Myndiggjorte medarbeidere – mer aktiv omsorg

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Fra Ny sjanse til kvalifiseringsprogram
Advertisements

Utvikling av ny strategi for arbeidsdrift i kriminalomsorgen
Strategisk plan for pasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord
SIO- Folkehelse.
seniorrådgiver Jin Marte Øvreeide
KOLLEGASTØTTEORDNING VED SYKEHUSET I VESTFOLD
En suksesshistorie fra Vestfold….
Revisjon ved Rikshospitalet den 11. – 18. desember 2007.
1 Valg av system •Hadde et elektronisk ”hjemmelaget system” med en del begrensninger. •Overbevise ledelse om behov for nytt system. •Opprettet en prosjektgruppe.
Oppfølging av helsetilstand og legemiddelbehandling hos multisyke eldre   -implementering av modell for samhandling mellom fastleger og hjemmetjenesten.
Ambulerende team sykehjem/ÅPEN OMSORG
«Ferdig rehabilitert, men ikke ferdig»
Elektronisk meldingsutveksling for helse og omsorg i Harstad kommune
Prosjektmandat Bakgrunn Mål Forutsetninger
Frednes Lindrende Enhet
Innføring av nutritionDay på sykehjem
Samhandling Mye av informasjonsoverføringen i helsevesenet har hittil foregått på papir eller via telefon. Det har tidligere ikke eksistert noen nasjonale.
Elin Capell Ingvild Hatling Marianne Barø
Erfaringskonferansen februar 2011, Oslo.
Storskala utbredelse av elektronisk utveksling av helseopplysninger Prosjekt FUNNKe region nord Gerd Ersdal, prosjektleder.
«Sammen om Kvalitet» Informasjon om kvalitet, kvalitetssystem og avvikssystem Kurs tillitsvalgte Utdanningsforbundet 23.mai 2013 Kjell Meen, kvalitetssjef.
LIVERPOOL CARE PATHWAY (LCP)
1.1 MÅL : Elevenes grunnleggende ferdigheter er betydelig forbedret Strategisk initiativ: 1.Rammeplanens krav til innhold og aktiviteter blir iverksett.
Videreutdanning i spesialrenhold Erfaringer fra UNN
Bjørn Erik Sørli og Tore Tanem Talegjenkjenning Radiologi Gjøvik Fredag 3. desember 2010.
Drammen kommunes arbeid for å forebygge kjønnslemlestelse hos jenter
Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen
HMS i de lokale og regionale energibedriftene Hvordan ivaretar bedriftene helse, miljø og sikkerhet? KS Bedriftenes Møteplass 2011, 17.februar.
Ernæringsscreening
Barn som pårørende.
Lærlingordningen i Stavanger
Inspirasjon, nytt, veien videre Olav Thorsen Praksiskoordinator Stavanger Universitetssykehus.
Elektronisk utveksling av helseopplysninger - Drift og meldingsovervåking - Oppstart Storskala utbredelse Prosjekt FUNNKe region nord
Storskala utbredelse av elektronisk meldingsutveksling i helsetjenesten Prosjekt FUNNKe region nord Gerd Ersdal, medisinsk.
Elektronisk utveksling av helseopplysninger Drift og meldingsovervåking Storskala utbredelse Prosjekt FUNNKe region nord
Utveksling av elektroniske helseopplysninger Storskala utbredelse Prosjekt FUNNKe region nord Gerd Ersdal, prosjektleder.
Hvilken betydning har etikksatsningen hatt? Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Avslutningsseminar for etikkprosjektet, Bærum,
Oslo Universitetssykehus HF Nærmere barn og unge i Norge har foreldre som sliter med psykisk sykdom eller rusproblemer. Mange av disse barna får.
Utsatte barn: Kommunenes tilrettelegging for samarbeid Funn fra landsomfattende tilsyn i 2008 Regional konferanse i Stavanger 2. desember 2009 Avdelingsdirektør.
Barn som pårørende.
Tiltak 4: Indikasjoner Av Line Hurup Thomsen, fagutviklingssykepleier, Eiganes hjemmebaserte tjenester.
TEMADAG OM ERNÆRING OG TANNHELSE I ELDRE ÅR
PROSJEKT ERNÆRING I HALLINGDAL TEMADAG OM FOREBYGGING OG BEHANDLING AV UNDERERNÆRING.
Hvordan holde orden i eget hus? Internkontrollforskriften
Prosjektavslutning og sluttrapport
Sør-Odal kommune Prosjekt barn og unge
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
N O R P R O F F Quality Management SAMARBEIDSPARTNER FOR
Ernæringsarbeid i hjemmetjenesten
Målrettet ernæringsarbeid nytter : NutritionDay i Lekneshagen Bofellesskap Institusjonsoverlege Aglaia Frommholz Hilde Holand, Avdelingsleder.
Prosjekt Barn som pårørende SI somatikk 2014
Kommunerevisjonens rapport - oppdrag fra Kontrollkomiteen 2014 Samhandlingsrutiner ved overgangsfaser.
Storskala utbredelse av elektronisk utveksling av helseopplysninger Prosjekt FUNNKe region nord Gerd Ersdal, prosjektleder.
FOR nr 1127: Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften)
Virtuell avdeling et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?
ABS-rapportering 2008 for Regionalnett
Støttekontakt til personer med demens
Workshop, Dokka – 9. nov
Prosjekt og Prosjekt Fokus på overganger Fra barnevernstiltak til voksentilværelse Målgruppe: Utsatt og sårbar ungdom – Ettervern –
Samhandling Ambulerende team - Åpen omsorg Holmen
Samhandlingsreformen Hva kan dette ha å bety for kommuner og helseforetak? Daniel Haga 1.
Fylkesmøte NSF Sarpsborg Virtuell avdeling: Visjon: Flere gode år i eget hjem med høy kvalitet på kommunale helsetjenester.
Hva skjer? Utviklingssenter for sykehjem i Østfold
Arbeidsmiljøet for ansatte
Prosjekt ”Pårørende en ressurs”
Standardisert pasientforløp Kronisk lymfatisk leukemi
Helse miljø og sikkerhet
TID Hva er TID? Kort introduksjon av modellen
Forebygging av underernæring er en av flere innsatsområder i pasientsikkerhetsprogrammet. De fleste innsatsområdene gjelder både for primærhelsetjenesten.
Utskrift av presentasjonen:

Myndiggjorte medarbeidere – mer aktiv omsorg HJEMMESYKEPLEIEN Ernæringsprosjekt i Hjemmetjenesten, Horten kommune

Bakgrunn for prosjektet: Tidligere forskning viser at: ernæringsmessige forhold hos eldre hjemmeboende pasienter er mangelfullt ivaretatt og dokumentert (Helsetilsynet, 2010, Hofseth og Nordvoll, 2003, Rognstad m.fl., 2013) Feilernæring og underernæring hos eldre er forbundet med økt sykelighet og dødelighet, samt redusert livskvalitet. Komplikasjonene kan føre til en rekke behandlingstrengende medisinske følgetilstander, redusert livskvalitet og livsløp, samt økte samfunnsøkonomiske kostnader (Helsedirektoratet, 2009).

Undersøkelser viser at mangel på kompetanse og forståelse for IKT-verktøy hos helsepersonell, samt mangelfulle skriftlige ernæringsrutiner fører til uklarhet om hvordan ernæringsstatus skal kartlegges, hvilke tiltak som skal iverksettes og hvordan tiltakene skal evalueres og følges opp (Helsedirektoratet, 2009, Bjørnstad, 2007).

Hjemmetjenesten i Horten Det er sykepleiere som lager tiltaksplaner De daglige aktivitetene i forhold til ernæring er det helsefagarbeidere/hjelpepleiere som i noe større grad ivaretar Ingen fast rutine for å kartlegge pasienters ernæringsmessige risiko. Tiltaksplanene fremsto ofte som mangelfulle og uten evaluering Rapporteringene ga lite informasjon om pasientens ernæringsmessige status.

Prosjektets startfase: En pilotavdeling - 24 ansatte i fast stilling (ulik stillingsbrøk) Veggtavle med fortløpende informasjon Spørreundersøkelse av personalets kompetanse og kjennskap til rutiner rundt ernæringsarbeid i kommunen.

Utdrag fra resultatene av spørreundersøkelsen

Resultater forts. Sykepleiere/helsefagarbeidere/hjelpepleiere vurderer egen kunnskap i forhold til ernæringsarbeid som relativt god Ufaglærte assistenter hadde store kunnskapsmangler Nasjonale retningslinjer og PPS var ikke kjent Rutiner for ernæringsarbeid var i liten grad etablert i avdelingen Ingen av de ansatte kjente til kartleggingsverktøyet MUST

Resultater forts.

