Sentre for fremragende forskning (SFF) virkemiddelevaluering og ny utlysning Spesialrådgiver Gro E M Helgesen, Norges forskningsråd UiO 18 mars 2011

Robert M Pirsig: Zen and the art of Motorcycle Maintenance – an inquiry into values Quality: …You know what it is, yet you don’t know what it is…… But some things are better than others, that is, they have more quality. But when you try to say what the quality is, it all goes poof!.... …How do you know, or how do you know that it even exists?.... …But for all practical purposes it really does exist. What else are the grades based on? Why else would people pay fortunes for some things and throw others in the trash pile? Obviously some things are better than others – but what’s the ”betterness”? … …What the hell is Quality? What is it?

Disposisjon Litt historikk Evaluering av SFF-ordningen i 2010 Ny utlysning – SFF-III

90-tallet: Systematisk arbeid med fagevalueringer - konsistente funn Mange norske forskergrupper på høyt internasjonalt nivå, men: Savnet strategisk tenkning og vitenskapelig lederskap Savnet finansiell langsiktighet og stabilitet Svak internasjonal publisering Mangel på avansert utstyr Rekrutteringsproblemer Generelt ujevn kvalitet

1999/2000: Økt fokus på kvalitet 1999: Forskningsmeldingen Forskning ved et tidsskille (1998-99) 1999: Etablering av Fondet for forskning og nyskaping, 1. juli 1999 (skulle forvaltes av Forskningsrådet) 2000: Utredning av SFF-ordningen som nytt forskningsstrategisk virkemiddel 2003: 13 SFFer etablert, 155 mill. kroner 2007: 8 SFFer etablert, 80 mill. kroner

Norwegian Centers of Excellence Theoretical chemistry Theoretical linguistics Economics Mind in Nature Ecology Cancer biomedicine Immune regulation Biomedicine and IT Neuroscience Mathematics Civil wars Physics/Geology Geohazards Communication systems Ships and ocean structures Biology of memory Geo- biosphere Climate research Medieval studies Petroleum research Aquaculture protein

I -. Vitenskapsakademiets rapport:. Evne til forskning I - Vitenskapsakademiets rapport: Evne til forskning. Norsk forskning sett innenfra, L Walløe m fl, 2008 Svært positiv omtale av SFF-ene som forskningspolitisk virkemiddel Vellykket ordning som bør videreføres, men: Hvordan vil vertsinstitusjonene forvalte fagmiljøene på sikt? Størrelse på SFFene? (noen er for store) SFF-miljøene versus andre grunnforskningsmiljøer SFFene tar for stor andel av grunnforskningens totale budsjett Forslag om: Fullfinansiering - uten egenandeler SFFene utestenges fra ordinære søknadskonkurranser i Forskningsrådet Forskningsrådet må ta ansvar for avviklingsfasen

II - Forskningsrådets diskusjoner - videreutvikling av SFF-ordningen Innspill til ny forskningsmelding Inntrykk av vellykket virkemiddel Ønske om ny utlysning – og regelmessighet Utredning av optimale rammebetingelser Møterunde med de 13 første SFFene Drøfting av «utfasing» - viktig å ivareta verdiene Mulig å søke ny SFF, men ikke forlengelse Intensjon om budsjett til nye SFFer

III - Forskningsmeldingen Klima for forskning (2008-2009) Noen viktige rammer slått fast Åpent virkemiddel med konsentrasjon av ressurser til den aller beste forskningen Regelmessighet – utlyses hvert femte år To femårsperioder – som nå Signaler til institusjonene: Sørge for god integrasjon av SFFene i vertsinstitusjonen Institusjonene må vurdere egen ressursanvendelse - SFF- ressurser må ikke gå ut over andre områder på utilbørlig måte

Virkemiddelevaluering - ”Terms of reference” Avgrenset målformulering Innspill til ny utlysning og for videreutvikling av ordningen Ingen vurdering av vitenskapelig kvalitet To hovedområder utpekte seg: Finansieringsaspekter (egenandeler, andre bidrag, balanse med annen forskning) Sentrenes merverdi for institusjonene og forsknings-Norge (styrker og svakheter, strategisk rolle, samhandling Forskningsråd/vertsinstitusjon) Oppdrag basert på offentlig anbudskonkurranse tildelt NIFU STEP

Viktige funn - finansiering Mer eksterne midler og romsligere økonomi SFF-bevilgning 20 % i gjennomsnitt Effekten på andre miljøer Ikke belegg for at andre kommer dårlig ut Ikke høyere andel fra Forskningsrådet enn fagets gjennomsnitt Lokal tilleggsfinansiering Lavere basis enn «normalt» (mye eksternt) Hardere konkurranse om lokale ressurser Ulik forståelse om medfinansiering/egenandel og overhead

