Kristin Loe Kjelstad 3.juni 2009

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
UU og Fylkesmannens rolle
Advertisements

Tore Mauseth, plan- og miljørådgiver Årsmøte Støyforeningen 15.mars 2012 Støyhåndtering etter plan- og bygningsloven.
Hvordan kan økt arealutnyttelse kombineres med gode bokvaliteter?
AREALPLANLEGGING ETTER PBL
Seniorrådgiver Einar Lund
Ny plan- og bygningslov og nye muligheter for uu-arbeidet
Nyere tids kulturminner i kommuneplanens arealdel
Det kommunale handlingsrommet ved planlegging og utbygging
Hva er planlegging? Hva mener vi med begrepet bærekraftig planlegging?
Kommunes overordnede arealpolitikk/ utfordringer/ strategier
To lovproposisjoner er fremmet av regjeringen: Ot.prp nr 32 ( ) – plandelen Ot.prp nr 45 ( ) – byggesaksdelen Antatt ikrafttreden 1.juli.
Brit Kyrkjebø, antikvar
Samspill mellom de nye plantypene
Embetsoppdrag 2004 Resultatområde Regional planlegging Resultatkrav: Fylkesmannen skal påse at nasjonal politikk formidles og ivaretas i behandlingen av.
Planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel i Trysil kommune Plan- og bygningslovkonferansen 2006 Scandic Hotel, Hamar
Deltasenteret Foto: Einar M. Aslaksen
Reguleringsplaner.
Ny plandel i plan- og bygningsloven. 2 Miljøverndepartementet februar 2008 Ny plandel i PBL Ny plandel av plan og bygningsloven Lovforslaget lagt fram.
Universell utforming og reguleringsbestemmelser
Barnerepresentant Barns talsperson i plan- og bygningssaker (jfr. plan- og bygningsloven §9.1) Christian Evenshaug, lærer – Åskollen skole Avsluttet en.
Aina Tjosås, seniorrådgiver 28. oktober 2011
ENDRINGER I PLANLOVEN - ODELSTINGSPROPOSISJON
Verktøy i pbl. Kulturminner, kulturmiljø og landskap.
§ 11-8 Hensynssoner Vise hensyn og restriksjoner for bruk av arealer
Planbestemmelser.
HORDALAND MUSIKKRÅD Konferanse for lokale musikkråd Bergen, 12. – 13. mars 2010.
Begrensninger og muligheter
Folkehelse og universell utforming
Bydelsseminar 2012 Plan- og bygningsloven
Ny plandel av plan- og bygningsloven
Informasjon og nyheter: Ny plandel til plan- og bygningsloven Framtidens byer - Fornebu Seniorrådgiver Øyvind Aarvig.
Kommunale arealplaner
Søkerkurs for tiltakshaver Tirsdag  Går du med byggeplaner til sommeren? Vi inviterer til et enkelt ”søkerkurs” på ca 2,5 timer 20. mars og.
Grønne planer – nasjonale føringer
Plan- og bygningsloven
Forslag kommuneplanens arealdel Januar 2015.
Naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven
Reguleringsplaner OMRÅDE – OG DETALJREGULERING Grete Sildnes
Reguleringsplan - planprosess
FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser.
Friluftsområder. Alle skal gis muligheter til naturopplevelse, uansett alder og ferdighetsnivå "Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller"
Universell utforming i TEK 10 - og Tromsø kommune.
Oppfølging av fylkesplan Østfold mot 2050 Arealregnskap Nedre Glomma regionen
God planlegging Rådgiver Marianne Siiri, seksjon for plan og miljø Dato
Kommuneplanens arealdel og konsekvensutredning rådgiver Geir Davidsen
Kommunal planstrategi Teknisk sjef Ove Røys. Stikkordsmessig disposisjon: Hvorfor planlegge ? Det kommunal plansystemets oppbygging og lovgrunnlag Kommunal.
1 Reguleringsplaner – ny plandel Nye grep – nye plantyper Arealformål og bestemmelser Se: Opplæringsprogrammet Quality, Sarpsborg 17.
NVF-seminar Forvaltningsreformen og samferdsel Plan- og beslutningsprosesser KVU/KS1-prosesser og planprosess etter plan- og bygningsloven Marit Winther.
Planlegging. I kommunene er målene formulert på ulike måter, men de fleste har mål som er knyttet til følgende tema: Levekår og livskvalitet Boliger.
Kveldskurs for nybegynnere 15.mars 2016 Geir Egil Paulsen Arkitektbedriftene i Norge Lovverket bestemmer Offentlige rammebetingelser som må tilfredsstilles.
Fylkesmannen i Nordland I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I.
Eksempler på en god reguleringsplan Kristoffer L. Seivåg Byplan.
1 Kommuneplanen En helhetlig kommuneplan består av: –Samfunnsdel –Arealdel – «Arealplanen» Hensikt: Samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske.
Forholdet til KULTURMINNER OG KULTURMILJØER i ny PBL (Plandelen) v/ Lars Ole Klavestad rådgiver/landskapsarkitekt Fylkeskonservatoren i Østfold.
Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven
Noen tanker rundt etablering av grønn grense Øyvind Dalen med bistand fra Gunnar Berglund og Rune Skeie.
Kommuneplanen En helhetlig kommuneplan består av: Samfunnsdel
Hva betyr helhetlig vannforvaltning for lokal forvaltning og saksbehandling? Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland.
Samhandling for effektive planprosesser
SPR for SBATP og jordvern Olav Malmedal
Revisjon av Asker kommuneplan Offentlig ettersyn
Samhandling om plan Fylkeskommunens rolle Regionalt planforum
Planprogrammet skal sette rammen for rulleringen av kommuneplanens arealdel, og er en del av oppstart for kommuneplanarbeidet. Planprogrammet skal gjøre.
Samhandling om plan Fylkeskommunens rolle Regionalt planforum
Innføring i lovverket som gjelder barn og unge i planlegging
Friluftsområder Kort introduksjon til modulen.
Bærekraftig boligbygging
Friluftsområder Kort introduksjon til modulen.
UU og Fylkesmannens rolle
Av direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Utskrift av presentasjonen:

