Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Studieadministrativt forum Kongsberg 23. januar 2009 Kortfattet papirnotat om diskriminerings- og tilgjengelighetsloven med vekt på utvalgte bestemmelser Studie- og forskningsseksjonen v/GSM

Lov nr 42: Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). Ikrafttredelse fra § 1 Formål Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes

§3 Aktivitets- og rapporteringsplikt Arbeidsgivere i offentlig sektor skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål. Rapporteringsplikten gjelder tiltak som er iverksatt og som planlegges iverksatt for å fremme lovens formål. For HiBu er det aktuelle rapporteringsdokumentet årsoppgjøret med ledelseskommentarer (ref. Juel )

§ 4 Direkte og indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt - direkte diskriminering – at noen behandles dårligere enn andre - indirekte diskriminering – at en tilsynelatende nøytralbestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse fører til at personer med nedsatt funksjonsevne stilles dårligere enn andre. § 5 Positiv særbehandling er tillatt når den bidrar til å fremme lovens mål.

§ 9 Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming) dvs. en utforming eller tilrettelegging av fysiske hovedløsninger slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. § 10 Universell utforming av bygninger, anlegg mv. kravene til universell utforming er gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. § 11 Plikt til universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi Gjelder bla elektronisk publisering av informasjon rettet mot allmennheten. Ordlyden er kompleks og inneholder tidsfrister for gjennomføring. HiBu bør se nærmere på hva denne bestemmelsen innebærer.

§ 12 Plikt til individuell tilrettelegging Skole og utdanningsinstitusjoner skal foreta en rimelig individuell tilrettelegging av lærested og undervisning for å sikre at elever og studenter med nedsatt funksjonsevne får likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter (§ 12, 2). Tilretteleggingen skal utføres for hvert enkelt individ. Det må foretas en konkret vurdering av hva som er rimelig, og hva som imøtekommer individets konkrete behov (ref. merknader til lovens bestemmelser av ). KD skriver at det av plikten til individuell tilrettelegging følger at det skal foretas en konkret vurdering av tilretteleggingsbehovet i det enkelte tilfellet. Innholdet i en slik tilrettelegging kan eksempelvis være å gjøre fysiske tilpassinger mth fremkommelighet og orienterings muligheter. Et annet eksempel kan være å tilrettelegge kommunikasjon, tilpasse auditive og visuelle løsninger eller miljømessige forhold i utdanningsinstitusjonen. (Ot.prp ) Plikt til individuell tilrettelegging og plikt til universell utforming skal begge oppfylles (Ot.prp )

UH-lovens § 4-3 femte ledd: “(5) Institusjonen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium.” Stiller diskriminerings- og tilgjengelighetsloven større krav til individuell tilrettelegging enn UH-lovens § 4-3? -KD antar ikke det (Ot.prp ).

Aktuelle kilder: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (LOV nr 42) Merknader til enkelte bestemmelser i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Ot.prp. Nr 44 ( ) Innst. O.nr 68 ( ) NOU 2005:8 – Likeverd og tilgjengelighet Koordinator for funksjonshemmede ved HiBu, Gro Smedsrud