Forebygging av underernæring er en av flere innsatsområder i pasientsikkerhetsprogrammet. De fleste innsatsområdene gjelder både for primærhelsetjenesten.

Presentasjon om: "Forebygging av underernæring er en av flere innsatsområder i pasientsikkerhetsprogrammet. De fleste innsatsområdene gjelder både for primærhelsetjenesten."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Forebygging av underernæring er en av flere innsatsområder i pasientsikkerhetsprogrammet. De fleste innsatsområdene gjelder både for primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Hvert innsatsområde har en tiltakspakke

3 Hva er en tiltakspakke? Enkle og konkrete forebyggende tiltak på områder som er spesielt utsatt for skade Tiltakspakker med noen få, prioriterte tiltak som er vi vet er effektive Tiltakene er, i den grad det er mulig, kunnskapsbaserte med kjent effekt Få prioriterte tiltak som vi vet er effektive. For å få til en forbedring av dagens praksis må vi jobbe på en annen måte en vi tradisjonelt har gjort så langt.

4 Bakgrunn og kunnskapsgrunnlag
Formålet med tiltakene i denne tiltakspakken er å forebygge og behandle underernæring som følge av sykdom og behandling i hjemmetjenesten. Det finnes lignende tiltakspakker for sykehus og sykehjem

5 Nasjonal faglig retningslinje Kosthåndboken
Kunnskapsgrunnlaget Nasjonal faglig retningslinje Kosthåndboken Vitenskapelig dokumentasjon Erfaringsbasert kunnskap Tiltakene baserer seg i stor grad på Nasjonale faglige retningslinjer, kosthåndboken og vitenskapelig dokumentasjon. Pasientsikkerhetsprogrammet.no

6 Hva er underernæring? Defineres som en ernæringssituasjon der mangel på energi, protein eller andre næringsstoffer forårsaker en ugunstig effekt på kroppssammensetning og – funksjon, samt klinisk resultat. Underernæring defineres som en ernæringssituasjon der mangel på energi, protein eller andre næringsstoffer forårsaker en ugunstig effekt på kroppssammensetning og – funksjon, samt klinisk resultat. Underernæring utvikler seg når et ernæringsproblem ikke blir identifisert og kan oppstå som konsekvens av en sykdom eller sykdomstilstand. Dette kalles SYKDOMSRELATERT UNDERERNÆRING. En kan ikke alltid med det blotte øye se hvem som er i ernæringsmessig risiko og derfor er det behov for gode rutiner for risikovurdering.

7 Hvorfor forebygge underernæring?
…hver fjerde mottaker av hjemmetjenester er underernært eller i risiko for underernæring. …underernæring reduserer motstand mot infeksjoner …pasienter med underernæring har opp til tre ganger lenger liggetid i institusjon… Men er dette egentlig så veldig viktig da? Ja det er det. Det anslås at hver tredje pasient i sykehjem og hver fjerde mottaker av hjemmetjenester er underernært eller i risiko for underernæring. Ved økende alder skjer det en rekke forandringer i kroppen, og dette har betydning for ernæringssituasjonen hos eldre. Nær halvparten av pasienter som skrives ut fra sykehus til sykehjem, er i ernæringsmessig risiko og trenger tiltak Underernæring øker risikoen for komplikasjoner, reduserer motstand mot infeksjoner forverrer fysisk og mental funksjon gir redusert livskvalitet og forsinket rekonvalesens Tangvik RJ, Tell GS, Guttormsen AB, Eisman JA, Henriksen A, Nilsen RM, Ranhoff AH. Nutritional risk profile in a university hospital population. Clin Nutr Aug;34(4):705-11 Tilgjengelig fra: Sykdomsrelatert underernæring - Utfordringer, muligheter og anbefalinger. Nasjonalt råd for ernæring (2017). IS-0611 Tilgjengelig fra: Tangvik RJ, Tell GS, Eisman JA, Guttormsen AB, Henriksen A, Nilsen RM, Øyen J, Ranhoff AH. The nutritional strategy: four questions predict morbidity, mortality and health care costs. Clin Nutr Aug;33(4): Juul. H (2010) Forebygging og behandling av underernæring. Potensial for kostnadsbesparelser? Oppgave i kostnad–nytte analyse ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo Tilgjengelig fra:

8 Hvorfor forebygge underernæring?
…en menneskelig, medisinsk og økonomisk utfordring og kan føre til økt sykelighet og høyere dødelighet …forebygging gir helsemessige gevinster for den enkelte og økonomiske gevinster for samfunnet Sykdomsrelatert underernæring er også en stor menneskelig, medisinsk og økonomisk utfordring og kan føre til økt sykelighet og høyere dødelighet. Uklar ledelse og uklar ansvarsfordeling bidrar til at ernæringspraksisen ikke er tilstrekkelig.. Dette er en risiko for pasienten ved overføringer mellom omsorgsledd ofte grunnet mangelfull dokumentasjon og dårlig samhandling mellom helsepersonell. Det er også mangelfull ernæringskunnskap blant grupper av helsepersonell og mangel på tilgjengelighet av kliniske ernæringsfysiologer. Ved å forebygge og behandle underernæring på en systematisk måte, vil det gi både helsemessige gevinster for den enkelte og økonomiske gevinster for samfunnet. Avkastningen vil være bedre livskvalitet og redusert sykelighet for pasientene, samt færre liggedøgn i institusjon

