Hva er et åndsverk? Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven). § 1. Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket. Med åndsverk forståes.

Presentasjon om: "Hva er et åndsverk? Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven). § 1. Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket. Med åndsverk forståes."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva er et åndsverk? Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven). § 1. Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket. Med åndsverk forståes i denne lov litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform

2 Hva er et åndsverk? Torvund (2013): Åndsverk er det som omfattes av opphavsretten. Kriteriene for hva som kan være åndsverk bestemmer minstekravet for opphavsrettslig vern. Kriteriene bestemmer også hvor langt vernet rekker. Åndsverk er ikke et estetisk begrep, og gir ikke uttrykk for kunstneriske eller andre kvaliteter. Det finnes også kunst som ikke er åndsverk. Et åndsverk må være skapt. En oppdagelse vernes ikke. Hva er kunst? Duchamps Fountain (pissoar på et bord) 1917. 2

3 Verkshøyde Torvund (2013) For at noe skal være opphavsrettslig vernet, må det være resultat av et minimum av skapende innsats. Noen dunk på pianoet, eller en film fra overvåkningskamera er ikke vernet. Desto mer originalt et verk er, desto sterkere er vernet («vernesonen» er større). Digital ferdighet (2015) Alle litterære og kunstneriske verk er åndsverk, så lenge de oppstår som et resultat av at noen mennesker har gjort en skapende innsats. Åndsverk kan nemlig ikke lages av automatiske maskiner, og det handler ikke om vurderinger av kvalitet. Er dette et åndsverk? 3

4 Verkshøyde Digital ferdighet: Opphavsrett er alltid knyttet til mennesker. Den som skriver et lite dikt, selv om dette diktet kan være utrolig dårlig, vil alltid ha opphavsrett til dette. En datarobot, som setter sammen en tekst på grunnlag av automatiserte rutiner, vil derimot ikke ha opphavsrett. De to tekstene kan faktisk være helt like. Delrett.no: Opphavsretten beskytter resultatet av en skapende innsats, som innholdet i en bok, musikkstykket eller arkitektens tegninger. Ideene bak verket, kunnskap og fakta vernes ikke. Opphavsretten oppstår automatisk i det verket er skapt, det må ikke registreres noe sted. Kopinor: Åndsverkloven gir bare beskyttelse for den konkrete utformingen av et verk. Ideer og nyheter er i seg selv aldri vernet etter åndsverkloven. 4

5 Vernetid Delrett.no: Vernetid er den tiden rettighetene til et kunstverk, et dikt, en film, fremføring av en sang osv. er vernet. Etter uløpet av vernetiden er det fritt frem å bruke og kopiere verket eller fremføringen for alle, uten å måtte be rettighetshaveren om lov eller betale for bruken. Selv om vernetiden er utløpt, har opphavsmannen krav på å bli navngitt. Det er også noen grenser for hvordan verket kan brukes - det skal ikke brukes på en krenkende måte ("klassikervernet"). Vernetiden varierer etter hvilke rettigheter som gjelder: - Åndsverk er vernet i 70 år etter opphavsmannens død. Hvis flere opphavsmenn er vernetiden 70 år etter lengstlevendes død. - Utøvende kunst og opptak av dette; lydopptak, film, kringkasting, er vernet i 50 år etter framføring/opptak. - Fotografier som ikke er åndsverk er vernet i 15 år etter fotografens død, men minst 50 år etter at bildet ble tatt. F.eks familiebilder? - Kataloger og databaser er vernet i 15 år etter offentliggjøring 5

6 Vernetid Store norske leksikon: Opphavsretten er imidlertid ikke evigvarende. Vernetiden for norske verk og verk fra EØS-land er som hovedregel 70 år etter utløpet av opphavsmannens dødsår. De fleste andre land har kortere vernetid – oftest 50 år etter utløpet av dødsåret – og hvis verkets hjemland har en vernetid som er kortere enn 70 år, forkortes vernetiden for det også i Norge (rule of the shorter term) 6

7 Bernkonvensjonen Om vern av litterære og kunstneriske verk. Underskrevet første gang 9. sept. 1886. Revidert seinest i Paris i 1971. 168 land signert Bernkonvensjonens hovedprinsipp er at verk som er hjemmehørende i et unionsland, i ethvert annet unionsland skal ha den samme beskyttelse som dette annet land gir sine egne borgeres verk (prinsippet om nasjonal behandling). Norske verk vernes derfor i Frankrike helt på linje med franske verk, og franske verk vernes i Norge som om de var norske. Fra dette prinsippet gjelder noen få unntak, der det utøves såkalt materiell resiprositet, dvs. at man ikke beskytter et verk bedre enn slike verk beskyttes i verkets eget hjemland. Det viktigste av disse unntakene gjelder vernetidens lengde, og som følge av det beskytter norsk opphavsrettslov ikke et verk i lengre tid enn hjemlandets vernetid. Bernkonvensjonen oversatt til norsk 7

8 Universal Copyright Convention Verdenskonvensjonen om opphavsrett Bygger til dels på samme prinsipper som Bernkonvensjonen, men tillater i motsetning til denne formalitetskrav (registrering av verket, copyrightmerker osv.) som vilkår for vern, og stiller svært små krav til vernets innhold. Tiltrådt av 99 stater (2006), men anvendes ikke i forholdet mellom de av disse stater som også er forpliktet av Bernkonvensjonen. Som følge av en sterkt økende oppslutning om Bernkonvensjonen i de senere år, er derfor Verdenskonvensjonen blitt et nokså perifert beskyttelsessystem. 8

9 Rule of the shorter term Ingen land skal behøve å gi vern for et åndsverk lenger enn det blir vernet i det landet verket er publisert. Bernkonvensjonen: In any case, the term shall be governed by the legislation of the country where protection is claimed; however, unless the legislation of that country otherwise provides, the term shall not exceed the term fixed in the country of origin of the work. — Berne Convention, article 7(8) Universal Copyright Convention: No Contracting State shall be obliged to grant protection to a work for a period longer than that fixed for the class of works to which the work in question belongs, in the case of unpublished works by the law of the Contracting State of which the author is a national, and in the case of published works by the law of the Contracting State in which the work has been first published. — UCC, article IV(4)(a) 9

10 Rule of the shorter term Eksempel: Et verk publiseres i Canada i 1913. Opphavsmannen dør i september 1965. I Canada er vernetiden 50 år, og utløper dermed ved utgangen av 2015. I Norge er vernetiden 70 år, men på grunn av «Rule of the shorter term», blir vernetiden for dette verket 50 år også i Norge. Men: et verk som publiseres i Norge, har vernetid 70 år i Norge, men 50 år i Canada. 10

11 Avtalelisens Kopinor: Åndsverkloven åpner for bruk av avtalelisens på en rekke områder. kopiering og opptak til undervisningsbruk (§ 13b) kopiering og opptak til intern bruk i virksomheter (§ 14) kopiering og tilgjengeliggjøring i arkiver, bibliotek og museer (§ 16a) opptak til bruk for funksjonshemmede (§ 17b) kringkasting av verk i NRK (§ 30) bruk av verk i kringkastingsarkiver (§ 32) videresending av kringkastingsprogram (§ 34) Kopieringsavtalene innebærer en forhåndsklarering av en viss bruk av verk. I tillegg kan Kopinor tilby klarering av materiale for bruk utover det som kopieringsavtalen åpner for. 11