Bevaring av sjøørret i gyrovassdrag Sjøauren – fra rogn til voksen fisk Sunndalen 27-28.03.09 Ketil Skår.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Risiko Sannsynlighetsgradering:1 = Lite sannsynlig (kan inntreffe mindre enn én gang hvert 100. år) 2 = Mindre sannsynlig (kan inntreffe mellom én gang.
Advertisements

Samarbeid mellom barnehage og barneverntjeneste
Hvordan fungerer ulike typer finansieringskilder i urolige tider? Bente A. Landsnes – FNHs årskonferanse.
Hvordan ser norske havner på TBT- problematikken?
Håndtering av problematferd - bruk av konsekvenser
Mestring og forebygging av depresjon
Jakt, fiske og friluftsliv som næring
Markedsutsikter: Begrenset produksjonsvekst og sterk etterspørsel
Konsekvenser av et større oljeutslipp på Mørebankene: et scenario
E-handel.
Kultivering av Gytebekker
Hvordan forebygge overtette fiskebestander?
Høring om fiskeforskrifter-laks  Hva skal vi uttale oss om?  Fiskeforskrifter som gjelder elvene(frist 15 januar)‏  Fiskeforskrifter som.
BYGGESAKSBEHANDLINGEN -fra den høye himmel til den dypeste fortapelse.
Utredning av konsekvenser av fiskeri i området Lofoten - Barentshavet Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet.
Kommunal- og samfunnsøkonomiske effekter av boligsosial politikk Husbanken 22. Juni 2011 Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning.
University of Tromsø – Faculty of Medicine uit.no NAFKAM Når pasienten beveger seg ut i det alternative, hva da…? Vinjar Fønnebø Professor NAFKAM, Universitetet.
Bevaring av fiskebestander ved rotenonbehandling i Skibotnregionen Håvard Lo, Veterinærinstituttet, Seksjon for Miljø- og smittetiltak.
Mattilsynets oppgaver og ansvar
TRYVANN VINTERPARK ER DET PLASS TIL ILDSJELER I NORGE?
Økt satsing på felles markedstiltak? Trond Davidsen, 2. mars 2006.
IKP – basert på risiko- og sårbarhetsvurderinger i egen virksomhet
Insekticider - toksikologi
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
Medieanalyser Helse Midt- Norge Oppsummering
Samarbeidsprosjekt Svømmeaksjonen..  GjensidigeStiftelsen er en uavhengig stiftelse, som har som formål å tildele midler som gagner Trygghet og Helse.
Hvordan få en økonomisk dimensjon på investeringens godhet? Svein Sandbakken Temadag 6. Mai 2010.
© EL & IT forbundet, tirsdag, 15. juli 2014 Lysbilde nr.: 1.
Varmere klima – helseutfordringer ved oppdrett av fisk
Kommunal- og samfunnsøkonomiske effekter av boligsosial politikk Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning.
Bærekraftig utvikling - forskerspiren
NINA prosjekter 2012 Jon Museth, NINA Lillehammer.
Kapittel IV Fremmede organismer Kartlegging, hva er viktig?
Prosjekt Laks og Næringsutvikling i Kragerøvassdraget Ole Erik Elsrud.
Handlingsplan – forslag til tiltak mot Pankreassjukdom (Pancreas Disease – PD) Paul Negård. Seksjon fisk og sjømat.
Rømt oppdrettslaks – hvilke konsekvenser får dette i fremtiden for laksefiske i elv og sjø?
Seminar Dagkirurgi i Norge 7 februar 2014: Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi Tor Iversen.
