Innhold Innhold Side 1

1. Hovedfunn Side 2 Inntrykk av dagens skole Kjennskap til eierstrukturen i skolen Hvem er forsknings- og utdanningsminister? Holdninger til karakterer på ungdomstrinnet Et klart flertall har et nokså godt inntrykk av dagens grunnskole. Det er imidlertid meget få som oppgir å ha et svært godt inntrykk Et klart flertall av befolkningen vet at det er kommunene som er eiere av grunnskolen og fylkene som eier den videregående skolen. Et klart flertall vet også at det er kommunene som er arbeidsgiver for lærerne i grunnskolen En betydelig andel – 42 prosent - vet at det er Kristin Clemet som er forsknings- og utdanningsminister i Norge. Men et flertall vet ikke hvem som er utdanningsministrer Det er en klar tendens til at folk mener at bruken av karakterer i ungdomsskolen bør ligge på samme nivå som i dag Folk mener at de viktigste argumentene for karakterer i ungdomsskolen er at det virker motiverende for elevene og at det gir elevene mulighet til å få vite hvor de står. Det viktigste argumentet mot karakterer er at det skaper tapere blant elevene Et flertall i befolkningen mener det er et godt forslag å offentliggjøre eksamensresultater for de enkelte ungdomsskolene Side 2

1. Hovedfunn Side 3 Hva skal til for å skape en bedre skole? Hvilke fag bør prioriteres i skolen? Når bør man lære å lese og skrive? Skolenes selvbestemmelse 9-årig eller 10-årig skole? Tiltak mot mobbing i skolen Dyktigere lærere anses å være noe mer viktig en dyktigere rektorer og skoleledere for å skape en bedre skole enn i dag Norsk og matematikk er klart de fagene folk vil prioritere dersom de må velge ett fag som det skal gis mer undervisning i enn i dag Et klart flertall mener at man bør lære å lese og skrive allerede fra 1. klasse Befolkningen er splittet omtrent på midten i synet på om skolene bør bestemme mer selv eller om det fortsatt bør være de samme nasjonale bestemmelser som i dag Befolkningen er også splittet i synet på om man bør fortsette med 10-årig skole som i dag eller om det bør innføres 9-årig skole med mer undervisning de første skoleårene Et klart flertall av de spurte mener holdningsskapende arbeid i timene er det beste tiltaket for å redusere mobbing i skolen Side 3

2. Hvem eier grunnskolene? Et klart flertall av befolkningen vet at det er kommunene som er eiere av grunnskolen 1 av 4 tror enten staten eller fylkeskommunen er eier av grunnskolen Side 4

2. Hvem eier grunnskolene? Bakgrunnsvariabler Menn vet i større grad enn kvinner at det er kommunene som eier grunnskolene De som er under 30 år vet i mindre grad enn de som er 30 år eller eldre at grunnskolene eies av kommunene Kjennskapen til at kommunen er eier av grunnskolen øker også med stigende utdanning Partipreferanse har også betydning: SV-velgere vet i større grad enn de som ville stemme Ap, Høyre og Krf at kommunene eier grunnskolene. De som ville stemt Frp vet i minst grad at kommunen er eiere av grunnskolen Side 5

3. Hvem eier de videregående skolene? Kjennskapen til hvem som eier de videregående skolene er også meget høy; 2 av 3 vet at fylkes-kommunene er eiere av de videregående skolene Side 6

3. Hvem eier de videregående skolene? Bakgrunnsvariabler Menn vet i større grad enn kvinner at fylkeskommunen er eier av de videregående skolene Kjennskapen til at fylkeskommunen eier de videregående skolene øker også med stigende utdanning Det er en klar tendens til at de som er bosatt i Oslo og Akershus i vesentlig mindre grad vet at det er fylkeskommunen som eier de videregående skolene enn de som er bosatt i andre deler av landet Partipreferanse har også betydning: SV-velgere vet i større grad enn de som ville stemt Ap, Krf og Frp at fylkeskommunen er eier av de videregående skolene Side 7

