Digitale mapper i førstelektorkvalifisering Helge Høivik & Vibeke Bjarnø Førstelektorprogrammet, Høgskolen i Oslo Arbeidsseminar: Digitale mapper i høgre.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Verktøykasse for brukermedvirkning
Advertisements

Hvordan skrive en vitenskapelig artikkel?
Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk
”Fra analyse til praksisfeltet”. ADVARSEL!!!!! ” et bilde sier mer enn tusen ord”
Komme i gang med eportfolio i et strukturert førstelektorløp Seminar: Utviklingsprosjekt som ledd i kompetanseoppbygging Universitetet i Agder
Kan læringsutbytte dokumenteres?
Om praktisk tilrettelegging av fjernundervisningen Eksempel fra Praktisk Pedagogisk utdanning ved UMB Nasjonalt studieveilederseminar 2007 Hans Erik Lefdal.
LÆREPLANEN Sosiologi og sosialantropologi – hovedprinsipper.
Na 105 Naturfagdidaktikk Gerd Johansen,
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Filosofi og etikk etter KRL-boka 2005 Ralph Meier Høgskulen i Volda
UH-nett Vest og Profesjonalisering gjennom internasjonalisering Det 72. norske bibliotekmøte på Hamar Lene Bakke.
Kursmøte 3 På-vei-mot f(x) setninger.
NRØA møte Oslo november 2008 Mona Majgaard / Theo Schewe Kandidatundersøkelser NRØA.
Uni Eiendom FDV – Status for produktet
\\55. • Nytt fag i grunnskolen: UTDANNINGSVALG \\55 Formål: • Skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen • Bidra til at flere foretar kunnskapsbaserte.
Dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring
Gunn Engelsrud-NOKUT-konferansen 21 april 2010 Dokumentasjon av utviklingsarbeid og erfaringskunnskap - ”vi lærer alltid med kroppen selv om.
Y-vegen !.
Veiledet lesing Mørkved skole
Språk og læring Digital kompetanse. 1.Mot elevers grunnleggende ferdigheter - hvordan studentene skal forholde seg til det 2.Studentenes perspektiv, deres.
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Læreryrket – en viktig og krevende profesjon
«Samhandlende lederskap for tjenester til utsatte barn og familier»: Hvem, hvordan og hvorfor? Hans A. Hauge Høgskolen i Telemark.
Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Den nysgjerrige student: aktiv bidragsyter - ikke passiv mottaker Hva kreves?
Om kunnskapskonstruksjon i en aksjonsforskningstilnærming
May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering
SAMFUNNSVITENSKAPELIGE PROBLEMSTILLINGER
En ny modell for regionale lisenser?
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
Kunnskapsløftet - forskningen Organisering: prosjekter og programstyre Resultater: det store bildet Veien videre: er økt variasjon et problem?
Møte i Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning - Høgskolen i Oslo oktober 2007 Forskerrekrutteringsbehov i Norge - Framskrivninger til 2020 basert.
Lesesenteret NASJONALT SENTER FOR LESEOPPLÆRING OG LESEFORSKING Orientering på møtet i Nasjonalt fagråd for lærerutdanning i Levanger,
NAFOL nasjonal forskerskole i lærerutdanning
Høgskolen i Oslo Tid til forskning som forhandlingstema - erfaringer fra høgskolene UHR-konferanse Trine B. Haugen.
Høgskolen i Oslo Profesjonsutdanningenes utvikling i UH-sektoren UHR-seminar Sissel Østberg Rektor HiO.
Betydningen av entreprenørskap i skoleverket
Oppstart pilotprosjekt: Barnehagens om lærings- og danningsarena Torsdag 8. desember am. Bengt-Ove Andreassen.
Høgskolen i Oslo Introduksjon til Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Nye allmenn- og førskolelærerstudenter ved Avdeling for lærerutdanning.
E-læring: Erfaringer med kompleksitet og grenseoverganger Vibeke Bjarnø, Avdeling for lærerutdanning Helge Høivik, Pedagogisk utviklingssenter Høgskolen.
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
Bakgrunn, mandat, oppgaver Oppstartsmøte Universitetsdirektør Tor A, Aagedal Råd for samarbeid med arbeidslivet.
1 Erfaringer fra skoleeier (Trondheim kommune) Rapporter fra/samtaler med skoleledere Hva lærerne rapporterer PPU−studentenes FoU-arbeid Vurdering for.
Fagreferentens arbeidsoppgaver i ei tid med nye læremetoder og nettbasert utvikling Hans Martin Fagerli Høgskolen i Oslo.
Fagdag LU - UTVIKLINGSARBEID OG FORMIDLING
Omdømmebygging Hans Antonsen.
Høgskolen i Oslo Bruk av blogg og wiki i arbeid med bokbaser – et komparativt studium Vibeke Bjarnø (IKT) og Eva Michaelsen (norsk) Avdeling for lærerutdanning.
Velkommen til Hydro Sunndal !. Dato: Side: 2 LÆRLINGER – EN RESSURS I BEDRIFTA Vi får den kompetansen vi ønsker og trenger. Får gode fagoperatører.
1 EiT 2006/ Eksperter i Team Medisinsk Teknologi og Samfunnet Rapportskriving Prosjektrapport.
Rekruttering til lærerutdanningene Akademisk kvalitet Profesjonskvalitet.
Forskingsrådets policy for forskning ved de statlige høgskolene Kommentar Dekan Kristin Barstad Høgskolen i Buskerud.
1 Idéportalen – Et initiativ for å formidle studentoppgaver fra næringsliv og offentlig forvaltning Idéportalen, v/ Line Hafsahl Johansen.
KURS FOR INSTRUKTØRER 4.DESEMBER 2014 Bli kjent med og avklare rollen som lærebedrift i et 4-åring utdanningsløp.
Høgskolen i Oslo Integrering av IKT i lærerutdanningen (S1C) 1) Utfordringer og ideer om videreføring og utvikling i arbeidet med ny grunnskolelærerutdanning.
Høgskolen i Oslo IKT i ny grunnskolelærerutdanning ved LUI, HiO Seminar i regi av Ballast Hovedfunn fra Ballast-prosjektet. 2.Hva er digital.
Realisme Bjørnar Sæther SGO 4000 H-05. Realismen i kontekst Realismen ble utviklet på 1970-tallet som et forsøk på å kombinere en strukturell analyse.
Nettsider som sjanger Vibeke Bjarnø, IT-seksjonenIT-seksjonen Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Oslo A03 – våren 2004.
Litt historie om Y-veien
Høgskolen i Oslo Digitale mapper Profiler fordypningsgruppe 4.februar 2008 Vibeke Bjarnø og Eva Michaelsen Avdeling for lærerutdanning.
Nettsider som sjanger Vibeke Bjarnø, IT-seksjonenIT-seksjonen Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Oslo Norsk-seksjonen vil.
Høgskolen i Oslo Ulike faser av kvalifiseringsarbeidet: ”Midtveis i førstelektorprogrammet” Forkurs/søkekurs for de som vil søke om opptak til førstelektorprogrammet.
Ulike perspektiv på læring, «Hverdagspedagogikk»
Høgskolen i Oslo Profiler! Case-analyse Basert på søknader til førstelektoropprykk og kommisjonsvurderinger Vibeke Bjarnø, Avd. for lærerutdanning, Høgskolen.
Den samfunnskapte virkelighet (2) Berit Bratholm.
Mappemetodikk Rakel K. Rohde Næss.
Prinsipper for arbeid i lærergruppene Levanger 20. – 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse.
Kvalitetsarbeid og endringsledelse i barnehagen Nordhordland kursregion 5. Og 6. November 2015.
Sosial ulikhet i barnehagen Larsen og Slåtten(2006),Prieur 1996.Boudieu (1996,2000)
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
”Hverdagspedagogikk” (Bruner 1997)
Utskrift av presentasjonen:

Digitale mapper i førstelektorkvalifisering Helge Høivik & Vibeke Bjarnø Førstelektorprogrammet, Høgskolen i Oslo Arbeidsseminar: Digitale mapper i høgre utdanning og arbeidsliv. Bruksområder og teknologi – erfaring fra praksis. Norgesuniversitetet

Førstelektorprogram Høgskolen i Oslo 2002 Høgskolen i Bergen / Høgskulen i Sogn og Fjordane 2003 Høgskolen Stord/Haugesund 2004 Høgskolen i Østfold 2007 (m/HiO) Høgskolen i Tromsø 2008 (omlegging) Universitetet i Agder 2008 Andre?

1.lektorkvalifisering: krav

Akademiske disipliner skaper orden ved å relatere produkter og resultater til teoretiske modeller. De bruker teori som ordningskriterium. Teori er i seg selv irrelvant for utøvere. De prøver ikke å forstå verden, men å tjene sine brukere. Praktikere krever umiddelbar relevans: teori-i-handling. Praksisfeltets handlingsstrukturer gir ordningskriteriene. Vitenskap Skape viten..I større grad må fokus rettes mot dokumentert og reflektert praksis, eller hva man kan betegne som ”utøverkunnskap.”...Det må stilles krav til analytisk nivå og dokumentasjon av metode knyttet til de utviklingsarbeider som legges fram (og de) må også kunne vise til at ny kunnskap og/eller ny praksis er utviklet... Utvikling, begrunnelse og erfaring med nye former for dokumentasjon bør kunne være meritterende i denne sammenhengen.

Profiler!

FORTID - NÅTID - FRAMTID

Analyse De slående formuleringene kan overraske taleren like mye som tilhøreren. Og når ordene først er sagt, overbeviser de like mye i kraft av den nødvendighet som ettertanken gir dem som av deres nyhetsverdi. Det gode påfunn framstår rett og slett som en avdekking av en mulighet som gjemmer seg i språkets egen struktur, - tilfeldig og uunngåelig på samme tid. Det er fordi den talende ikke egentlig vet hva han gjør og det like mye som at handlingene hans betyr mer enn det han selv forstår. Bourdieu, Pierre: Esquisse d'une théorie de la pratique.

Kommentere/diskutere Analyse (1)

Analyse (2)

Aktørnivå INDIVID KURS / KOLLEKTIV

Internasjonalisering Publiseringsarkiv