Farlig avfall 2010 Nye krav til farlig avfallsbransjen og andre viktige budskap til de frammøtte 14. September 2010 Rica Nidelven Hotel i Trondheim Harald.
Akvakultur og ny teknologi Florø 24 og
Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring
Økonomisk utvikling Regnskap 2008 Kommuneprop Langtidsvirkninger omlegging IS.
CAKE session no. 9 SAFEtalk Vårt nye sikkerhetsverktøy.
HEALTH ECONOMICS BERGEN Legefaglig prioritert rett til behandling Erfaringer fra Norge Oddvar Kaarbøe Universitetet i Bergen Helseøkonomi Bergen.
Dialog + omforent kunnskap = bedre lakseforvaltning «Til laks åt alle kan ingen gjera» -Eller kan vi det?
Status for vill anadrom laksefisk i Skjerstadfjorden
Nytt fra forvaltningen
Stamfiskkontrollen for laks
Gyrodactylus salaris i Ranelva Vurdering av situasjonen nå og soneforskrift Konferanse i Rana rådhus Ivar Hellesnes, veterinær/seniorrådgiver.
Arbeidsmiljøet angår alle. Bra for både deg og din bedrift. Samarbeid, ledelse og medvirkning Hva kan ESENER fortelle om om arbeidsgivers ledelse og arbeidstakers.
Et samarbeid mellom Numedalslågen Forvaltningslag, Lågens Framtid, Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet og Vestfold Fylkeskommune.
Blir Vefsnaregionen noen gang friskmeldt Jarle Steinkjer, Miljødirektoratet.
Tidlig innsats Hva er det og hvilke utfordringer innebærer det? TI-konferansen
Bjørn Brodtkorb Vefsnlaks. Selskapet ble stiftet i 1992 Formål: Ta vare på laks- og sjøørretstammen i Vefsna og Fusta Legge til rette for fiske. Drive.
VEFSNAKONFERANSEN 2016 Vefsna - en fantastisk viktig faktor for å berge villaksen Vefsna - en fantastisk mulighet for næringsutvikling, rekreasjon og tilbud.
Økonomiske systemer En markedsøkonomi er en økonomi der bedriftene bestemmer hva de vil produsere, produksjonen selges til forbrukerne, og forbrukerne.
1 Genetisk veiledning Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU.
Fremtidens fiskeforvaltning Om å stå på egne bein etter reetableringen.
Vefsnaprosjektene og trappene i Vefsna Thomas Bjørnå, MON KF.
Driva elv – fangstoppgaver og skjellprøver i 2006 Foreløpige resultater NTNU Vitenskapsmuseet.
Darwins oppfatning Linnés oppfatning.
Vill laksefisk i Sognefjorden
Metodevurdering for registrering av rømt oppdrettslaks – tellinger, andeler og årsprosent Anders Løland Assisterende forskningssjef Miljøseminar 2017,
Livssyklus til laks og sjøørret
Les dette Powerpointmalen inneholder 3 forskjellige tittel-ark som du kan velge mellom. I tillegg kan du velge lys eller mørk utgave. Standard 5 bilder.
Er svart økonomi en trussel mot velferdsstaten?
Pukkellaks (Onchorynchus gorbuscha)
Årsmøtet KAF mars 2013 Cato Lyngøy Styreleder Vossolauget
Kan oppdrettsnæringa bli en framtidsnæring?
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, forvaltning etter gytebestandsmål og underveisvurdering av lakseinnsiget i 2018 Peder Fiske Takk til Vitenskapsrådet.
Utskrift av presentasjonen:

Bevaring av sjøørret i gyrovassdrag Sjøauren – fra rogn til voksen fisk Sunndalen Ketil Skår

Disposisjon Utgangspunkt Aktuelle strategier Genbank eller oppflytting? Strategi for Driva?

Utgangspunkt Veterinærinstituttet gjennomfører tiltak mot Gs på oppdrag av Direktoratet for naturforvaltning Fylkesmannen er tiltakshaver Mål: ●De tiltakene vi gjennomfører skal kun ha midlertidige effekter på andre bestander enn Gs ●De kompensatoriske tiltakene vi gjennomfører skal ikke påvirke sannsynligheten for å lykkes med behandlingene negativt ●Involvering av lokale: det gir eierskap, motivasjon, og tilgang på masse lokal kunnskap

Aktuelle bevaringsstrategier Behandlingstidspunkt 1 Behandlingstidspunkt 2 Oppbevaring av fisk i sjø Kultivering Flytting av fisk ovenfor sperrer Genbankkonseptet Hvilke vi benytter avhenger av situasjonen i det enkelte vassdrag. Kombinasjoner er aktuelt.

Behandlingstidspunkt 1 Konsept: behandlingstidspunkt legges til tidsrom der kun en liten andelen av sjøørretbestanden står på elva Mål: gjennomføre behandlinger uten vesentlig effekt på totalbestanden Gjennomførbarhet: varierer, dette er gjennomført i Leirelva i Vefsn for å unngå at smitte skulle spres opp til Storvatnet Styrke: lav kostnad, enkelt Svakhet: vil kunne gå ut over sannsynligheten for å lykkes, sårbart hvis behov for gjentatt behandling

Behandlingstidspunkt 2 Konsept: behandlingstidspunkt legges til rett før gyting Mål: stryke et stort antall fisk Gjennomførbarhet: varierer, ble gjennomført på laks og sjøørret i Røssåga med hell Styrke: lav kostnad, enkelt, stort antall fisk Svakhet: sårbart hvis behov for gjentatt behandling

Oppbevaring av sjøørret i sjø Konsept: oppfisking i forkant av behandling, oppbevaring i sjø med høy salinitet under behandling Mål: redusere mengden sjøørret i vassdraget under behandlingen, sikre stamfisk på elva etter behandling Gjennomførbarhet: god, merd eller brønnbåt Styrke: enkelt, rimelig, stort antall, involverer lokale Svakhet: krever stor innsats på innfanging, helst gode fangstanordninger i fbm trapper/sperrer, sårbart for sabotasje

Kultivering (utsetting av rogn eller fisk) Konsept: styrke bestander ved å sette ut ovenfor strekning som skal behandles Mål: la ungfisk overleve behandlingen Gjennomførbarhet: god, forutsetter vanligvis anlegg Styrke: enkelt, involverer lokale, Svakhet: arbeidskrevende, smoltutsett lite hensiktsmessig(?), lang anleggsfase gir domestisering, lavere antall stamfisk enn andre alternativer

Flytting av sjøørret ovenfor sperrer Konsept: la fisken gyte naturlig i områder ovenfor strekning som skal behandles,(sperre laks, lar sjøørreten gå naturlig) Mål: sikre genetikk ved rekruttering av ungfisk av flere årsklasser og stort antall ovenfor behandlet strekning Gjennomførbarhet: god hvis en har gode strekninger ovenfor vandringshinder og min 2 år før behandling Styrke: rimelig totalkostnad, involverer lokale, sikkert, naturlig, forutsetter gode fangstinnretninger, tillater et stort antall stamfisk Svakhet: må planlegges i god til for fullgod effekt, forutsetter god håndtering og lojalitet i fht konseptet, noe av fisken går ned

Noen tall fra bevaring Vefsn – pilot 2008 VassdragGodkjentHybrid Vefsa3292 Fusta2972 Drevja2642 Saltbehandling 2 x 33% 0 i 30 min, el 1 x 60 min Gentest for å avsløre hybrider Individmerking

Genbank for vill laks Desinfisert øyerogn

Genbank Konsept: stamfiskhold med full kontroll på sykdom og genetikk Mål: bevare genetisk variasjon over tid, oppformere et representativt utvalg av gener og sette de tilbake gjentatte ganger for å sikre at de overlever Gjennomførbarhet: god, hvis en har >4 år i forkant Styrke: kan ivareta populasjoner over lang tid, ideelt i fht sykdom og genetikk, sikrer store volum, tilpasningsmuligheter, robust Svakhet: Kostbart, forutsetter bra anlegg med bra vannkilde, anleggsfase gir domestisering

Genbank eller oppflytting av sjøørret? Normalt er det svært lite laks og mye sjøørret i ei gyroelv? Laksen er vert for gyro, ikke sjøørret Flytting er å foretrekke når antall individer er stort (økonomisk og genetisk) og arten ikke fungerer som vert Genbank er å foretrekke ved fåtallige bestander og når arten er vert Etter en evt mislykket behandling kan genbank være en aktuell strategi

Hvilken strategi bør velges i Driva? Kartlegging av sjøørretbestanden - DNA Lage en plan for bevaringsarbeidet i samarbeid med lokale krefter i løpet av 2009 Hvilke strategier som velges er avhengig av  resultatene fra kartleggingen  økonomi  muligheter innen regionen Regionen har flere kultiveringsanlegg, genbankanlegg, sperre med fangstmuligheter kommer, lang strekning ovenfor hinder, god salinitet i sjø…

Konklusjon Vi har metoder og erfaring som kan brukes Involvering av lokale er avgjørende Alt ligger til rette for et godt bevaringsarbeid for sjøørreten i Driva

Takk for invitasjonen og takk for oppmerksomheten!