NOKUT evaluering 2008 Ingeniørdidaktisk kurs Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk Program for lærerutdanning marte.johansen@plu.ntnu.no.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Informasjon om plan for SAMARBEID SKOLE – NÆRINGSLIV i Askøy kommune
Advertisements

Kvalifikasjonsrammeverk v/ seniorrådgiver Tone Flood Strøm NRT 25.oktober 2007.
Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme
NRT-sak 18/08 Oppfølging av NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen.
Høgskolen i Oslo Hvordan matcher studenters trening i kunnskapsbasert praksis med yrkeslivets krav? ved Anett Kristin Kolstad, 1. bibliotekarstipendiat.
Praksisopplæringen – hvordan heve kvaliteten på praksis?
Høgskolen i Sør-Trøndelag Evalueringen sett fra de evaluertes side.
Om praktisk tilrettelegging av fjernundervisningen Eksempel fra Praktisk Pedagogisk utdanning ved UMB Nasjonalt studieveilederseminar 2007 Hans Erik Lefdal.
Pilotprosjektet så langt
Bakgrunn og rammer for revisjon av rammeplan for ingeniørutdanning Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen.
Kvalitetssikring av utdanning - ITK NTNU ønsker å tilby best mulig studier til sine studenter –> hvordan få det til?
Stjørdal fagskole Kvalitetssystemet Styremøte 18. mars 2014
Sektoranalyse av private høyskoler NPHs nettverkskonferanse, 11. oktober 2007.
Plan for praksis Studieåret FU – 2 Gro Lise Syversen – HIØ, Praksisseminar FU og
1 Etterutdanningstilbud ved PLU Organisering av arbeidet •Prosjektgruppen for elev- og lærlingevurdering ved PLU •Planen ble utarbeidet av fagansvarlig/i.
Oppsummering Kvalitetsutviklingsplan
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Indikatorer til nytte og besvær Test nasjonale indikatorer for uh-bibliotek Bente Saxrud, Handelshøyskolen BI.
Rapportering til departementet Seminar NPH, 16. januar 2007.
Forkurs og Tresemesterordning (TRES) Fakultet for teknologiske fag Høgskolen i Telemark Høgskolelektor Jens Harald Aarnes Førstekonsulent Anne M. Blichfeldt.
Forskerskoler – nøkkelen til en bedre PhD-utdanning?
Personalmøte GFU 26. september 2012
Nokre prinsipp •Modulbasert og studiepoenggivande som hovudprinsipp •Fleksibilitet •Praksisnært Studiepoeng ved obligatorisk frammøte og gjennomføring.
ENTREPRENØRSKAP FOR LÆRERE OG SKOLELEDERE Videreutdanning 30 studiepoeng Entreprenørskap i skolen Entreprenørskap er et utdanningsmål og en opplæringsstrategi.
Kvalifikasjonsrammeverket - en pedagogisk reform
Steinar Gjerde -lærer ved Fagskolen i Gjøvik
VURDERING FOR LÆRING VFL SAMLING NAMSOS.
Lbg/RHS- Evalueringskonferanse 19. og 20. november Midtveisevaluering høst 2002 Resultater fra en brukerundersøkelse Seilet/ Molde/ 19.nov.03/lbg.
1 Fagdag HiST : Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap tilbyr: 2-årig master i datateknikk 2-årig master i informatikk.
Ra i første rekke ? læring med IKT Presentasjon ved Berit Bratholm , Høgskolen i Vestfold.
Berit Bratholm : BREDBÅNDSPROSJEKTET DIGITALE MAPPER OG SAMARBEIDSLÆRING.
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Arbeidslivsfag Kan arbeidslivsfaget bidra til at ungdomskoleelevene blir mer motivert??
NAFOL nasjonal forskerskole i lærerutdanning
Entreprenørskap i lærarutdanningen
