Rekruttering og forskerutdanning i Norge Berit Hyllseth

Disposisjon Forskerrekruttering i Norge – status og komparative perspektiver. NIFU STEP 2/2007 Forskerrekrutteringsbehov i Norge: fremskrivinger frem til 2020 basert på tre ulike vekstscenaria NIFU STEP 12/2007 UHRs arbeid med forskerutdanning og rekruttering

Status i forskerrekrutteringen

Forskerrekruttering – status -Målet om 1100 doktordisputaser per år synes realistisk innen 2010, gitt at opptrappingsplanen følges -Beregnet underskudd på 660 stipendiatstillinger ved utgangen av Beregnet udekket behov på ca 800 forskere -FoU-utgiftene svakere enn stipulert. Dersom målet hadde vært nådd, ville underskuddet vært større -Ambisjonsnivået for doktorgradsutdanning lavere i Norge enn for de andre nordiske landene

Status (forts.) -Doktorandene er fortsatt for gamle og bruker for lang tid: -Kun tre av fire har gjennomført doktorgraden etter ti år – MNT best i klassen (basert på opptak i 1995) -Medianalderen for avlagt doktorgrad 35,7 år for kvinner, 34,2 år for menn. -Hvordan er situasjonen for kandidater som har startet opp senere?

Status (forts.) Stort erstatningsbehov: Antall professorer over 55 år utgjør mer enn 50 prosent av alle professorer i alle fagområder Vekst på til sammen 2000 forskere i UoH- sektoren fra , men nedgang i næringslivet på 700 personer Antallet stipendiater har økt med 1300 fra og sterk vekst i antall postdoktorer

Status (forts.) Lav kvinneandel –utgjør 32 % av alle forskere. –størst andel i UoH-sektoren (39%), lavest i industrien (19%) –43 % postdoktorer er kvinner, en nedgang på 7 prosentpoeng fra –Ledere i SFF sier at organiserte arbeidsformer synes å være bedre utgangspunkt for forskerutdanning – gjelder særlig kvinner?

Forskerrekruttering - fremskrivinger

Mål og grunnlag Fremskriver behovet for forskerutdannet personell og konsekvensene for forskerutdanningen Basert på målsettinger og prioriteringer i Forskningsmeldingen: –Målet om en økning i samlede FoU-utgifter –Økt kvalitet i forskningen –Nasjonale prioriteringer Vurderer behovene i sluttårene 2010 og 2020

Tre scenarier -Scenario A: forutsetter nullvekst i forskningsbudsjettene -Scenario B: målene i Forskningsmeldingen nås delvis, bla. ved økning i offentlig finansiering (enprosentmålet nås) -Scenario C: Målene i Forskningsmeldingens ambisjoner nås fullt ut gjennom økning i både offentlig (enprosentmålet) og privat (toprosentmålet) forskningsfinansiering

Hvor realistisk? Forskerutdanningen synes å være godt dimensjonert i forhold til dagens investeringsnivå i FoU (nullvekstalternativet) 2010 ikke realistisk tidshorisont, gitt at det tar fire år å gjennomføre doktorgradsutdanning Toprosentmålet ikke realistisk, myndighetene kan bare indirekte stimulere private finansi- eringskilder til å øke forskningsinvesteringer

Enprosentmålet 2020 Innenfor rekkevidde, men forutsetter på årsbasis: –40% vekst i FoU-budsjettene –2,6 mrd kr. til vitenskapelig utstyr frem til 2010 –540 nye stipendiatstillinger frem til 2016 som gir –2000 avlagte doktorgrader per år –Vil dekke behovet for nye forskere innen 2020

Anbefalinger Realisering av enprosentmålet forutsetter blant annet: Målrettet politisk innsats Samarbeid med næringsliv og offentlig sektor Styrket veiledning Mer forskningsorientert og bedre veiledet mastergrad Mer attraktive yrkeskarrierer for doktorander Økte investeringer i forskningsinfrastruktur ”Handlingsregel” i norsk forskningspolitikk?