4. Hvem er arbeidsgiver for lærerne i grunnskolen? Et klart flertall vet også at det er kommunene som er arbeidsgiver for lærerne i grunnskolen Side 8

4. Hvem er arbeidsgiver for lærerne i grunnskolen? Det er få utslag av bakgrunnsvariablene De uten utdanning ut over grunnskolen vet i mindre grad enn de med utdanning ut over grunnskolen at det er kommunene som er lærerenes arbeidsgiver De som bor i husstander med barn i grunnskolen eller selv er ansatt i grunnskolen vet i større grad enn de uten tilknytning til grunnskolen at kommunene er arbeidsgiver Side 9

5. Hvem er utdannings- og forsknings minister? En betydelig andel vet at det er Kristin Clemet som er forsknings- og utdanningsminister Men et flertall vet ikke hvem som er utdannings-ministrer i Norge Side 10

5. Hvem er forsknings- og utdanningsminister? Bakgrunnsvariabler De som er 45 år eller eldre vet i større grad enn de under 45 år at Kristin Clemet er utdannings- og forskningsminister i Norge Det er også klare utslag av utdanning: de med 4 år eller mer utdanning utover grunnskolen har vesentlig bedre kjenneskap til hvem som er utdanningsminister enn de med mindre enn 4 års utdanning Det er noen geografiske utslag; de som er bosatt i Oslo og Akershus har større kjennskap til hvem som er utdanningsminister enn de som er bosatt på Vestlandet og i Nord-Norge Partipreferanse har også en viss betydning. De som oppgir at de vil stemme Frp vet i mindre grad hvem som er utdanningsminister enn de som oppgir SV, Ap, Krf og Høyre Side 11

6. Holdninger til karakterer i ungdomsskolen Det er en klar tendens til at folk mener bruken av karakterer i ungdomsskolen bør ligge på samme nivå som i dag Andelen som mener karakterer bør brukes mer enn i dag er like stor som de som mener karakterer bør benyttes mindre eller fjernes helt Side 12

6. Holdninger til karakterer i ungdomsskolen Hvem mener det bør være mer bruk av karakterer i ungdomsskolen? Menn er mer positive til større bruk av karakterer enn kvinner De som er i aldersgruppen 45-59 år mener i større grad enn de som er under 45 år at det bør brukes mer karakterer i ungdomsskolen Partipreferanse har klare utslag: De som oppgir at de vil stemme Frp mener i større grad enn de som oppgir Høyre at det bør være mer bruk av karakterer i ungdomsskolen. Høyrevelgere mener i større grad enn de om oppgir SV, Ap og Krf at det bør være mer bruk av karakterer. Det er altså flest blant Frp-velgere, nest flest blant Høyrevelgere og færrest blant SV, Ap og Krf-velgere Side 13

6. Holdninger til karakterer i ungdomsskolen Folk mener at de viktigste argumentene for karakterer i ungdomsskolen er knyttet til elevene selv: Karakterer virker motiverende for elevene og gir dem mulighet til å få vite hvor de står Det er meget få som mener at det ikke finnes noen argumenter for karakterer på ungdomstrinnet Side 14

6. Holdninger til karakterer i ungdomsskolen Bakgrunnsvariabler Kvinner oppgir i større grad enn menn at det viktigste argumentet for karakterer er at det virker motiverende for elevene. Her er det også utslag av partipreferanse: De som oppgir at de ville stemme Krf mener i større grad at karakterer virker motiverende enn de som oppgir SV, Ap, Høyre og Frp Blant de som oppgir at det viktigste argumentet for karakterer er at elevene får vite hvor de står er det en tendens til at de som har barn under 18 år i husstanden i større grad enn de som ikke har barn mener dette er det viktigste argumentet for karakterer. Side 15

6. Holdninger til karakterer i ungdomsskolen Folk mener det viktigste argumentet mot karakterer er at det skaper tapere blant elevene. Det er også en del som mener det viktigste argumentet mot karakterer er at det skaper unødvendig konkurranse og at det ikke gir et riktig bilde av kunnskapsnivået Det er en betydelig andel som mener at det ikke er noen argumenter mot bruk av karakterer i ungdomsskolen Side 16