9 Målgruppe og driverdiagram
 Formålet med tiltakene i denne tiltakspakken er å forebygge og behandle underernæring som følge av sykdom og/eller behandling. Det finnes tilsvarende tiltakspakker for sykehjem og sykehus.

10 Målgruppen for tiltakspakken er voksne over 18 år som er brukere av hjemmetjenesten. Tiltakspakken gjelder ikke for brukere i terminal fase eller i tilfeller hvor ernæringsmessige tiltak vurderes som ikke gjennomførbare eller uetiske. Brukere med særegne behov eller ønsker om å ekskluderes fra denne oppfølgingen må respekteres, og man må sammen med brukeren og evt. pårørende komme frem til andre individuelle tiltak som dokumenteres i brukerjournal. Tegnehanne

11 Forebygge og behandle underernæring Gjør en risikovurdering
Gjør en risikovurdering av alle nye brukere innen andre besøk *Gjenta risikovurdering månedlig for de som ikke var i risiko ved første vurdering Gjennomfør individuell kartlegging Vurder grad av underernæring Identifiser årsak til redusert matinntak Estimer energibehov Gi tilstrekkelig ernæring Lag en ernæringsplan og iverksett tiltak innen en uke etter risikovurdering Evaluer tiltak og mål i ernæringsplanen regelmessig og minimum månedlig Viderefør informasjon Dokumenter ernæringsstatus og ernæringsplan i pasientjournal og overflyttingsdokumenter Oppfordre fastlegen til å bruke ICPC2-kode T05 i pasientjournal

12 Tiltakene

13 TILTAK 1 Gjør en risikovurdering
Alle nye brukere eller brukere som kommer tilbake fra opphold i instutisjon vurderes for ernæringsmessig innen andre besøk. Alle brukere som var utenfor risiko ved forrige vurdering, skal vurderes på nytt månedlig eller følge annet faglig begrunnet individuelt opplegg. God ernæringspraksis starter med risikovurdering av brukeren. Det anbefales å bruke validerte verktøy for å identifisere om brukeren er i ernæringsmessig risiko. Valg av validerte verktøy gjøres lokalt etter anbefalinger fra Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring. Alle nye brukere eller brukere som kommer tilbake fra opphold i institusjon vurderes for ernæringsmessig risiko innen andre besøk Alle brukere som var utenfor risiko ved forrige vurdering, skal vurderes på nytt månedlig, eller følge annet faglig begrunnet individuelt opplegg.

14 Har pasienten hatt ufrivillig vekttap de siste 3 måneder?
TILTAK 1 Gjør en risikovurdering Har pasienten hatt ufrivillig vekttap de siste 3 måneder? Har pasienten hatt redusert matinntak siste uke? Forventes det reduksjon i matinntak eller økt energibehov på grunn av sykdom eller behandling? Noen ganger kan slike skåringsverktøy virke uoverkommelige i en travel hverdag, og av og til er de for omfattende. Vi har derfor trukket ut de 3 viktigste spørsmålene man bør stille pasienten som en innledning til en eventuelt videre risikovurdering. Ved JA på et eller flere spørsmål, er det nødvendig å gjøre en ytterligere vurdering i henhold til validerte verktøy.

15 TILTAK 2 Gjennomfør en individuell kartlegging
Vurder eventuelt grad av underernæring og ta kontakt med fastlege og/eller ernæringsfysiolog ved alvorlig/kompleks ernæringstilstand. Identifiser årsak til redusert matinntak Estimer brukerens energibehov Brukere i ernæringsmessig risiko og underernærte brukere må kartlegges for at riktige tiltak kan iverksettes til rett tid. Vurder evt. grad av underernæring og ta kontakt med fastlege og/eller ernæringsfysiolog ved alvorlig/kompleks ernæringstilstand. Identifiser årsak til redusert matinntak Estimer brukerens energibehov En tommelfingerregel for energibehovet for voksne med lavt aktivitetsnivå er 30 kcal/kg kroppsvekt/døgn (6), men det vil i flere tilfeller være nødvendig med en individuelt tilpasset beregning. Vær oppmerksom på at alvorlig underernærte og andre brukere som har inntatt lite næring siste par uker har behov for tett oppfølging i startfasen for å unngå overernæring og hindre re-ernæringssyndrom. Dette innebærer forsiktig oppstart med ernæring, tilskudd av tiamin og monitorering av blodsukker og elektrolytter (kalium, magnesium, fosfat). Risikofaktorer for re-ernæringssyndrom: KMI <18.5kg/m2, uønsket vekttap >10 % siste 3-6 mnd, lite eller ikke noe matinntak i >5 dager. Rusmisbruk eller medisinsk behandling som for eksempel kjemoterapi.

