Samtale om læremidlene IKT-verksted 20.1.12

Introduksjon Kontekst Klassetrinn Kompetansemål Spesielle utfordringer og muligheter knyttet til læremidlet

Faglig kvalitet Læremidlet skal formidle faglig god kunnskap og ikke inneholde faglig feil Læremidlet bør formidle god forståelse av det aktuelle emnet og fokusere mer på helhet, enn på detaljer Læremidlet må forholde seg på en korrekt måte til kilder

Kildebruk Alle kilder som er blitt benyttet skal angis Materiale (tekst, bilder osv.) som ikke er rettighetsklarert og er produsert av andre må ikke publiseres på internett Bilder som er common domain eller har creative commons lisens kan brukes, men angi kilden

Pedagogisk kvalitet Læremidlet må være relevant for den aktuelle brukergruppen Formidlingen må være språklig og faglig tilpasset brukergruppen Innholdet må forhold seg til ett eller flere kompetansemål i læreplanen og utforske en avgrenset problemstilling Læremidlet bør bidra til en allsidig kunnskapsbearbeidelse

Teknisk kvalitet Bra kvalitet på videoen: Gode bilder Klar lyd uten susing og godt lydnivå Tydelig tekst (om tekst brukes)

Stemmebruk God uttale Muntlig fremføring, Innlevelse uten å overdrive (avspeile innhold: saklig formidling, drama osv)

Litt om sjangervalg Kunnskapsformidlende læremidler som emnepresentasjon, dokumentar, reportasje og intervju, instruksjon Triggere (interessevekkere) som i særlig grad har som formål å skape interesse og engasjere, gjerne ved å appellere til følelsene. Triggere er ofte også en fortelling Fortelling digitale fortellingssjangre: videofortelling, bildefortelling) http://stud.hsh.no/arbeider/2007/Fortell/index.htm

Dramaturgiske grep i en fortelling Fortellerteknikker og virkemidler fra drama og film kan tas i bruk også i faktaformidling Handler om å skape driv i en fortelling og å strukturere fortellingen og å bygge opp spenning rundt budskapet og poengene Strukturer fortellingen ved å dele inn i ulike deler: Anslag Starten på fortellingen skal vekke mottakerens interesse. Ikke avslør hele poenget med fortellingen, men kom med små drypp som gjør at mottakeren vil se og høre fortsettelsen på fortellingen. Problemstillingen/hovedkonflikten vises gjerne. Presentasjon Temaet og den nødvendige bakgrunnsinformasjon, personer og miljøer presenteres. Utdyping Utdyp presentasjonen, forsøk gjerne å appellere til mottakerens følelser. Opptrapping Konflikten/problemstillingen tilspisses. Løsning Handlingen når toppen, spenningen utløses og problemet ”løses”. Avtoning Problemet er ”løst” og fortellingen tones ned.

Kilde: http://www.jbi.hio.no/FoU/FoF/fortellingen.html

Bruk av virkemidler Bruk slike virkemidler bevisst. Ikke overdriv virkemidlene. Husk at det enkle ofte er det beste Overganger, zooming (inn og ut) og panorering Rytme og tempo

Panorering, tilting, zooming, bildeoverganger Panorering: Med panorering forsøker man å skape en bevegelse i bildet langs en horisontal linje Tilting: Med tilting skaper man bevegelse langs en vertikal linje Zooming: Med zooming vil man kunne skape en bevegelse der man enten nærmer eller fjerner seg fra et motiv i bildet Bildeoverganger 

Rytme (tempo) Rytme og tempo er viktige virkemidler både i forhold til bilder og lyd En kan for eksempel framheve et spennende moment i fortellingen (både med klipperytme og musikk) Prøv å legge inn flere bilder hvis fortellingen/presentasjonen virker stillestående Ved å ha med mange bilder med kort visningsvarighet(rask klipperytme) kan man skape et høyere tempo i handlingen Bruk av pauser er også med på lage rytme. Ikke vær redd for ha stille partier, dette kan utnyttes til blant annet å fremheve viktige poeng