6. Holdninger til karakterer i ungdomsskolen Bakgrunnsvariabler Kvinner mener i noe større grad enn menn at karakterer skaper tapere. Det er også forskjeller mellom utdanningsgrupper: De med 3 år eller mindre utdanning utover grunnskolen mener i mindre grad at karakterer skaper tapere enn de med fra 4-6 års utdanning Menn mener i noe større grad enn kvinner at det ikke er noen argumenter mot karakterer. De under 30 år mener i mindre grad enn de som er 30 år eller eldre at det ikke er noen argumenter mot karakterer. Partipreferanse har også en viss betydning: Det er vesentlig færre blant de som oppgir at de ville stemme SV enn blant de som oppgir Ap, Krf, Høyre og Frp, som mener at det ikke er noen argumenter mot karakterer Side 17

6. Holdninger til offentliggjøring av karakterer Nær halvparten av befolkningen mener det er et godt forslag å offentliggjøre eksamensresultater for de enkelte ungdomskolene Men en betydelig andel – 1 av 3 – mener dette er et dårlig forslag Side 18

6. Holdninger til offentliggjøring av karakterer Bakgrunnsvariabler Menn mener i større grad enn kvinner at det er et godt forslag å offentliggjøre karakternivået til den enkelte ungdomsskole. Det er også visse utslag av region: De som er bosatt i Trøndelag mener i større grad dette er et godt forslag enn de som er bosatt i Oslo og Akershus, Østlandet for øvrig og på Vestlandet. Det er få skiller mellom partipreferanse, men de som oppgir Høyre og Frp mener i større grad enn de som oppgir SV at dette er et godt forslag Blant de som mener det er et dårlig forslag er det få utslag av bakgrunnskjennetegnene, men utdanning har en effekt. Andelen som mener det er et dårlig forslag øker med økende utdanning Side 19

7. Hva må til for å skape en bedre grunnskole enn i dag? Et flertall av befolkningen mener man må bevilge mer penger for å få en bedre grunnskole En betydelig andel – 1 av 3 - mener også at det er mulig å skape en bedre grunnskole for dagens bevilgninger Side 20

7. Hva må til for å skape en bedre grunnskole enn i dag? Bakgrunnsvariabler Menn mener i større grad enn kvinner at det er mulig å skape en bedre grunnskole for dagens bevilgninger. Det er også en tendens til at andelen som mener det er mulig å skape en bedre grunnskole innefor dagens økonomiske rammer stiger med økende utdanning. Partipreferanse har også betydning: De som oppgir Krf og Høyre mener i større grad enn de som oppgir Ap at det er mulig å skape en bedre skole med dagens bevilgninger Blant de som mener det må bevilges mer penger for å få en bedre skole er det en klar tendens til at de som har direkte kontakt med skolen (enten ved at barn i husstanden er i skolepliktig alder eller at de selv arbeider i skolen) mener at det må bevilges mer penger for å skape en bedre grunnskole Side 21

7. Hva må til for å skape en bedre grunnskole enn i dag? Av de forhold respondentene ble bedt om å ta stilling til anses samtlige å være viktige for å skape en bedre grunnskole Dyktigere lærere anses å være noe mer viktig en dyktigere rektorer og skoleledere Side 22

7. Hva må til for å skape en bedre grunnskole enn i dag? Bakgrunnsvariabler- Krf-velgere skiller seg ut Kvinner mener i større grad en menn at det er viktig for å skape en bedre grunnskole at man får dyktigere rektorer og skoleledere enn i dag. Det er også en viss tendens til at de som er under 30 år mener dette i mindre grad enn de som er 30 år eller eldre. De som oppgir Krf og Frp som partipreferanse mener i mindre grad at dyktigere rektorer og skoleledere er viktig enn de som oppgir SV, Ap og Høyre De som oppgir Krf som partipreferanse mener i mindre grad enn de som oppgir SV, Høyre og Frp at det er viktig å få bedre lærere enn i dag Krf-velgere mener også i mindre grad enn de som oppgir SV, Ap, Høyre og Frp at det er viktig med bedre lærermidler De som har egen tilknytning til skolen i form av barn i grunnskolen eller ved at de selv arbeider der mener i noe større grad enn de uten tilknytning til grunnskolen at det er viktig med en oppgradering av skolebygningene. Også på dette punktet skiller Krf-velgerene seg fra andre partier ved at de i mindre grad enn de som oppgir SV, Ap, Høyre og Frp mener at det er viktig med en oppgradering av skolebygningene Side 23

