Nevrolog Ole-Petter Dahl Vannlatingsplager Nevrolog Ole-Petter Dahl

Vannlatingsplager Å gå på toalettet og late vannet er en komplisert sak. Å få tømt blæra er viktig. Mangelfull tømming disponerer for: Kroniske infeksjoner med resistensutvikling. Refluks med fare for nyreskader. Utvikling av blærestein. Lekkasjeplager og svært hyppig vannlating, er sosialt invalidiserende. Det finnes en rekke u.s. som bekrefter at dette gir tydelig redusert livskvalitet.

Vannlatingsplager Innervasjonen av blæra er innviklet. Det sympatiske system: Involuntært. Kommer fra Th 10-L2. Lukker blæren gjennom den indre sfinktermuskelen. Det virker hemmende på detrusormuskelen. Dette tillater blæra å fylles.

Vannlatingsplager Det parasympatiske system: Involuntært. Under oppfylling, hemmes parasympatiske nerver. Afferente nerver registrer full blære. Går opp til hjernen. Hemmer sympatisk aktivitet. Stimulerer detrusor. Hemmer indre sphinkter.

Vannlatingsplager Det voluntære system. Når blæra er full, unngår man ufrivillig tømming gjennom motoriske nerver fra S2-S4 som går til den eksterne sfinkter. Er også aktiv under fylling av blæra. Ved vannlating, må den eksterne sfinkter aktivt slappes av for at vannlatingen skal fungere. Smertetilstander gjør avslappingen vanskelig og retensjon oppstår. Aktiv tømming kan hjelpes med bruk av bukpressen.

Vannlatingsplager Ved siden av det sakrale senter for blærekontroll, har man også et i hjernestammen som styrer det involuntære. Diverse steder i hjernen er involvert i den bevisste delen, men først og fremst frontallappen.

Vannlatingsplager

Vannlatingsplager

Vannlatingsplager Man skjønner at med et slikt komplisert system, er det lett å få vannlatingsplager. Ved ryggmargsskader, mangler hemmende baner og man får en ukontrollert blære, en refleksblære. Ved hjerneskade, vil den voluntære delen bli rammet, og blæren ”lever sitt eget liv”. Ved skade av det perifere nervesystem, vil blæren lammes.

Vannlatingsplager Vannlatingsplagene kan deles i: Retensjon: Manglende evne til å tømme blæra. Inkontinens: Stessinkontinens: Lekkasje i forbindelse med hosting, hopping og lignende. Urgeinkontinens: Plutselig vannlatningstrang med lekkasje. Enten noen dråper eller ev. full blæretømming. Detrusor-sphinkter-dyssynergi. Lukkemusklene åpner seg ikke samtidig med at detrusor trekker seg sammen.

Vannlatingsplager Ved Parkinsons sykdom, er vannlatingsplager vanlig. Ved Parkinsons sykdom, rammes det autonome system. Som oftest er det urge-plager, men retensjon kan forekomme. Dyssynergi kan oppstå ved avansert Parkinson. Ved MS er det svært ofte vannlatingsplager. Dette skyldes først og fremst ryggmargsskader. Oftest er nok urge og hyppig vannlatning, men dyssynergi er hyppig og noen får en total inkontinens.

Vannlatingsplager Ved normaltrykkshydrocefalus (NPH), er inkontinens et av kriteriene for diagnosen. Man vet ikke helt sikkert, men man tror det er en agnosi for vannlating. Pas. kjenner vannlating, men tolker ikke signalene riktig, og går derfor ikke på toalettet.

Vannlatingsplager Det kan være vanskelig ut i fra anamnesen alene å vurdere hvilken type vannlatingsplage pas. har. Ved hyppig vannlating, kan det dreie seg om en hyperaktiv blære, blære med liten kapasitet, eller en blære som er nesten full og har derfor liten ekstra kapasitet. For nærmere kartlegging er en urodynamisk u.s. svært nyttig.

Vannlatingsplager Stressinkontinens: Trening av bekkenmusklene. Operasjon med «oppheising» av blæra. Man endrer vinkelen mellom urinrør og blære og oppretter lukkefunksjonen.

Vannlatingsplager Dyssynergi: Skyldes manglende samspill mellom tømmemuskelen i blæra og sfinkter. Urge-symptomer med kun skvetting. Fare for refluks til nyrene med nyreskade til følge. Urodynamisk u.s. vil som regel avsløre resturin. Beh: RIK.

Vannlatingsplager Urge-symptomer, uten og med inkontinens. Skyldes en overaktiv blære. Hyppig vannlatning. Ofte plutselig trang. Er man dårlig til bens, kan man bli for sen til å nå toalettet.

Vannlatingsplager Urge-problemer: Blærehemmere. Blokkerer reseptorer i blæreveggen slik at den slapper mer av og ukontrollerte kontraksjoner hemmes. Kentera, Detrusitol, Toviaz, Vesicare, Emselex, Betmiga. Obs. fare for retensjon. Noen bruker det ved behov ved lengre reiser, kinobesøk og lignende. 50 % slutter med regelmessig bruk etter 1 år. Effekten taper seg og munntørrhet er ubehagelig.

Vannlatingsplager Botox-behandling. Via cystoskop settes flere små doser Botox i blæreveggen. Hemmer irreversibelt nerveforsyningen til blæreveggen. Må gjentas etter 6-12 mndr. I Norge settes 200 MU hver gang. Det medfører lammelse og pas. må forberedes på RIK. I utlandet settes 100 MU og da er det få som trenger RIK. Muligens krever forskjellige tilstander forskjellige doser. Hittil brukes Botox i Norge kun ved MS. Det er få drop-outs, og min erfaring er at pas. er meget godt fornøyde med botox-behandlingen.

Vannlatingsplager Urge med betydelig inkontinens. Anleggelse av Brickerblære. Et tynntarmsegment lages som urinreservoar. Urinlederne føres dit. Pas. Får en urostomi med urinpose. Brukes sjeldnere nå etter at Botox kom. Permanent suprapubisk kateter. Brukes også ved konstant inkontinens. Menn kan få uridom.

Vannlatingsplager Inkontinens. Det siste er nevromodulering. Man implanterer elektroder intraspinalt sakralt. Disse kobles til en liten pacemaker som plasseres bak på ryggen. Det gis kontinuerlig små strømstøt som nervestimulering. Brukes mot både urinlekkasje og avføringsinkontinens, ved retensjon og overaktiv blære. Foreløpig gjøres det ikke i Trondheim.