Kommunikasjon Kristin Bie Høsten 2014

Hva er kommunikasjon? All mellommenneskelig adferd kan ses på som kommunikasjon, og har et budskap i seg. Budskapet kan bestå av ulike tegn og signaler. Det er minst to parter i et kommunikasjonsforhold. Partene står i et gjensidig påvirknings- og utvekslingsforhold til hverandre. Tegn og signaler kan være verbale eller nonverbale og må fortolkes. .

God kommunikasjon er en verdi God kommunikasjon bygger på etiske verdier som respekt, autonomi, likeverd og hensynet til den andre personens beste. Målet er å skape trygghet og tillit, og anerkjenne den andres perspektiver, opplevelser og følelser.

Etikk og kommunikasjon Kommunikasjon er måten personlige verdier kommer til uttrykk i samhandlingen med andre mennesker. Ofte nonverbalt.

Kommunikasjon på to plan Innholdet; Det, det snakkes om. Uttrykkes verbalt Relasjonen; Hvilken rolle den enkelte har i kommunikasjonen. Uttrykkes ofte nonverbalt, og avklarer og definerer nærmere innholdet i budskapet.

Lytte Å kunne lytte er en forutsetning for å gi en meningsfull tilbakemelding

Aktiv lytting Verbalt: bruke småord, stille utdypende spørsmål, oppmuntre den andre til å snakke videre, sjekke at man har forstått den andre, sammenfatte innholdet og følelser som kommer fram i samtalen Nonverbalt: Øyenkontakt, kroppsholdning, berøring og signaler

Bekreftende kommunikasjon formidler at man følger med, ser, lytter og forstår

Nonverbal bekreftende kommunikasjon; en grunnleggende kommunikasjonsferdighet Du skal : ha øyenkontakt uten å stirre innta en mottagende, åpen kroppsholdning lene deg frem mot den andre, være henvendt gjennom kroppsholdning nikke, bekreftende ”m m”, beroligende, kontaktskapende berøring være avslappet, naturlig og vennlig i stemme og bevegelser bruke stillhet og bekreftende ikke-ord ha et ansiktet som utrykker ro, tilstedeværelse og interesse være oppmerksom på egen pust (Eide og Eide) Du skal observere den andres: ansiktsuttrykk øyenkontakt, øyenbevegelser kroppsholdning og bevegelser stemmens klang, intensitet, styrke og tempo taushet og tale

Verbal, bekreftende kommunikasjon Anerkjennende utsagn; ”ja”, ”interessant” Bekreftende utsagn; ”Jeg forstår”, ”jeg skjønner” Medfølende utsagn; ”Så trist”, ”huff da” Oppmuntrende utsagn; ”Så fint”, ”så bra” Forsterkes med nonverbale signaler; riste på hodet, nikke, smile.

Å gi oppmuntring og anerkjennelse Å gi direkte støtte i form av oppfordring til å fortsette, utdype eller fortelle videre: ”kan du si litt mer om dette?”, ”kan du utdype det?”, ”kan du forklare det nærmere” Å gi anerkjennelse virker sterkt støttende og bekreftende: ”bra”, ”flott”, ”så fint” Også vurderende utsagn kan brukes: ”det var virkelig bra det du gjorde”, ”det høres ut som en klok beslutning”

Å gjenta nøkkelord og –uttrykk kan stimulere den andre til å gå videre Gjenta et eller to ord av det den andre nettopp sa Det kan være det siste ordet et nøkkelord Eller et spesielt viktig uttrykk som den andre nettopp brukte Eksempel: ”Jeg føler meg så nedfor i dag” ”nedfor?”

Manglende samsvar mellom verbal- og nonverbal kommunikasjon er ikke- bekreftende Det nonverbale budskapet er sterkest. Kan skape utrygghet, mistillit og undergrave relasjoner

Fortolkning De nonverbale signalene tolker vi som regel sammen med det som er budskapet i den verbale kommunikasjonen.

Forforståelse henger sammen med kunnskaper, verdier, holdninger, overbevisning og følelser og er avgjørende for hvordan du ser eller hører, hvordan du oppfatter og beskriver en situasjon eller det som blir sagt og gjort.

Indre og ytre bane Indre bane er det vi ser for oss, det vi hører inne i oss eller sier til oss selv, følelser vi har. Ytre bane er det vi faktisk ser, hører noen si, kjenner noe er. Ofte tolker vi andre ut fra det vi selv opplever på indre bane.

Ulike måter å gi tilbakemelding på

Utvidende og begrensende tilbakemelding Utvidende er utforskende og nyanserer det den andre sier. Eksempler på tilbakemelding er: ”Fortell meg litt mer”, ”Kan du si noe mer om det?” ”Hva tenker du selv om det?” Avgrensende er å innhente presise opplysninger om et fenomen. Eksempler på tilbakemelding er: ”Helt konkret; hva, hvor, når, hvor lenge siden…”

Kognitive og affektive tilbakemeldinger Kognitiv tilbakemelding brukes for å få informasjon om faktiske, objektive forhold. Eksempler på tilbakemeldinger er å gi eksakt informasjon. ”Et kortidsopphold er på tre uker.” Jeg har bare to timer igjen av vakten min, så kommer det en annen pleier.” ”Undersøkelsen varer bare noen minutter”.

Affektive tilbakemeldinger Gjøre tydelig og holde fast på den følelsesmessige delen av den andres kommunikasjon. Eksempler på slike tilbakemeldinger; ”Er du redd?” ”Det er vanskelig for deg?” ”Jeg får inntrykk av at du er misfornøyd?”

Konfronterende og tildekkende tilbakemelding Konfronterende tilbakemelding er åpen og direkte for å få den andre til å svare på samme måte. Hvordan opplever jeg forholdet mellom meg og den andre akkurat nå? Tolkning av motpartens kommunikasjon.

Eksempler Personlig: ”Jeg opplever at du er sint på meg. Stemmer det?” ”Jeg har en følelse av at vi ikke snakker så godt sammen lenger”. ”Stoler du på meg?” Tolkning: ”Det du snakker om, oppfatter jeg egentlig dreier seg om forholdet til sjefen din. Stemmer det?”

Tildekkende tilbakemelding Brukes ofte når en eller begge parter som kommuniserer ønsker å bagatellisere eller avvise et tema. Skjer ofte når det er involvert følelsesmessige problemer. Oppleves ofte som en avvisning eller utilstrekkelig kommunikasjon.

Eksempler ”Det går nok bra”, ”Du må ikke tenke så mye på det”, ”Det skjer ofte for meg også”, ”Det er nok ikke så farlig”.

Unngå ””Nå skal du få et godt råd…”, ”hvis jeg var deg, så ville jeg…..” Slike utspill kan forhindre en god og åpen kommunikasjon

Upresist språk Utelatelser: ”Jeg har så vondt”…Hvor? ”Jeg er redd”….for hva? ”Vi må spare”….Hvem er vi? Hva skal vi spare til? Hvem skal vi spare for? Generaliseringer: ”alle, aldri, ingen, alltid, ungdom, gamle” gir ikke nok informasjon

Jeg og du En god kommunikasjon forutsetter et ”jeg”- budskap. Jeg tar ansvar for det jeg sier, jeg eier mitt budskap. Du tar ansvar for det du sier, og eier ditt budskap.