1 Forskning møter praksis i skolen Praksisrettet FoU i Rogaland Tema: Forskning i grunnopplæringen Dialogseminar 4. desember 2009.
Fjernundervisning eller nettstøttet læring Eksempel på gjennomføringsmodell ved Bergen teknisk fagskole Årskonferansen RFF Bodø 13 – 15 mai 2009.
Studentenes medvirkning i kvalitetssikringsarbeidet. Stine Hjerpbakk (PS) og Emilie Bjerke Melbye (StL) NOKUT-konferansen Oslo 2010.
Regjeringens mål med fagskolesektoren Statsråd for forsknings- og høyere utdannings Tora Aasland 5. mars 2009.
Malverk intern produktopplæring
Kvalitetsutviklingsplanen Oppsummering
Masterstudium IKT og læring Arbeidsseminar PUS 12/2 03.
1 Kvalitetssikring av Tres og Y-vei - Momenter fra arbeidsgruppe i NRT.
1 Erfaringer fra skoleeier (Trondheim kommune) Rapporter fra/samtaler med skoleledere Hva lærerne rapporterer PPU−studentenes FoU-arbeid Vurdering for.
1 Årskonferansen for fylkeskommunale fagskoler 2008 Nasjonale planer, hvorfor det ? v/fylkesopplæringssjef i Oppland, Jørgen Skaug.
Organiseringen av 8-ukers praksis
Fornyelse mot høyere kvalitet vil kreve mer samarbeid Dekan Ole-Gunnar Søgnen Konferanse om norsk ingeniørutdanning.
Eksperter i team Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid
1 Praksis i ingeniørutdanningen, NRT okt 2007 NITOs syn på praksis Bjørn Olsen, fagsjef Pål Espen Bondestad, leder NITO Studentene.
PEDAGOGISK DAG Kjetil Bjorvatn 26/ Plan for dagen 1.Oppsummering av uken v/meg 2.Veien videre v/instituttene 3.Lunsj når vi er klare Torben Jensen.
LUB og nasjonale planer
Ny rammeplan ingeniørutdanningen Høstmøte AITeL Vedtas av Kunnskapsdepartementet Innføres for alle ingeniørutdanninger i Norge fra.
VELKOMMEN til Konferanse om norsk ingeniørutdanning Klækken, 19. og 20. oktober 2006.
Forskingsrådets policy for forskning ved de statlige høgskolene Kommentar Dekan Kristin Barstad Høgskolen i Buskerud.
Kompetanse for kvalitet Videreutdanning mill kr 37 nye tilbud høsten 2010, samlet 91 videreutdanningstilbud med omfang 30 studiepoeng Fire nye.
Nasjonale utfordringer i lærerutdanningen Per Botolf Maurseth Utdanningsforbundets konferanse om lærerutdanning 29. Januar 2007.
Innledning om implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Studiekvalitetsdagen 7. april 2011 Gun Svartaas.
1 Kvalifikasjonsrammeverk og terminologi Universitetenes felles samrådsseminar om implementering av kvalifikasjonsrammeverket NTNU 16. juni 2009 Eirik.
Kunnskap for en bedre verden Eksperter i team Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid Bjørn Sortland EiT-leder.
Inntakskvalitetsundersøkelsen Høsten 2008 Presentasjon SKU
Omstillingsprosjekt ved vernepleierutdanninga ved HiST
NTNUs kvalitetssystem for utdanning
Studiedirektør Jan Atle Toska
Samarbeidsarenaer som virkemiddel for å fremme god læring Teknologisk forum, TNM-Porsgrunn 15. mars 2017 Randi T. Holta Visedekan for profesjonsutdanningene.
Ressurssenter for undervisning, læring og teknologi (Result)
Studiebarometeret: Si hva du mener om studieprogrammet ditt!
Utdanningskvalitet – Nord universitet
Lik kvalitet i studieprogram som gjennomføres på flere studiesteder
Studiebarometeret: Si hva du mener om studieprogrammet ditt!
Studiebarometeret 2019 Den nasjonale undersøkelsen av studentenes oppfatning om kvalitet i utdanningen.
Utskrift av presentasjonen:

NOKUT evaluering 2008 Ingeniørdidaktisk kurs Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk Program for lærerutdanning marte.johansen@plu.ntnu.no

Plan Evalueringen Kurset Veien videre

Evalueringen oppsummert Lav gjennomstrømning (44%) Studentene bruker gjennomsnittlig under 30 timer i uka på studier Studentene rapporterer at de har god kontakt med faglærerne sine, 76% av studentene hadde kontaktet faglærerne for å klargjøre faglige spørsmål

Evalueringen oppsummert Store mangler i de ansattes pedagogiske kompetanse Mangler knyttet til vurdering av studentenes sluttkompetanse Kun 7 av 20 institusjoner har krav (og tilbud om) pedagogisk kurs for nytilsatte Få muligheter til å delta i pedagogisk kompetansebygging dersom du ikke er deltaker på kurs. Manglende fokus på stimulerende pedagogisk utvikling

Evalueringen oppsummert Ansatte ved ingeniørutdanningene bruker opp til 84% av tiden sin til undervisning og veiledning (2/3 av tiden i gjennomsnitt)

Hva har skjedd? Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT) oppnevnte våren 2009 en arbeidsgruppe, som skulle utvikle et forslag til pedagogisk utvikingsprogram for ansatte innenfor ingeniørutdanningen i Norge. Gruppens forslag ble levert høsten 2009.

Arbeidsgruppas medlemmer Sissel Ravnsborg, nestleder NRT, HiST, Berit Bungum, Institutt for fysikk, NTNU Per Ramberg, leder PLU, NTNU Solfrid Sjaastad Hasund, HiB Cato Haugland (NITO Studentene) Mari S. Rigstad, UHR, NRTs sekretær

Arbeidsgruppas anbefaling Kurs på ca 250 timer til alle nyansatte uten tilsvarende opplæring bør være obligatorisk (ikke studiepoeng) NTNUs Seksjon for universitetspedagogikk bør få ansvaret for å utvikle og gjennomføre kurs i ingeniørdidaktikk.

Seksjon for universitetspedagogikk

Arbeidsgruppas anbefaling NTNUs seksjon for universitetspedagogikk bør også gi opplæring til: Lokale mentorer Andre lærere Stipendiater

Styringsgruppe Det bør opprettes en styringsgruppe for prosjektet bestående av: Styringsgruppe, 7 personer: 1 fra hver av ”de 3 store” 1 fra NTNU 1 fra hver av 3 andre Styringsgruppa finansieres av NRT

Forespørsel om utvikling av kurs fra NRT Utvikling av et kurs i ingeniørdidaktikk Opplæring av mentorer Kontrakt signeres i disse dager

Mentoropplæring Mentoropplæring 1-2 mentorer per institusjon Ressurspersoner ved institusjonene Kjennskap til ingeniørutdanning generelt og egen institusjon spesielt Interesse og kunnskap om undervisning og læringskvalitet Samling 2.-3.desember 2010

Kurset 4 samlinger 15 studiepoeng/ ca 250 arbeidstimer Tett knyttet til den nye rammeplanen 4 moduler

Modul 1 Undervisning og læring Læringsutbytte: Være kjent med ulike tilnærminger og perspektiver på læring Reflektere over egen praksis i lys av læringsteori og læringskultur Kjenne til faktorer som har betydning for studenters motivasjon

Modul 2 Planlegging, arbeidsformer og metoder Design av emner og studieprogram Beskrive læringsutbytte Problembasert læring Veiledning Kvalitet vs. effektivitet IKT i læring Læringsassistenter Samarbeidslæring Kollegaveiledning

Modul 3 Vurdering og evaluering Ulike vurderingsformer Evaluering av læringsresultat Kvalitetssikring av undervisningsarbeid

Modul 4 Pedagogisk Utviklingsarbeid Reflektere over og utvikle egen pedagogisk praksis Gjennomføre et pedagogisk utviklingsarbeid Kunne formidle et pedagogisk utviklingsarbeid

samlinger På 2-3 dager I Trondheim Deltakeraktivitet på samlinger For- og etterarbeid mellom samlingene

Vurdering Mappevurdering med ulike arbeider Bestått/ikke bestått

Praktisk informasjon Oppstart vår 2011 Kursavgift ca 13 000 per deltaker Max 20 deltakere

Veien videre De store utfordringene evalueringen peker på kan ikke løses av at noen ansatte blir sendt på kurs, men er et første skritt i riktig retning! Kulturendring: Vil koste TID og PENGER som lederne må prioritere midler til

Endringsprosesser i høyere utdanning krever: Lederforankring Tydelige mål Evne og vilje Kompetanse Kunnskap Incentiver Tilhørighet Eierskap Nødvendig tid og penger