Høstkonferansen 2014 Kløveråsenseminaret

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forskning om demens og teknologi
Advertisements

Individuell Plan Palliasjon
Høyere livskvalitet -færre bekymringer. Ny teknologi – nye muligheter Eiere: Konseptutviklingen startet våren Tryggere Hjem AS ble stiftet:
Demensplan 2015 Den gode dagen.
Bruk av GPS for personer med demens – erfaringer fra Trygge spor
Hvilken samfunnsnytte har ergoterapi?
AVLASTNING Melhus
Status for iverksetting av velferdsteknologi i Helse og omsorg
Teknologi som støtte til personer med demens og deres pårørende
Bruk av velferdsteknologi – Hvor trykker skoen?
Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus
Kan teknologi erstatte hender?
Kari Reine, mor og jurist Landskonferansen om Down Syndrom 2012
Teknologi som støtte til personer med demens og deres pårørende
Et totalkonsept for å bo lenger hjemme
Jeg vil bo hjemme så lenge jeg kan! Et besøk i fru Paulsens leilighet
Utdanning eva magnus. Karin sa: Vi må jo jobbe litt ekstra (hørselshemmede), men det har vi jo gjort hele tida. For oss er det helt vanlig……..Jeg tror.
Wenche Frogn Sellæg hilser til dere alle.. Et godt liv med demens Hamar Wenche Frogn Sellæg/ Kari-Ann Baarlid.
Elektronisk meldingsutveksling Hvordan sikre drift og organisere meldingsovervåkningen FUNNKe Sandnessjøen Guri Selnes, rådgiver Helse- og Omsorg.
DEMENSFYRTÅRN LOFOTEN Berit Mosseng Sjølie Prosjektleder
Demensteam Lier Kommune
Velferdsteknologi og ergoterapi
Skien kommune.
Et utfordrende - men spennende samarbeid mellom pårørende og helsepersonell Offentlige dokumenter om samarbeidet ml helsepersonell og pårørende v/Hanne.
Smilende roboter... Japan satser stort på at roboter skal avlaste behov for selskap og hjelp i huset for en aldrende befolkning.
Kurs Falck Vital, Hjelpemiddelsentralen
Fylkeskonferansen 2. og 3. oktober 2012 Marianne Munch –– Laila Helland – Elisabeth Moen Synnøve Skarpenes.
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Lagt fram 19. juni 2009.
FRAMTIDENS OMSORGSTJENESTER 2007 – 2030 MESTRING MULIGHETER MENING SBL, Bergen Halvor Holmli, leder RO.
Pårørendesatsingen Kari-Ann Baarlid
Nasjonalforeningen for folkehelsens demensforeninger
FYSISK AKTIVITET FOR PERSONER MED DEMENS
Informasjon til skolens ansatte om skoleprogrammet VIP
Velferdsteknologi i Værnesregion Boligkonferansen 2014 innlegg 8. Mai
Hverdagsrehabilitering Del 1 Hverdagsrehabilitering – hva er det?
MediaLT fagseminar 21 november IKT og universell utforming – måleindikatorer og status Rudolph Brynn Seniorrådgiver Nasjonalt dokumentasjonssenter.
Prosjekt velferdsteknologi Trygghetspakke
Hjemmene blir intelligente – nye muligheter for omsorgstjenestene
Fra IT for funksjonshemmede til IKT for alle – i et samfunn for alle 1998: Et oppdrag under regjeringens Handlings- plan for funksjonshemmede Finansiert.
Støttekontakt til personer med demens
Hei mitt navn er HH og velkommen
Stavanger kommunes satsing på Velferdsteknologi
Selv om det er forskjellig hvor langt de ulike kommunene har kommet i VFT satsingen så er mange store utfordringer der samme. Mange ulike fagsystemer.
Demens – husk de som glemmer. Fra tuberkulose til demens.
OMSORG 2020 Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet – Prioritere områder i omsorgsfeltet – Styrke kvaliteten og kompetansen.
Demensaksjonen Fra tuberkulose til demens Hva er demens? Demens er en samlebetegnelse på sykdommer som rammer hjernen. Hukommelsessvikt Problemer.
Varslings- og lokaliseringsteknologi « Samarbeid om velferdsteknologi på Agder 2016» Gro Anita Fosse Rådgiver eHelse og velferdsteknologi HELSE OG SOSIAL.
Ludvig – din hjelpende venn SINTEF IKT, Helene Schulerud mob Forskningsområde: Velferdsteknologi Tema i utlysningen:
Velferdsteknologi i liv som skal leves - også i Haugesund Therese Sivertsen Fagsjef Velferd, Smartly AS.
Teknik & demens i Norden. Mål Samle kunnskap om hvordan kognitive hjelpemidler kan være til nytte for personer med demens og deres pårørende i dagliglivet.
Velferdferdsteknologi – Hva er det helhetlige bilde? Velferdsteknologiseminar 19. november 2015, Honne konferansesenter Åshild Sæther Engen, Terningen.
Eg ser at du e trøtt men eg kan ikkje gå alle skrittå for deg Du må gå de sjøl men eg vil gå de med deg Eg vil gå de med deg.
Drammen 30. september 2016 Bjørg Th. Landmark Velferdsteknologiens plass i helsetjenesten Hvilke refleksjoner gjør du deg i forhold til ordet velferdsteknologi?
Velferdsteknologi.
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
VELFERDSTEKNOLOGI I SØR-ØSTERDALEN
TRYGGHETSSKAPENDE TEKNOLOGI i TELEMARK
Helsefremmende tilbud til eldre - Evaluering av ny metode 2017
Statusrapport Velferdsteknologi
Få gps eldre.
Statusrapport Velferdsteknologi
Hvorfor – Hvem – Hvordan?
Berit K. Teige, forskningssjef/seksjonsleder FIU
Innovation Camp Terningen Arena 17. – 18.april 2013
Selvstendig, trygg og aktiv med GPS i Larvik
Smilende roboter... Japan satser stort på at roboter skal avlaste behov for selskap og hjelp i huset for en aldrende befolkning.
Læringsreiser Mandat Veien fremover Organisering
Nasjonalt velferdsteknologiprogram
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Lær mer – vis din støtte til alle som er berørt av demens
Utskrift av presentasjonen:

Høstkonferansen 2014 Kløveråsenseminaret Velferdsteknologi som støtte til personer med demens og deres pårørende Høstkonferansen 2014 Kløveråsenseminaret Torhild Holthe Forsker, ergoterapispesialist i eldres helse, MSc

Eksempler på bruk og nytte Maria traktet kaffe Gunn ville se hotell Cæsar Sverre prøvde en ny mobiltelefon

Velferdsteknologi (VT) ”… teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon” NOU 11:2011

NOU 11:2011 Trygghets- og sikkerhetsteknologi Komfyrvakt, fallalarm, sensorer Kompensasjons- og velværeteknologi Klimakontroll, GPS-sporing, husholdningsapp., syns-/hørselshj.m., tidsansvisere/dagsplan, medisindosetter Teknologi for sosial kontakt Bildetelefon, Paro, sosiale medier, Teknologi for behandling og pleie PC med berøringsskjerm og kamera for kommunikasjon med helsepersonell, helsedagbok og IP, biosensorer

Påstand ” Vi antar at tekniske hjelpemidler kan ha en større verdi for yngre personer med demens sammenlignet med eldre, som ikke har tatt del i den teknologiske utviklingen på samme måte. ” Fra ”Glemsk men ikke glemt” s.62 Sosial- og helsedirektoratet 2007

Fagrapport om velferdsteknologi Velferdsteknologi og tjenesteutvikling MÅ gå hånd i hånd…. Innovasjonspådriver i kommunene Hva kreves av omstillingsevne for oss som er involverte?