Kristin Loe Kjelstad 3.juni 2009 Nærmiljø og grønnstruktur i ny planlov Kristin Loe Kjelstad 3.juni 2009 Foto:C:Gode steder i Oppland. Jarle Wæhler/Oppland fylkeskommune

Nasjonalt resultatmål Ved boliger, skoler og barnehager skal det være god adgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur med gode forbindelser til omkringliggende naturområder.   St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand

§ 1–1 Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene.

Fra Ot.prp. Nr. 32: ”Kampen om arealene” Lett tilgjengelig natur er en forutsetning for friluftsliv. Fortetting og høy utnytting i byer og tettsteder øker behovet for å sikre ute- og oppholdsarealer. Barns interesser skal gå foran andre interesser Gjennom den kommunale planleggingen kan man tilrettelegge for sammenhengende grønnstrukturer, innslag av natur og grøntarealer i boligområder og korte avstander til gode plasser for lek og fysisk aktivitet.

Kommuneplanens arealdel Hovedformål: Grønnstruktur (tidligere: byggeområde/spesialområde/friområde) Definisjon: Sammenhengende vegetasjonspreget område som ligger innenfor eller i tilknytning til by eller tettsted. Hensikt: Avgrense hovedstruktur i grøntdrag, naturområder, turdrag, parker, friområder, lekeområder og naturområder innen byggesonen. Grønnstrukturen bindes sammen med friluftsområder utenfor byggesonen. (LNF-R-områder) Offentlig eller privat? Bestemmelsene beskriver dette. Underformål: naturområder, turdrag, friområder, parker. (Benyttes kun der det er nødvendig)

§ 11–9 Generelle bestemmelser til kommune­planens arealdel Kommunen kan uavhengig av arealformål vedta bestemmelser til kommuneplanens arealdel om: 4. Rekkefølgekrav for å sikre etablering av …grønnstruktur før området tas i bruk…. byggegrenser, utbyggingsvolum og funksjonskrav, herunder om universell utforming, leke-, ute- og oppholdsplasser, skilt og reklame, parkering, frikjøp av parkeringsplasser etter § 28–7 og utnytting av boligmassen etter § 31–6 …grønnstruktur…

§ 11-10 Bestemmelser til arealformål ..nr. 3 grønnstruktur… Det kan gis bestemmelser om at mindre byggetiltak ikke krever ytterligere plan dersom… fysisk utforming offentlig eller fellesareal ….

Hensynssoner Grønnstruktur (alternativ til arealformål) Retningslinjer til hensynssonen vil kunne legge begrensninger på arealformålet, for eksempel bebyggelse og anlegg, ev fastsette vilkår for tiltak. Det kan gis retningslinjer om hvilke hensyn som skal vektlegges ved praktisering av annet lovverk.

Krav om at deler av et område skal være ubebygd f.eks: Krav om at deler av et område skal være ubebygd Krav om at vegetasjon skal beholdes Krav om opparbeiding av turveg Dette ivaretas videre under reguleringsplanarbeid, der det kan fastsettes bestemmelser

Reguleringsplan Arealformål: Bebyggelse og anlegg: uteoppholdsarealer 3. Grønnstruktur: areal for naturområder, turdrag, friområder og parker Hensynssoner (jf. Kommuneplan)

§ 12–7 Bestemmelser i reguleringsplan I reguleringsplan kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser til arealformål og hensynssoner om følgende forhold: Utforming og bruk av arealer, bygninger, anlegg Vilkår for bruk, forbud for bruk funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer, herunder krav for å sikre hensynet til helse, miljø, sikkerhet, universell utforming og barns særlige behov for leke- og uteoppholdsareal Retningslinjer for drifts og skjøtselstiltak Rekkefølge 14. Offentlig eller fellesareal