Resultater forts (Kun helsefagarbeidere/hjelpepleiere)

Målsettinger for prosjektet: Implementere MUST-kartleggingsverktøy i det daglige ernæringsarbeidet Tilrettelegge EPJ for registrering av ernæringsstatus Øke ansattes fokus på å forebygge underernæring hos eldre hjemmeboende pasienter Øke ansattes kunnskap og kompetanse til å vurdere pasientenes ernæringsbehov Øke helsefagarbeidere/hjelpepleieres kunnskap om utarbeidelse av tiltaksplan som ivaretar pasientens energi- og væskebehov Etablere gode rutiner for dokumentasjon Utarbeide ny ernæringsrutine

Tiltak som ble iverksatt: Internundervisning - Generelt om ernæringsproblematikk og ernæring til pasienter med ulike sykdomstilstander - MUST-kartleggingsverktøy - Dokumentasjon Opplæring og veiledning av helsefagarbeidere og assistenter Tilrettelagt registrering i elektronisk pasientjournal Utført MUST-screening av alle pasientene, samt registrert videre oppfølging på elektronisk arbeidsplan

Resultatene av MUST-kartlegging 15/2-14

Fortsettelse av tiltak: Erfaringsutveksling under rapportene Utarbeidet ny ernæringsrutine 2 helsefagarbeidere på avdelingen er ”MUST-ansvarlige” Avsluttende spørreskjema m/evaluering Sluttrapport

Resultatene fra avsluttende spørreskjema:

Resultater: Sykepleiere/helsefagarbeidere/hjelpepleiere vurderer fortsatt sin egen kunnskap om ernæringsarbeid som relativt god. Ufaglærte assistenter vurderer sin egen kunnskap som noe bedre enn ved oppstart av prosjektet. Nasjonale retningslinjer og interne prosedyrer er bedre kjent blant personalet. Ca. 50% er fortsatt ikke fortrolig med bruk av faglige prosedyrer i PPS Alle er fortrolige med å bruke kartleggingsverktøyet MUST.

Resultater forts.

Resultater forts (Kun helsefagarbeidere/hjelpepleiere)

Positive erfaringer Økt fokus og kunnskap om ernæring Ansatte er mer oppmerksomme på ernæringsstatusen til pasientene Gir de ansatte en bedre oversikt over pasientens behov og ressurser Positivt med egne ”ressurspersoner” på avdelingen som har god oversikt.

Hva kunne vært gjort annerledes? Avdelingen kunne vært bedre rustet med utstyr før oppstart Det kan være utfordrende å få teorien til å fungere i praksis

Anvendte ressurser: Innleie av ekstra personell*: 31 257 kr. Undervisningsmateriell: 200 kr. Totalt: 31 457 kr. * Ekstra personell er leid inn for å få gjennomført internundervisning og kurs for alle ansatte på avdelingen, samt egen undervisning til enkelte hjelpepleiere/helsefagarbeidere.

Videre satsningsområder for pilotavdelingen Videre fokus på å forebygge underernæring hos eldre hjemmeboende pasienter Opprettholde de ansattes kunnskap og kompetanse til å vurdere pasientenes ernæringsbehov At alle helsefagarbeidere/hjelpepleiere har kunnskap om hvordan de utarbeider en tiltaksplan som ivaretar pasientens energi- og væskebehov Etablere gode rutiner for dokumentasjon

Satsningsområder for hele hjemmetjenesten MUST-kartleggingsverktøy skal implementeres i alle avdelingene innen utgangen av 2014. MUST-ernæringsstatus i EPJ på alle pasienter som får hjemmesykepleie. Alle pasienter som har middels eller høy risiko for underernæring skal ha en individuelt tilpasset tiltaksplan Alle helsefagarbeidere/hjelpepleiere skal kunne utarbeide en tiltaksplan i pasientjournalen. Alle ansatte skal gjennom et e-læringskurs om ernæring som er utarbeidet av utviklingssenteret i Hordaland. Tilgjenglig fra: https://e-laering.ihelse.net/kurs/underernaering/start.aspx Dokumentasjon er et satsningsområde for hjemmesykepleien i 2014.  

Takk for meg!