Lys og farger Lys og farger kan skape spesielle stemninger i bilder Grønn: en nøytral farge som er verken kald eller varm, Den skaper ro, orden og balanse Blå: kald, virker beroligende Rød: varm, energi, oppmerksomhet, skremmende, dramatikk Gul: varm, sol, positiv Bruk av både fargebilder og sort-hvitt bilder kan skape veksling mellom nåtid og fortid eller mellom drøm og virkelighet http://www.youtube.com/watch?v=N3l6BEM0vmU

Billedutsnitt Billedutsnitt er den delen av bildeuniverset som fotografen har valgt å vise frem for oss Jo nærmere du kommer noe, jo mer vil du legge merke til detaljene, mens jo lengre unna man kommer desto mer vil man se av miljøet, landskap og objekters plassering i forhold til hverandre Det er normalt å dele billedutsnitt opp i seks deler: Ultratotalt bilde: Gi oversikt over alle personer eller store deler av omgivelsene. Skal fange opp helheten Totalbilde: Gir oversikt over alle personer, men bare deler av bakgrunnen. Viser tydeligere forholdet mellom personene og omgivelsene Halvtotalt bilde: Se bare en eller flere personer og ikke så mye av bakgrunnen. Egner seg godt til å vise samspill mellom flere personer Halvnært bilde: Retter mer fokus på detaljer ved personen eller personene. Kan for eksempel se ansiktsmimikken tydeligere Nærbilde: Ser vanligvis på en enkelt kroppsdel, for eksempel ansiktet. Brukes ofte for å vise følelser og reaksjoner. Kan ha stor virkningskraft Ultranært bilde: Dette brukes for å vise en enkelt kroppsdel i detalj, for eksempel et øye eller en munn. Et nærbilde av et øye som beveger seg kan være svært virkningsfullt

Kameravinkel Normalperspektiv: Kameraet og objektet står på samme horisontale linje Fugleperspektiv: Objektet befinner seg lavere enn kameraet. Froskeperspektiv: Objektet befinner seg høyere enn kameraet

Kameraføring Objektivt kamera: Kameraet viser oss personen(e) Subjektivt kamera: Kameraet viser oss hva personen(e) ser Fast kamera: Kameraet står stille, motivet er i bevegelse Bevegelig kamera: Kameraet beveger seg, enten med motivet eller omkring motivet Tilting: Kameraet beveger seg langs en vertikal akse. Panorering: Kameraet beveger seg langs en horisontal akse Zooming: Kameraet forandrer avstanden til motivet uten klipping

Auditive virkemidler Hvordan fortellerstemmen moduleres Gjerne veksle mellom indirekte og direkte tale og mellom flere stemmer Bruk av lydeffekter Bruk av musikk. Musikk kan få tak i følelsene våre. Derfor kan musikk bli valgt som modalitet når en spesiell følelsesmessig stemning skal uttrykkes eller understrekes

Stemmebruk Artikulasjon (tydelighet) Stemmestyrke Tempo og pauser Rytme og flyt Stemmeleie (høyt, lavt) Tonefall

Bruk av humor og ironi Gjerne morsom Men vær forsiktig med ironi og unngå overdreven, misplassert humor

Mer om bruk av musikk Spiller man den samme musikken inn over flere bilder kan dette binde fortellingen sammen Musikk kan skape en spesiell stemning og beskrive følelsene til de personer eller den situasjon som er avbildet Musikken kan ofte brukes til å bygge opp en spenningskurve i fortellingen. Musikken vil for eksempel øke i volum og takt frem til man når spenningsnivået og så vil den bli roligere etterpå Musikk som effektlyd kan være avgjørende for hvordan seeren tolker et bilde scene. Hvis en person på et bilde løper av gårde kan man gjennom musikk enten formidle at personen er lykkelig eller flykter fra noen Fravær av lyd og musikk kan også være virkningsfullt i noen sammenhenger

Samspillet mellom ulike modaliteter Læremidlene vi har laget er sammensatte tekster (sammensatt av bilder, lyd, tekster og musikk osv) Hvordan få et mest mulig optimalt samspill mellom de ulike modlitetene?