Hypertekstuell skriving, samarbeidslæring og kollektive mapper

Mediespesifikk tekstskaping DIGITAL TEKSTSKAPING Bruk av mediespesifikke virkemidler SKJERMTEKSTER Tekster der både produksjon og lesing må foregå i datamediet

Datamediets virkemidler Multimedia Interaktivitet Hypertekstualitet Samtidighet

Hyperteksprinsippet er et tekstlig virkemiddel en måte å tilnærme seg kunnskap på Hypertekstprinsippet egner seg for så vel presentasjonstekster (formidling av kunnskap) som læringstekster (konstruering av egen kunnskap)

Hypertekstuell skriving Noen begrep: Interne vs eksterne linker faglige linker vs tverrfaglige linker Tekstintegrerte vs frittstående pekere (***) Ankere (”bookmarks” ) Treet, veven, stjernen

Hypertekstskriving Hva kan hypertekstprinsippet brukes til? Hvordan er mulighetene for hypertekstskriving…. …i ulike digitale skriveverktøy? ******* … i samarbeidslæring (sammenveving av tekster/mapper)?

Kollektive hypertekster Samarbeidsprosjekt om fagbøker for barn bildebøker mellomkrigsromaner romanen ”Karmakongen” hypertekstnovelle

En kollektiv hypertekst kan produseres av en hel klasse eller av en mindre studentgruppe. Den kan konstrueres av studenter i samme klasse eller sammen med studenter i en annen klasse eller ved en annen skole.

Anker/”bokmerke” Å lage linker til et bestemt avsnitt eller poeng i en medstudents dokument krever mer arbeid, samarbeid og gir en mer spennende tekstvev. Dette krever en spesiell teknisk ferdighet, å kunne lage ”anker” en grundigere lesing av medstudentenes tekster et mer nyansert resonnement og en gjennomført komposisjon og ikke minst; man må snakke med medstudenten for å få denne til å legge inn det omtalte ankeret *** ***

Å linke egne tekster til andres… ……har flere formål: respektfunksjon kollektiv kunnskapsbygging kontrollfunksjon

Hypertekstsjangrer Nettstedet/”hjemmesida” Sakprosa: alle former for saksframstillinger og prosjektpresentasjoner Fiksjon: Hyperfortellinger

To former for hypertekstfortelling En måte å lage hyperfortelling på er at man "kler på"  fortellinga. Da lages skjelettet av ei fortelling som utgangspunkt og elevene får i oppdrag "å kle på". Det skjer ved at de bygger inn  personskildringer, miljøskildringer, dialoger, forviklinger, spenning  - altså komponenter som er aktuelle og relevante i sjangeren fortelling. En annen måte å lage hyperfortelling på er at det først lages en starter. Elevene lager så ulike "hendelsesforløpsutviklinger" som står i en logisk sammenheng med signalene i starteren. Man dikter altså videre på en begynnelse av en fortelling. Eksempler

Progresjonsmuligheter i hypertekstuelle prosjektpresentasjoner

Prosess Kollektiv hypertekstskriving krever Felles idemyldring Felles organisering Fellestekstlesing/respondering Linking POS ”Chat” hypertekst

Vi har erfart at…. transparente, nettbaserte mapper åpner for samarbeid, og at hypertekstualitet er et konkret bidrag til å gjøre digitale mapper kollektive og dialogiske. mulighetene for å forbinde tekster og resonnement til hverandre gjør at hele studentgrupper kan være i konstant dialog og bygge på hverandres kunnskap.