Behandlingstilbudet for mennesker med spiseforstyrrelser, IKS erfaringer Møte i NKNS 30.11.09 Notater til innspill til diskusjon, basert på IKS erfaringer ved Ellen M. Berg Ottesen

Hvem får hjelp? Generelt får flere hjelp. Vår erfaring er at spesielt flere alvorlig, somatisk syke får hjelp. Vi hører fremdeles om enkeltpersoner som ikke har fått den hjelp de trenger.

Hvem mangler tilbud? De som ikke er så somatisk syke. De som blir stående fast i systemet. Møter krav om at de må bruke det lokale DPS i en viss tid før spesialenhet kan vurderes. De som har en ”usynelig” spiseforstyrrelse ( som ser tilsynelatende friske ut, eller på andre måter er veldig mestrende). De med uspesifikke spiseforstyrrelsene. Mennesker med tvangsspising, som både kan være normalvektige og overvektige. De med andre (alvorlige) psykiske lidelser i tillegg opplever ofte at de forskjellige lidelsene står i veien for hverandre slik at de får lite eller utilstrekkelig hjelp til det sliter med.

Hva skjer da? Noen framprovoserer dårligere fysisk /og eller psykisk tilstand for å få hjelp. Noen mister helt troen på at de er verdt behandling. Mange opplever at de ikke fortjener hjelp da det er så mange andre som er så mye sykere. Resultatet for mange er at de da går enda flere år, forverrer sykdomsbildet og mister troen på at det er mulig å endre på situasjonen.

Mange får bekreftet sin egen opplevelse av å være feil, de klarer ikke engang å ha en ”riktig spiseforstyrrelse” eller en spiseforstyrrelse på den riktige måten Noen opplever møte med behandlingsvesenet som en bekreftelse på deres egen oppfatning av at det er kroppen og det fysiske som er det viktige, og at det følelsesmessige ikke er så viktig.

Hvor viktig er vekta? Er psykisk lidelse omvendt proporsjonal med vekt ? Er det slik at de mest alvorlig syke er de somatisk sykeste?

Hva er et godt behandlingstilbudet i henhold til vår erfaring? Mangfold av tilnærmingsmåter. Forskjellige mennesker, trenger forskjellige tilbud. Se hele mennesket, og livssituasjonen i sammenheng.

Hva skjer etter et behandlingsopplegg? Vi møter en del som har vært innlagt både på vanlige psykiatriske avdelinger og på spesialavdelinger. Mange er fornøyd med det tilbudet de har fått. Noen er ikke fornøyde. Det de fleste er enige om er gapet mellom innleggelse og ”normallivet” er for stort og vanskelig. Noen har ikke en behandler som kan følge de opp når de kommer hjem igjen, og selv om de har opplever mange overgangen som veldig stor og skremmende. (”Blir ikke frisk på 3 mnd veit du, og hva gjør jeg nå?”) Historier om for rask vektoppgang, og for kort tid til å bearbeide både endring av kropp og de bakenforliggende årsakene.

Hva tenker vi i IKS at skal til? Spesialpoliklinikker eller kompetanse på hver BUP eller VOP? Eller begge deler? Bedre oppfølging der en bor når en blir utskrevet? At alle spiseforstyrrelser blir sett på som behandlingsverdige, inkl tvangsspising og uspesifikke spiseforstyrrelser Bedre skolering av primærhelsetjenesten? Hvordan henviser fastlegene videre til privatpraktiserende psykologer/psykiatere? Kan dere bruke oss?

Pårørendes situasjon Vår erfaring er at det finnes noen veldig fornøyde pårørende Det finnes flere misfornøyde, redde og fortvilede pårørende

Hva savner pårørende? De savner mer informasjon og kunnskap om spiseforstyrrelser Et tilbud til sine syke barn/ungdommer/unge voksne. Mer veiledning om hvordan de best kan støtte og ivareta sine ungdommer. For ikke å snakke om hvor takknemlige de blir når vi spør om hvordan de har det og setter fokus på dette med å ivareta seg selv både av hensyn til seg selv og til sine syke barn/ungdommer. Mange savner tydelige, trygge fagfolk som de opplever de kan stole på. Som de opplever virkelige vet hva de skal behandle pasienten. De savner å få forespeilet seg framtidsutsikter, at det går an å bli frisk Mange savner kontakt med andre pårørende Hvordan ivareta pårørende til pasienter vi 18 år som ikke vil involvere far og mor?

IKS? Selvhjelp Alle har erfaring med spiseforstyrrelser Hva kan vi tilby til mennesker med spiseforstyrrelser? Pårørende? Behandlingsvesenet? Møter mellom pasienter og IKS representanter.