansettelsesforhold: Forhindre utstøting Arbeidsplassen som arena Understøtte samhandling mellom arbeidsgiver og arbeidstaker Inkludering - bistand til personer uten et ansettelsesforhold: Forhindre utstenging – øke integrering i arbeidslivet Arbeidslivet som arena Øke den enkeltes arbeids- og mestringsevne Aktivisering - bistand til personer utenfor arbeidslivet - Forhindre sosial utstenging – øke deltakelse Øke den enkeltes funksjons- og mestringsevne

Overordnet modell for arbeidsprosesser Bestilling Kartlegging Arbeidsevne- og Funksjonsvurdering Inngangsvilkår ytelser Plan Gjennomføring Evaluering Oppfølging Midlertidige ytelser Varige ytelser Arbeid og deltakelse

Definisjon av arbeidsevne Individets muligheter og begrensninger Omgivelsenes krav og forventninger Arbeidsevne

Arbeidsevne - forebygging Arbeidstakers muligheter og begrensninger Arbeidsplassens krav og forventninger Arbeidsevne Arbeidsoppgaver Ytelseskrav Arbeidsmiljø Reisevei/mobilitet Arbeidsoppgaver Arbeidsmiljø Arbeidskapasitet Helse Livsfase

Arbeidsevne - inkludering Arbeidssøkers muligheter og begrensninger Arbeidsmarkedets krav og forventninger Arbeidsevne Kompetanse Interesser Jobbønsker Helse Lese- og skriveferdigheter Sosiale ferdigheter Jobbsøkingsferdigheter Livsfase Stillingskrav Arbeidsoppgaver Ytelseskrav Arbeidsmiljø Mobilitetskrav

Funksjonsevne – deltakelse/sosial inkludering Brukerens muligheter og begrensninger Omgivelsenes krav og forventninger Funksjonsevne Sosiale ferdigheter Helse Livsfase Boforhold Sosiale nettverk Ytelser Familiesituasjon Nabolag Fritidsmuligheter Fysiske hindringer Fordommer Kostnader Mobilitetskrav

Kartlegging: Eksempel - kopling mellom brukers forutsetninger og krav i arbeidslivet Arbeidssøker Inntektssikring Faglige kvalifikasjoner Sosiale ferdigheter Jobbsøke- ferdigheter Yteevne Arbeid Faglige krav Krav til Personlige egenskaper Rekrutterings- strategi Ytelseskrav Arbeidsgiver

Planer Oppfølgingsplaner (sykemelding) Individuelle oppfølgingsplaner (rehab/Tufs) Handlingsplaner (Aetat) Aktivitetsliste (Aetat) Individuell plan Handlingsplan (sosialtjenesten) NAV-plan

Oppfølging - knekkpunkt Antall brukere 3 mnd Tid

Oppfølging Arbeid Oppfølgingsintensitet Inkludering Forebygging Tid

Utfordringer framover Et enkelt regelverk som i stor grad åpner for skjønn, et regelverk som er dynamisk Kommuniserbart regelverk hvor grensene er forståelige Dreining fra sykdomsfokus til beskrivelse av nåsituasjon – fra tilbudslikhet til resultatlikhet – fra målgruppetenkning til individtenkning Stor grad av brukermedvirkning – kompetanse, metodikk, holdninger Et helhetlig målfokus som ser etter langsiktige resultater