Morgendagens omsorg, Meld.St.29 (s.110) IKT i kommune-forvaltningen NAV hjelpe-midler Velferds-teknologi IKT i helse Telemedisin

Hva gjør de i våre naboland?

Danmark: innsatsområder Forflyttingsroboter Spiseroboter Vasketoaletter Bedre bruk av hjelpemidler Strategi for digital velferd – digitalisering av den off. sektor. Målet er å få en mer sammenhengened eog effektiv service, med borgerne som aktive medspillere. Bedre arbeidsmiljø m/ Mere interessante oppgaver og vekst og innovasjon. Stramme øk rammer: «Dersom tjenesten kan utføres av velferdsteknologi og til like god kvalitet, skal den det!»

Sverige - satsingområder Teknik för äldre 2010 - 2013 Prosjekt med mange mindre prosjekter, bl.a. digitalt nattilsyn og giraffen Digitalt nattilsyn testes nå i Risør kommune, Produkt og tjenesteutvikling Informasjon Tilgjengelighet i boende Visningsmiljøer

Vanlige spørsmål fra pårørende Hva finns? Hvem kan hjelpe? Hvordan gå frem for å få tak i hjelpemidler?

Støtte til egenomsorg og pleie

Innhold i og mestring av hverdagen

Hva er demens? En fellesbetegnelse for en gruppe hjernesykdommer som vanligvis opptrer i høy alder  Vanlige symptomer er hukommelsessvikt, sviktende handlingsevne, sviktende språkfunksjon, personlighetsforandringer og endring av atferd Ca. 70 000 personer har en demenssykdom, og antallet vil dobles i 2040 Forekomst 80-84 år er 17 %, og 90 år+ er 40 % Omtrent 80 % av beboere i sykehjem har demens Betydelige konsekvenser for pårørende, noe som betyr at mellom 250 000 og 300 000 personer er berørt (http://www.helsedirektoratet.no/helse-og-omsorgstjenester/omsorgstjenester/demens/Sider/default.aspx)

Vanlige hverdagsproblemer Personer med demens Pårørende Finne igjen ting TV, slå på/av, kanaler Bruke mobiltelefon Lese klokka Huske avtaler, gjøremål, medisin Låse døra når går ut Finne veien utendørs når en er sliten Engstelig for å være alene Humørsvingninger Passivitet Gjentatte spørsmål Telefoner på jobben Rolleendring Være pådriver Føler seg alene med ansvaret Føler seg ensom

Satsing på velferdsteknologi Bestemme over og mestre egen hverdag Støtte og avlaste pårørende Effektive løsninger for personalet Trygge hjem – slik at vi kan bo trygt hjemme Brukervennlige produkter personer – omgivelser - produkter

Hvordan holde oss oppdatert? Visningsmiljøer Informasjon og brosjyrer Websider Utstillinger Kurs http://helsekompetanse.no/fagnett-demens Hvordan få vite hva som finns av hjelpemidler som er aktuelle for personer med demens? Mange pårørende i yngre-prosj beklaget at de ikke hadde fått vite om produkter tidligere.

Hvem kan hjelpe? Kommuneergoterapeuten Demensteam /-koordinator Hjemmetjenesten Pårørende Vaktmester Andre? I dag har vi ingen infrastruktur på hvordan tjenester kan rigges – hva med implementering, oppfølging og support?