8. Hvilke fag bør prioriteres i grunnskolen? Norsk og matematikk er de fagene folk vil prioritere høyest Side 24

8. Hvilke fag bør prioriteres i grunnskolen? Bakgrunnsvariabler Kvinner vil i større grad enn menn prioritere norsk, mens menn i større grad en kvinner vil prioritere matematikk Høyrevelgere vil i større grad enn de som oppgir Ap eller SV prioritere matematikk En større andel av de med egen kontakt med skolen (husstander med barn i skolepliktig alder eller selv ansatt i skolene) enn de uten egen kontakt med skolen mener man bør prioritere norskopplæringen Side 25

9. Når bør skoleelevene lære å lese og skrive? Et klart flertall mener at man bør lære å lese og skrive allerede fra 1. klasse Knapt noen mener lese- og skriveopplæringen bør begynne senere enn 2. klasse Det er få utslag av bakgrunnskjennetegnene for dette spørsmålet, bortsett fra en viss tendens til at de som enten har barn eller selv jobber i skolen i noe mindre grad enn de uten kontakt med skolene mener lese- og skriveopplæringen bør begynne i 1. klasse Side 26

10. Den enkelte skoles selvbestemmelse Befolkningen er splittet omtrent på midten i synet på om skolene bør få bestemme mer selv eller om det fortsatt bør være de samme nasjonale bestemmelser som i dag Det er ingen statistisk pålitelige forskjeller mellom ulike grupper av befolkningen for dette spørsmålet Side 27

11. Hvor mange års obligatorisk skolegang bør man ha? Befolkningen er også splittet i synet på om man bør fortsette med 10-årig skole som i dag eller om det bør innføres 9-årig skole med mer undervisning de første skoleårene Også på dette spørsmålet er det få utslag av ulike bakgrunnskjennetegn, men de med barn i skolen eller som selv arbeider i skolene mener i større grad enn de som ikke har direkte tilknytting til skolen at dagens ordning med 10-årig skole bør fortsette Side 28

12. Hvordan bekjempe mobbing i skolen? Et klart flertall av de spurte mener holdningsskapende arbeid i timene er det beste tiltaket for å redusere mobbing i skolen En betydelig andel mener også at mer lærerinspeksjon i friminuttene og å involvere foreldrene i større grad er det viktigste tiltaket for å redusere mobbing Side 29

12. Hvordan bekjempe mobbing i skolen? Bakgrunnsvariabler De som ikke har utdanning utover grunnskolen har i vesentlig mindre grad enn de med utdanning utover grunnskolene tro på at holdningsskapende arbeid i timene er det viktigste tiltaket mot mobbing De som oppgir Frp som partipreferanse har mindre tro på holdningsskapende arbeid i timene enn de som oppgir SV og Høyre. Frp-velgerne har mer tro på inspeksjon i friminuttene enn de som oppgir SV og Høyre Side 30

13. Inntrykk av grunnskolen alt i alt Et klart flertall har et nokså godt inntrykk av dagens grunnskole. Det er meget få som oppgir å ha et svært godt inntrykk Dette gjelder på tvers av ulike bakgrunns-kjennetegn Side 31

14. Tekniske spesifikasjoner Datainnsamling og metode Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 8. - 10. april 2002 på Opinions landsomfattende omnibus Undersøkelsesmetoden er telefonintervju med landsrepresentativt utvalg på 1000 personer over 18 år Datamaterialet er vektet etter kjønns- og aldersfordelingen i befolkningen for å korrigere for skjevheter For en mer detaljert beskrivelse av innsamlingsmetode, frafall og feilmarginer vises det til tabelldokumentasjonen som er presentert i en egen rapport Side 32