Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Avtalelisensers fortreffeligheter og fortredeligheter Nordisk konferanse om opphavsrett på billedområdet,

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Personopplysningsloven: -innhold, styrker og svakheter
Advertisements

Dataspill i bibliotek Anders Futtrup
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Hvem styrer i kommunen?.
Den digitale allemannsretten
Opphavsrett til åndsverk 12. mai 1961
Arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser
Presentasjon av juridisk utredning.  Utrede juridiske problemstillinger knyttet til eierskap til katalogdata ◦ eksisterende forretningsmodeller og.
1 Noen utfordringer for fagbevegelsen – særlig i instituttsektoren Espen Løken, Fafo Innledning for NTL Forskningsinstituttene 24. september 2008.
Forskerskoler – nøkkelen til en bedre PhD-utdanning?
Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Forelesninger H-08 Dag 7: Oversikt over enerettsbeføyelsene og avgrensning av dem. Grensen mellom offentlig.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER -ENERETTENES.
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
Kurs i forvaltningsrett
Forelesninger H-08 Dag 3: Vilkår for vern av åndsverk
Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Forelesninger H-08 Dag 4: Vilkår for vern etter åvl. kap. 5. Rettighetssubjekter Professor dr. juris Ole-Andreas.
Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Forelesninger H-08 Dag 7 og 8: Eksemplarretten og fremføringsretten Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
Tilpasset opplæring og spesialundervisning
Sentrale arbeidstidbestemmelser – Aml kap 10
Hovedtariffavtalens bestemmelser om arbeidstid
Bakgrunn Kunnskapsdepartementet (KD) ba i brev av til universiteter og høyskoler om at det innen utgangen av 2009 var utviklet løsninger for,
Side 1 Personvern og individets sikkerhet i den virtuelle verden.
Opphavsrett til åndsverk 12. mai 1961
Åpning av gjeldsordning Geiranger 2010
SFS Nytt pkt. 3.2 og videre prosess
Offentlighet og partsinnsyn
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - NÆRSTÅENDE.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER -IDEELLE.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER -LÅNEREGLENE.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER -HVA INNEBÆRER.
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Interesseavveining Opphavsmannens interesse i vern Allmennhetens.
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Open Access – opphavsrett, forretningsmodeller, lisenser Professor.
Fleksibel arbeidstid Didrik Tårnesvik, juridisk rådgiver, Personalavdelingen.
Oversikt over personopplysningslovens bestemmelser om fjernsynsovervåking Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Forelesninger H-09 Dag 8: Sitatrett, rettighetsoverdragelse og rettighetshåndheving Professor dr. juris.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT - HVA INNEBÆRER OPPHAVSRETTSBESKYTTELSEN.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - NÆRSTÅENDE.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - DIVERSE.
Forelesninger i Opphavsrett Disp. punkt 13, 14, 19 og 20 Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
Oversiktsforelesninger 1
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Rettigheter til programmer Informasjonsrett.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT - ENERETTENES AVGRENSNING (LÅNEREGLENE)
Opphavsrett for litteraturstudenter – Del 1: Rett og opphavsrett
Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Forelesninger H-09 Dag 4 og 5: Vernets rekkevidde Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - NÆRSTÅENDE.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT -OFFENTLIGGJØRING/UTGIVELSE.
Diskusjon av mulig fremtidig regulering av biometri i Norge Dag Wiese Schartum, AFIN.
Personvern og opphavsrett A03 – V2005 fagenhet for IKT v/ Vibeke Bjarnø & Roar Sørensen.
Arbeidslivet under press Høyre, Fremskrittspartiets, Venstre og KrFs endringer av arbeidsmiljøloven.
Hva er et åndsverk? Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven). § 1. Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket. Med åndsverk forståes.
Forelesninger i Opphavsrett Disp. pkt Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
Oversikt over personopplysningslovens bestemmelser om fjernsynsovervåking Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Forelesninger H-09 Dag 1: Emnet for opphavsretten. Forholdet til andre immaterialrettigheter. Rettskilder.
Arkivmateriale på nett – med rettighetene klarert Det 7. norske arkivmøte 5. april 2016 Yngve Slettholm, adm. direktør, Kopinor.
Opphavsrett for oversettere Adv. Hans Marius Graasvold Advokatene Graasvold & Stenvaag AS.
Loven som rettskilde Dag Wiese Schartum.
Opphavsmannens beføyelser
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Privatkopiering Kompensasjon for lovlig kopiering av åndsverk
HMS-kort i Byggenæringen
Nærstående rettigheter
RINF 1200 Opphavsrett m.m..
Forelesninger i Opphavsrett Disposisjon punkt 6-7
Rettskilder til fots - Innledning
Opphavsmannens beføyelser (opphavsrettens innold)
Opphavsrett for litteraturstudenter – Del 1: Rett og opphavsrett
Personvern Kommersiell bruk av personopplysninger
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Rettskilder til fots - Innledning
Utskrift av presentasjonen:

Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Avtalelisensers fortreffeligheter og fortredeligheter Nordisk konferanse om opphavsrett på billedområdet, 11. november 2010 Professor Ole-Andreas Rognstad

Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett ”Avtalelisensmodellen” Nordisk modell for rettighetsklarering uten samtykke fra alle rettighetshavere –Nok med samtykke fra representativ rettighetshaverorganisasjon –”Utsidevirkning” Tradisjonelt gode erfaringer med modellen i Norden Godt tilpasset nye problemer: Gir en løsning for ”hitteverk” (orphan works). Bokhylla.no Økt internasjonal oppmerksomhet –Muligheter for å ”eksportere” løsningen til andre land –Pdas.: Løsningen blir i langt større grad enn før gjenstand for granskning

Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett

Modeller for avtalelisens Grunnelement –Avtale rettighetshaverorganisasjon/brukere med ”utsidevirkning” –Krav om representativitet Tradisjonelt: To hovedmodeller –”Kringkastingsmodellen”: ”Opt out” og individuelt vederlag –Nyere modell: Ingen ”opt out” + frihet for organisasjon til å bestemme vederlagsfordelingen –Men mulighet for ulike varianter Tradisjonelt: Saklig avgrensede avtalelisenser ”Nyvinning”: Generell avtalelisens –Dansk OHL § 50 stk. 2 –Svensk forslag (SOU 2010: 24 s. 272 flg.)

Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Oversikt over dagens avtalelisenser Kringkasting, videresending og kringkastingsarkiv Fotokopiering og digital eksemplarfremstilling i undervisning og institusjoner/virksomheter Eksemplarfremstilling i biblioteker mv. Opptak for funksjonshemmede Danmark (og forslag i Sverige): Generell avtalelisens

Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Avtalelisensens natur Grunnproblem: Innebærer avtalelisens en avgrensning/unntak fra eneretten? Retorisk/politisk tilnærming: Avtalelisens er rettighetsklarering, ikke rettighetsavgrensning/unntak –Overskriften til åndsverkloven kap. 2 Juridisk tilnærming: ”Utsidevirkningen” skjer uten grunnlag i privatautonome disposisjoner. Derfor en rettighetsavgrensning/ ”unntak”. Tvangselementer –Gjelder også for ”opt out-lisenser” Men skiller seg fra ordinære tvangslisenser på mange punkter

Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Avtalelisensens ”nøkkel”: Represenativitetskravet ”Avtale må … inngås av organisasjon som på området representerer en vesentlig del av opphavsmennene til verk som brukes i Norge” –Norsk åndsverklov § 38a ”Vesentlig del” –Ikke krav om flertall. Nok at det er en ”flerhet” ”På området” –Nok med vesentlig representasjon på det aktuelle bruksområdet; ikke krav om vesentlig representasjon for hver rettighetskategori Representasjonskravet gjelder bare opprinnelige opphavsmenn, ikke erververe eller arvinger

Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Noen problempunkter (i) Praktiseringen av representativitetskravet –Jo lavere faktisk representativitet, desto større legitimitetsproblem (ii) Manglende muligheter for ”opt out” (iii) Manglende individuell vederlagsbetaling (iv) Hvis kollektive ordninger: Hvem nyter godt av ordningene?

Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Utfordringer for avtalelisensen i et internasjonalt perspektiv (i) Hvordan kompenseres utenlandske rettighetshavere for bruk i Norge? (ii) Hva skal til for å gi avtalelisensen virkning utenfor Norge? (iii) Bør avtalelisensmodellen ”eksporteres” til land utenfor Norden?

Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Oppsummering Avtalelisensen har fungert godt som klareringsmodell i Norden Når den eksponeres utenfor Norden: Viktig å være bevisst på trekk som kan svekke dens legitimitet Skille mellom avtalelisens for klareringsmodell for innenlands bruk og avtalelisens som grunnlag for pan-europeisk bruk –Noen ekstra utfordringer