MedLex (2014): Enklere hverdag med velferdsteknologi Identifisere problem Identifisere behov Identifisere aktuelle produkter og løsninger MedLex (2014): Enklere hverdag med velferdsteknologi

Hvordan gå fram for å få tak i hjelpemidler? Hvem er brukeren, hva og hvordan? Kjennskap til brukeren Hva finns og hvordan fungerer det? Kunnskap om hjelpemidler Matche produkt til bruker Brukerbehov og skreddersøm Hva finns av teknologi – hva er mulig – hva må bruker evt. kjøpe selv og hva kan søkes via NAV. Hvilke produkter kan anbefales og for hva. Hva er potensialet i produktene til å møte behovene/skreddersys til denne brukeren? Hvem er brukeren? Hva er problemet? Hvilke ressurser har han/hun og familien? Hvordan kan vi best møte hans/hennes problemer? Kan noe gjøres med omgivelsene eller kan anskaffelse av VT være en løsning?

GPS: Vi må rigge …… Produktet Tjenesten Valg av produkt Batterikapasitet Laderutiner Motivere bruker Lære opp pårørende Lære opp andre hjelpere Hvem sjekker at GPS er ladet ? Hvem passer på at GPs blir med bruker ut? Hvem skal lokalisere? Hvem skal rykke ut? Velge hvor alarm skal gå Hvem gir support?

GPS – Trygge spor «Lokaliseringsteknologi» Kjøpe selv eller låne av kommunen? Hvem skal lokalisere? Hvem skal ha det praktiske ansvaret med lading ol? Global positioning System – Består av en GPS-enhet som inneholder GPRS pg GSM. Den må lades regelmessig avhengig av batterikapasitet. Bordlader eller ledning. Ofte må brukeren ha hjelp til å lade enheten, og for å huske å ta den med seg ut. Hver bruker må ha et abonnement, med en egen brukerside, der gps konfigureres. Man bestemmer hvilke funksjoner som skal gjelde for personen, man kan sette opp et elektronisk gjerde, og man bestemmer hvem varsling skal gå til osv. For å lokalisere en person, må enheten ha både satelittdekning og mobildekning. Lokalisering skjer ved at man enten ringer til simkortet i gps-enheten og får opp en sms med kartreferanse på hvor personen befinner seg. Eller – man kan logge seg inn på en pc, og se på et kart hvor enheten befinner seg. Nå det vurderes GPs som tiltak til en bruker er det mange spørsmål som melder seg, og da dere – for å få hjelp til dette – laste ned skjemaet her…

Verktøy - vurdering av GPS http://www.sintef.no/upload/Velferdsteknologi/Skjema%20for%20vurdering%20av%20lokaliseringsteknologi%20brukt%20i%20kommunal%20helsetjeneste.pdf

Problemanalyse Hva er problemet? Hva skjer? Hvor skjer det? Når skjer det? Under hvilke omstendigheter skjer det? Hvordan skjer det? Hvor ofte skjer det? Hvorfor tror du det skjer? Hva opplever personen med demens, og hva opplever pårørende? Hvilke perspektiver kan skisseres? Er det situasjoner da problemet ikke er til stede? Hva er forskjellen på disse situasjonene? 11. Er situasjonen der problemet oppstår lagt til rette på noen måte?

Identifisere behov for hjelpemiddel Hvordan arter hverdagen seg med en demensdiagnose? Hva er det ”opplevde behovet”? Kartlegge problem, behov, vaner, preferanser, ressurser hos bruker og pårørende Kartlegge teknologierfaring, om personen har Internett f.eks. Intervju med både person med demens og deres pårørende

Hvordan skal vi organisere tjenestene? Hver kommune må selv bestemme Støtteteam – med kompetanse på IKT hjelpemidler & velferdsteknologi matche produkt/løsning til bruker opplæring og oppfølging veilede kolleger support

Velferdsteknologi er ingen «quick fix» Tilgang til velferdsteknologi og hjelpemidler kan muliggjøre mestring i hverdagen for brukeren, og være til avlastning og støtte for pårørende Ansatte MÅ engasjere seg – følge opp og rapportere videre dersom noe er feil, eller dersom produkter ikke lenger brukes Dialog og samarbeid

Takk for oppmerksomheten! torhild.holthe@aldringoghelse.no