16 TILTAK 3 Gi tilstrekkelig næring
Opprett en ernæringsplan og iverksett tiltak så snart som mulig og senest innen en uke etter risikovurdering. En ernæringsplan bør minimum inneholde Dokumentert ernæringstilstand Mål for ernæringsbehandling (energi, protein, væske, annet) Kalkulert energibehov per døgn Status på pasientens matinntak Målrettede tiltak tilpasset den enkelte pasient Evaluer tiltak og mål i ernæringsplanen fortløpende og minimum månedlig med spesielt fokus på matinntak og vektutvikling. En ernæringsplan skal sikre at underernærte brukere og brukere med risiko for underernæring får nok og riktig ernæring. Funnene fra den individuelle kartleggingen danner utgangspunktet for en tilpasset ernæringsplan. Særegne behov eller ønsker som representerer unntak fra standard oppfølging, må alltid respekteres og man må sammen med brukeren komme frem til individuelle tiltak i ernæringsplanen. Opprett en ernæringsplan og iverksett tiltak så snart som mulig og senest en uke etter risikovurdering. En ernæringsplan bør minimum inneholde Dokumentert ernæringstilstand Mål for ernæringsbehandling og tidspunkt for neste evaluering Kalkulert energibehov per døgn Status på brukerens matinntak Målrettede tiltak tilpasset den enkelte bruker For eksempler på kostregistreringsskjema, se Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring (6) og Kosthåndboken (7). Hvilke tiltak som bør settes i gang, og i hvilken rekkefølge, er avhengig av ernæringsproblemet og målsettingen hos hver enkelt bruker. Se vedlegg 2: Ernæringstrappen, hentet fra Kosthåndboken (7). Evaluer tiltak og mål i ernæringsplanen regelmessig og minimum månedlig med spesielt fokus på matinntak og vektutvikling.

17 TILTAK 4 Viderefør informasjon
Resultat av risikovurderingen og kartleggingen, samt ernæringsplanen, skal dokumenteres i både journal og evt. medisinsk- og sykepleiefaglige overflyttingsdokumenter. Fastleger kan gi diagnosekode ICPC2-kode T05 til brukere i ernæringsmessig risiko og underernærte brukere. Resultatet av risikovurderingen og kartleggingen, samt ernæringsplanen, skal dokumenteres i brukerens journal. Fastleger kan gi diagnosekode ICPC2-kode T05 til brukere i ernæringsmessig risiko og underernærte brukere som har fått en ernæringsplan og iverksatt tiltak. Ved overføring til annet behandlingsnivå skal resultatet av risikovurderingen, kartleggingen og ernæringsplanen dokumenteres i overflyttingsdokumentene. Dersom diagnosekoden ICPC2-kode T05 foreligger, skal dette også framkomme av overflyttingsdokumentene. For å sikre god kontinuitet i oppfølgingen, er det viktig å sørge for at brukeren selv, og evt. pårørende, er tilstrekkelig involverte i oppfølgingen, slik at de også kan være en nyttig kilde til informasjon og en samarbeidspartner for neste ledd.

18 Indikatorer For å vite om man lykkes i endringene som gjøres lokalt for å forebygge underernæring må man bruke målinger aktivt. Oppnår vi det vi ønsker? Målingene i tiltakspakkene for innsatsområdet er tilpasset til de ulike tjenestene.

19 Hvilke målinger har vi? Resultatindikator Andel pasienter med stabil vekt over kritisk grense Prosessindikator Andel pasienter som er risikovurdert Evaluering av ernæringsplan En prosessindikator forteller hvor gode arbeidsprosessene er (13). Ved å overvåke en prosessindikator kan forbedringsteamet se om tiltakene gjennomføres som en del av det daglige arbeidet. Indikatoren b hjemmetjeneste «Andel brukere som er risikovurdert» er en prosessindikator som viser andel brukere som har blitt risikovurdert for underernæring. Resultatindikatorer sier noe om sluttresultatet. Det kan både være produkter eller ytelser (12). I denne tiltakspakken viser resultatindikatoren d hjemmetjeneste «Andel brukere med stabil vekt over kritisk grense» om brukeren opprettholder vekten. Denne indikatoren viser om man oppnår målet om at brukerne i ernæringsmessig risiko ikke skal gå ytterligere ned i vekt. Hensikten med å måle kontinuerlig og overvåke indikatorer i tiltakspakken er å se om den enkelte enhet klarer å gjennomføre tiltakene som en del av det daglige arbeidet og om de oppnår ønskede resultater over tid.

20