Forskning en oversikt over noen sentrale forhold

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kvalitative studier Trond Hatling Sintef Unimed Helsetjenesteforskning
Advertisements

Telemator ® Programvare for prosjektering, dokumentasjon og drift av:
Konklusjoner fra ”Å spørre den det gjelder”
Nina K. Vøllestad Avdeling for helsefag Institutt for helse og samfunn Det medisinske fakultet TRANSFORMASJON AV VITENSKAPELIGE TENKE -, ARBEIDS- OG VURDERINGSMÅTER.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Hva trenger jeg av data, og hvordan skal jeg innhente disse?
Forskningsdesign Bjørnar Sæther SGO 4001.
Innføring i kvalitativ/kvantitativ metode
Å overleve oppgaveskriving: Litteraturgjennomgang
Eksempler på Rettskildestudier (“annen rettskildeforskning”) Dag Wiese Schartum, AFIN.
Forstå bruk og datainnsamling
Reidun Tangen og Steinar Theie
Strategi for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Bjørg Th. Landmark.
Kvantitativ forskning
Kvalitativ forskningsdesign innledning for EiT, 4. feb. 2004
Kvalitativ metode i markedsforskning
Velkommen til kurset ”Metode og oppgaveskriving”
Analyse og tolkning av datamaterialet
ANALYSE AV KVALITATIVE DATA
BESKRIVELSE, FORKLARING OG FORSTÅELSE
DATAKVALITET, RELIABILITET OG VALIDITET
Java sertifisering - testern tester test
Arbeidsmarked NHH-kandidater
Metode.
Hovedfagspresentasjon
FAU - Lysarkene ligger på MEDLEM AV FAU - HVA NÅ? - Hva gjør FAU? - Hvordan jobber FAU? - Hvorfor har vi FAU? Alle foreldre som.
Forskning på fagskole. NUFHS møte Arne Roar Lier Høgskolen i Oslo og Akershus
Kvalitative og kvantitative metoder
Induktivt og deduktivt design, metodevalg.
Kvalitativ metode i medisinsk forskning
Testing, måling og forskningsdesign.
PSYC april 2008 Framgangsmåter i kvalitativ forskning Hovedoppgaven i fokus.
Kvalitative forskningsmetoder
Forskning – 3 grupper (OECD 1981) Grunnforskning Originale undersøkelser som har til hensikt å skape ny kunnskap og forståelse Karakteriseres ved at den.
Forklaringsprinsipper, positivisme og falsifisering
Oppgaveskolen -V07_1 Innledning Arild Jansen, AFIN Oppgaveskolen 2007 Introduksjon Organisering av seminaret [Gjeste]forelesninger – hva er behovene ?
Testing, måling og forskningsdesign.  Hvor får vi vår informasjon om personligheten fra?  Hvordan evaluerer vi kvaliteten på disse målene?  Hvordan.
Masterskolen 2012 : Introduksjon Opplegget for Masterskolen –Opplegget, timeplan med mer Elementene i en masteroppgave –Teori, metode og empiri (data)
Forskningsopplegg og metoder
Pensum Bordens: Research design and methods A process approach 5. eller 6. utgave Kap Fordeling: Bjørnebekk har spesielt ansvar for delen ”Qualitative.
Validitet i kvalitativ forskning Forelesning 13. november 2008
Samfunnsvitenskapelig forskningstradisjoner
Det vurderende øyet. Observasjon Intervju Spørreskjema Logg
Sosiologiske metoder. Kvantitative metoder: ulike metoder for å måle mengder og er underlag for statistikk. Kvalitative metoder: et mangfold av teknikker.
Opplegg for prosjektarbeid i mediekunnskap 07/08
Validitet og reliabilitet: Fra teori –> via operasjonalisering –> til empiri Et teoretisk utsagn er en framstilling av sammenhengen mellom abstrakte begrep.
Vitenskapsteoretisk fundament Hypotetisk-deduktive metode: Teori Empiriske Hypoteser sammenhenger Observasjoner (Kilde: Ringdal, 2007: 41) ‏
Forskningsmetode og statistikk: Bruk av forskningsmetode betyr å gjennomføre systematiske undersøkelser for å belyse problemstillinger. Sentrale elementer.
Gangen i en undersøkelse Prosjektplan og problemformulering Vi kan formulere:  Et tema – f.eks. ”Ungdom og bruk av data”  En hypotese – ”Gutter bruker.
Samfunnsvitenskapelig metode – innføring Forelesning 4/
Kvalitativ forskningsmetode Induktiv metode Teori og hypoteser Empiriske sammenhenger Observasjoner ‏
Utvalg og datainnsamling Typer av data: Data innhentet for å belyse en spesiell problemstilling (egne data)‏ Data frambrakt uavhengig av problemstillingen.
Sosiologiske metoder. Kvantitative metoder: ulike metoder for å måle mengder og er underlag for statistikk. Kvalitative metoder: et mangfold av teknikker.
Brukbarhetstesting og feltstudier INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon 7 november 2010.
Forskningsdesign En plan eller skisse til hvordan en undersøkelse skal gjennomføres - er det vi kaller et forskningsdesign. Problemstillingen bestemmer.
Kvantitativ metode med vekt på survey – del
Sammenhenger, problemstillinger og forklaringer
Kvalitative og kvantitative metoder
Forskningsdesign Utformingen av problemstillingen I et forskningsprosjekt bestemmer valg av forskningsdesign. Fire forskjellige alternativ innen forskningsdesign.
Prosjektoppgaven.
Samfunnsvitenskapelig metode – innføring
Case og empiri <Fag> <Navn> Institutt for statsvitenskap
Kapittel 3 Metode.
Kvalitativ analyse ved bruk av NVivo11 Computer-Assisted Qualitative Data Analyses Software (CAQDAS) Ph.D Kurs ISP Steinar Theie.
Brukbarhetstesting og feltstudier
Forstå bruk og datainnsamling
Undersøke bruk Kapittel 7
Kvalitative forskningstradisjoner Plan for forelesning 23. august 2012
Undersøke bruk Kapittel 7
Gjennomgang før eksamen
Utskrift av presentasjonen:

Forskning en oversikt over noen sentrale forhold Hva er forskning og noen relasjoner til spes.ped En kort oversikt over noen viktige tilnærminger – særlig innen kvantitativ forskningstradisjon Se spesielt på survey Steinar Theie - ISP - steinar.theie@isp.uio.no

Steinar Theie - ISP - steinar.theie@isp.uio.no Oppgave 1 Hva er forskning? Hvordan vil du forklare forskning til en som ikke har noe forhold til begrepet? Bruk 4 minutter med din sidemann Steinar Theie - ISP - steinar.theie@isp.uio.no

Steinar Theie - ISP - steinar.theie@isp.uio.no Hva er forskning ” Forskning er faglig kvalitetsarbeid for å etterprøve og fornye kunnskap” (Befring, 2002) Steinar Theie - ISP - steinar.theie@isp.uio.no

Steinar Theie - ISP - steinar.theie@isp.uio.no OECD: ” Forskning er en prosess som gjennom systematisk arbeid kan frembringe nye kunnskaper og ny viten” Steinar Theie - ISP - steinar.theie@isp.uio.no

Steinar Theie - ISP - steinar.theie@isp.uio.no FoU (OECD) ”Virksomhet av original karakter som utføres systematisk for å øke fondet av viten for å bruke denne viten til å finne nye anvendelser” Steinar Theie - ISP - steinar.theie@isp.uio.no

FoU – 3 perspektiv (Befring, 2002, Hellevik, 1999) Grunnforskning: Motivert av rent vitenskapelige interesser Drevet frem av forskerens egen nysgjerrighet Leter etter kunnskap for kunnskapens egen skyld Den er et mål i seg selv Fri og ubunden av politiske og økonomiske interesser Steinar Theie - ISP - steinar.theie@isp.uio.no

FoU – 3 perspektiv (Befring, 2002, Hellevik, 1999) Anvendt forsking: Ny innsikt rettet først og fremst inn mot bestemte praktiske formål og bruksområder Målrettet faglig virksomhet for å løse identifiserte problem og utfordringer Er definert til å ha samfunnsmessig betydning Praktisk anvendelse ofte et mål Ofte oppdragsforskning – andre definerer noen interesser Steinar Theie - ISP - steinar.theie@isp.uio.no

FoU – 3 perspektiv (Befring, 2002) Utviklingsarbeid Systematiske forsøk på å introdusere nye prinsipp og metoder Bruk av nytt materiale og utstyr til forbedring av det som eksisterer Innføring av nye prosesser, system og tjenester Ofte nyttes evaluering Steinar Theie - ISP - steinar.theie@isp.uio.no

Steinar Theie - ISP - steinar.theie@isp.uio.no Empiri Empiriske forskningsproblem er ”spørsmål om hvordan noe faktisk forholder seg i den virkelige verden” (Hellevik, 1999) Steinar Theie - ISP - steinar.theie@isp.uio.no

Noen empiriske knagger Har flere klare brukergrupper Behov for ulike kartlegginger og oversikter Behov for å se etter potensielle årsakssammenhenger Behov for å se på utvikling over tid av individ og miljø Steinar Theie - ISP - steinar.theie@isp.uio.no

Steinar Theie - ISP - steinar.theie@isp.uio.no Oppgave 2 Hva mener du er de mest sentrale forskningsfeltene innen psykososiale vansker eller logopedi? (Bruk 3-5 minutter for deg selv til å tenke gjennom det, eller snakk med en sidemann som er opptatt av det samme feltet) Steinar Theie - ISP - steinar.theie@isp.uio.no

Hva er forskingsmetode Vilhelm Auberts def: ”En metode er en framgangsmåte, et middel til å løse problemer og komme fram til ny kunnskap. Et hvilket som helst middel som tjener dette formålet, hører med til arsenalet av metoder” Steinar Theie - ISP - steinar.theie@isp.uio.no

Kvantitative metoder: ”Framgangsmåter der forskeren først systematisk skaffer seg sammenlignbare opplysninger om flere undersøkelsesobjekter av et visst slag, så uttrykker disse opplysningene i form av tall, og til slutt foretar en analyse av mønsteret i datamaterialet” (Hellevik 1999) Steinar Theie - ISP - steinar.theie@isp.uio.no