Viktige funn - merverdi Langsiktig rundsum-finansiering stor betydning Tiltrekker seg tilleggsfinansiering Fremmer forskerrekruttering Fremmer internasjonalisering (synliggjøring) Mer nasjonalt og tverrfaglig samarbeid Merverdi også for «finalistene» Forholdet mellom SFF og vertsinstitusjon er viktig Ulik merverdi for universiteter og institutter

Råd og anbefalinger (I) Mest å hente for vertsinstitusjonene Seleksjon av sentrene Endringer i søknadsbehandling (utfordrer Forskningsrådet) Vertsinstitusjonenes rolle  Organisering og styring av sentrene Styrke kommunikasjon om økonomiske betingelser Integrere aktiviteter og synergier lokalt Delta i nasjonale initiativer

Råd og anbefalinger (II) Post-SFF-perioden Vel-integrerte SFFer best ivaretatt Må få bistand fra vertsinstitusjonen i planlegging av utfasing og integrering

SFF-III

Forskningsrådet har utviklet helhetlige virkemidler SFF FME SFI Fremragende- sentre Fritt- stående prosjekter Brukerstyrt innovasjons- arena Fri forskning/ uten tema Store programmer Nasjonale satsinger Grunn- forsknings- programmer Handlings- rettede programmer Innovasjons- programmer Tematiske programmer Basisfinansiering SkatteFunn Avansert utstyr/infrastruktur Strategisk institusjonsstøtte

Mål for SFF-ordningen Fremme og belønne vitenskapelig kvalitet i norsk forskning Fremme grunnleggende forskning på høyt internasjonalt nivå gjennom langsiktig og romslig finansiering Styrke internasjonalisering i norsk forskning Skape merverdi gjennom senterdannelse i vertsinstitusjonen Bygge opp sterke forskergrupper Utvelgelse i sterk konkurranse Fremme forskerrekruttering

Vurderingskriterier Ingen tematisk prioritering Vitenskapelig kvalitet originalitet, soliditet, faglig relevans vitenskapelig nivå og miljø forskerutdanning faglig ledelse forskningsmiljø og infrastruktur Vektlegge potensiell nyskaping og originalitet Likestillingsperspektiver Merverdi av senteretablering

Krav til søknadene Vertsinstitusjonen er søker – bør bidra til begrenset antall søknader Samfinansiering mellom Forskningsråd, vertsinstistusjon og andre Hovedmodell er samlokalisert senter med avklart organisasjonsplan og ledelse Plan for forskerutdanning Likestillingsambisjoner i form av måltall Plan for utfasing – opphør av SFF-bevilgningen Søknad skrives på engelsk

Rammebetingelser Forskningsrådets budsjett 155 ++ millioner kroner per år Rundsumtildeling tentativt 8-20 mill per år i gjennomsnitt - ikke inflasjonsjustering Opprettholde ”åpen” egenandel (# SFI) Tydeliggjøre budsjettbetingelser og egenandeler Samlokalisering best, men mulighet for virtuelle sentre Midtveisevaluering etter ca 3 ½ år Institusjonene kan ha ulike behov

Tydeliggjøre i søknaden Samspillet mellom senter og vertsinstitusjon Likestillingsfokus: ledelse/kjerneforskere og måltall for rekruttering Intensjoner om nasjonalt og internasjonalt samarbeid Hvordan investeringene vil bli ivaretatt på lang sikt - utfasingsplan

Søknadsprosess (1) To-trinns prosess Prekvalifisering – noe forenklet mht formalia Virtuelt ekspertpanel med tre internasjonale forskere Samlet vurdering via tre faglige komiteer (4-5 medl): biovitenskap/naturvit-teknologi/hum-sam Spesifisere maks antall søknader som kan utvelges til andre runde Mulighet for skriftlig kommentar til ekspertvurderingene

Søknadsprosess (2) Endelig søknad Virtuelt ekspertpanel med tre internasjonale forskere Internasjonal vitenskapelig komité - samlet innstilling Intervju: visjon, ledelsestenkning, uklarheter Divisjonsstyret for vitenskap/Forskningsrådets hovedstyre

Tidsplan Utlysning 1. mars 2011 Søknadsfrist prekvalifisering 8. juni 2011 Resultat av prekvalifiseringen November 2011 Søknadsfrist for endelig søknad Februar 2012 Beslutning om tildeling September 2012 Oppstart av sentrene 1. januar 2013

Takk for oppmerksomheten!