Kvalitative metoder (1) ”Kvalitativ forskning har et multimetodisk fokus som involverer en tolkende naturalistisk tilnæring til subjektive forhold” (Norman Denzin & Yvonne Lincoln, 1994) Steinar Theie - ISP - steinar.theie@isp.uio.no

Kvalitative metoder (2) ”Kvalitative metoder er en måte å skaffe seg erfaringer med en spesiell kvalitet ved en gitt undersøkelsesgjenstand eller – fenomen. Det dreier seg om å finne den spesielle logikken ved den spesielle gjenstanden eller det spesielle fenomenet” (Karpatschof, 1984) Steinar Theie - ISP - steinar.theie@isp.uio.no

Kvalitative metoder (3) Mindre teknisk skrevet: ” Kvalitative metoder er en måte å skaffe seg erfaringer med en spesiell kvalitet ved en person. Det dreier seg om å finne den spesielle logikken hos den spesielle personen” (Fritt etter Karpatschof, 1984) Steinar Theie - ISP - steinar.theie@isp.uio.no

Steinar Theie - ISP - steinar.theie@isp.uio.no Dilemma: ”Det er både lettere og vanskeligere, totalt sett, å bruke kvalitative enn kvantitative metoder. Det er lett å lage en dårlig kvalitativ studie, for man behøver ikke å bry seg med å lære standardiserte kvantitative metoder. Men det er vanskelig å lage en god kvalitativ studie, for man kan ikke slå seg til ro med å benytte slike standardiserte metoder” (Repstad, 1998) Steinar Theie - ISP - steinar.theie@isp.uio.no

Noen generelle normer for forskning Overensstemmelse med virkeligheten Systematisk utvelging av data Mest mulig nøyaktig bruk av data Aktive anstrengelser for å avkrefte egne forhåndsoppfatninger Presentasjon av data som tillater kontroll, etterprøving og kritikk Forsøke å gjøre forskningen kumulativ Steinar Theie - ISP - steinar.theie@isp.uio.no

Steinar Theie - ISP - steinar.theie@isp.uio.no Deduksjon This involves a particular form of abstract reasoning which takes us from a set of premises, an established theoretical starting point, to a logical conclusion” (Smith, 1998) Steinar Theie - ISP - steinar.theie@isp.uio.no

Steinar Theie - ISP - steinar.theie@isp.uio.no Induksjon ”The method of induction involves a series of steps in moving from the observation of particular instances, say, an empirical regularity within definite conditions, to make generalizations about the operation of this regularity in other situations with similar conditions – with the goal of establishing a general law” (Smith, 1998) Steinar Theie - ISP - steinar.theie@isp.uio.no

Steinar Theie - ISP - steinar.theie@isp.uio.no Renata Tesch (1991) Hvor skal vi starte med den kvalitative analysen: Utgangspunkt i problemstillingen og underproblemstillinger Utgangspunkt i forskningsinstrumentet (for eksempel intervju guide) Utgangspunkt i kategorier utviklet av andre (teoriutviklede kategorier) Utgangspunkt i data i seg selv (empirisk utviklede kategorier) Steinar Theie - ISP - steinar.theie@isp.uio.no

Intensiv eller ekstensiv studie? Intensiv: Få enheter, mange variabler Ekstensiv: Mange enheter, få variabler Steinar Theie - ISP - steinar.theie@isp.uio.no

Noen sentrale kvantitative tilnærminger Eksperimentet Kvasieksperimentet Observasjon, test og kartlegging Survey med lukkede spørsmål Survey med kombinasjon – lukkede og åpne spørsmål NB! Longitudinelle undersøkelser Steinar Theie - ISP - steinar.theie@isp.uio.no

Steinar Theie - ISP - steinar.theie@isp.uio.no Oppgave 3 Ta utgangspunkt enten psykososiale vansker eller logopedifeltet. Finn områder/tema som egner seg for: Eksperimentell/kvasieksperimentell forskning Observasjonsstudier knyttet til kvantitativ metode Survey Måling av holdninger Steinar Theie - ISP - steinar.theie@isp.uio.no

Survey - undersøkelsesopplegget Problemstilling og generalisering Struktur og design Forholdet til respondentene Presise tolkninger Steinar Theie - ISP - steinar.theie@isp.uio.no

Survey - Datainnsamlingen Lite påvirkning på kilde/respondent Behandling av respondentene Nøyaktig registrering av data Betydningen av instrumentet Steinar Theie - ISP - steinar.theie@isp.uio.no

Steinar Theie - ISP - steinar.theie@isp.uio.no Survey - Dataanalysen Siktepunkt for analysen/representativitet Elementene i analysen – variabler Statistisk analyse Analyse etter datainnsamlingen Dokumentasjon med fokus på fordelinger og sammenhenger Steinar Theie - ISP - steinar.theie@isp.uio.no

Survey – noen sentrale moment Populasjon og utvalg Representativitet Reliabilitet Validitet Steinar Theie - ISP - steinar.theie@isp.uio.no