UHRs arbeid med rekruttering og forskerutdanning Formelt rammeverk rundt forskerutdanningen (forskrift, avtale om veiledning, samarbeidsavtale) Innspill til ny rekrutteringsmelding Utredet ordning med forskerskoler i to omganger Utredet ordning med nærings-PhD Undersøkelse om doktorkandidaters karriereutvikling samt vurdering av doktorgradsutdanningens kvalitet og relevans Ny pilot om næringslivets behov for doktorgradskompetanse under planlegging

UHRs innspill til ny rekrutteringsmelding

UHRs innspill til ny rekrutteringsmelding Utgangspunkt i UoHs brede mandat og Forskningsmeldingens høye ambisjoner Norge satser for lite på doktorgradsutdanning i forhold til enn våre naboland Flere avlagte grader er bra, men økningen er ikke sterk nok Konstaterer økt kapasitet for gjennomføring ved institusjonene Rekrutteringsbehov, veiledningsressurser og forskningsinfrastruktur må sees i sammenheng

UHRs innspill til ny rekrutteringsmelding (forts.) Behov for tiltak for at forskning blir en attraktiv karrierevei for kvinner og menn Karriereløpet: tenure-track eller to postdoktorperioder? Ordningen med nasjonale forskerskoler bør bygges ut Ordningen med nærings-PhD må komme raskt i gang – og med et større omfang enn opprinnelig foreslått Stipendiatstillingene må fullfinaniseres

Nasjonale forskerskoler

Ny ordning med nasjonale forskerskoler Oppdrag fra UFD til Forskningsrådet i brev av Utgangspunkt i føringer i St.m.nr Vilje til forskning og det arbeidet som tidligere var gjort med forskeskoler, blant annet av UHR og ved institusjonene. Utredet i tett samarbeid med UHR: –Forskningsutvalget som referansegruppe –Arbeidsgruppe med 2 representanter fra sekretariatet Planlagt oppstart høsten 2007

Nasjonale forskerskoler - hva er det? organiseres i nettverk har en særskilt organisering vektlegger det gode forskningsmiljø vektlegger veilederrollen har et forpliktende program for internasjonalisering har faglig ansvar innenfor rammen av forskriften mottar stipendiatstillinger fra deltakende institusjoner har faglig ansvar innenfor rammen av forskriften

Nasjonale forskerskoler kan organiseres i nettverk En vertsinstitusjon med en eller flere partnere Rett til å tildele doktorgrad innen for det aktuelle området er en betingelse for å være vertsinstitusjon Partnere kan være andre institusjoner med rett til å tildele doktorgrad, høgskoler uten slik rett og forskningsinstitutter Vertsinstitusjonene må ha faglig tyngde, og har sekretariatsansvaret Oppgaver og ansvar fordeles etter hvor institusjonene er faglig sterke

Valg av fagområder Alle fag og forskningsområder skal ha anledning til å søke - også områder som allerede er prioritert i andre sammenhenger Forskerskoler kan inngå som element i andre satsninger og tiltak, for eksempel strategi for grunnforskning i naturvitenskap, realfag og teknologi (NRT) Ordningen kan bli aktuell i forbindelse med en eventuell ny nærings-PhD.

Styring og ledelse Styret er ansvarlig for kvalitetssikring av forskerskolens virksomhet Alle samarbeidende institusjoner bør være representert Styret bør ikke være for stort Styrets medlemmer sikrer kontakt og kommunikasjon til egen institusjon gjennom rapportering eller dobbel representasjon i ledelse/styre I rekruttering av faglig leder skal faglig styrke og miljøskapende egenskaper vektlegges (ikke bare koordinering). Faglig leder er sekretær for styret.

Rekruttering av doktorstudenter, postdoktorer og seniorer Institusjonene er ansvarlig for allokering/rekruttering av doktorstudenter og seniorer til nettverket. Den enkelte institusjonens bidrag avklares på forhånd Forskerskolen skal ha eget opptak av studenter med åpenhet om kriteriene, og studenten skal være tatt opp i eller være kvalifisert for opptak i institusjonens doktorgradsprogram Faglig kurstilbud skal være tilgjengelig for andre doktorstudenter hvis praktisk mulig Det etableres en ”pool” av veiledere (aktive og potensielle)

Forskerskoler – tilskudd Norges forskningsråd administrerer ordningen Deltakende institusjoner sørger for ord. drift Tilskudd til kvalitetsfremmende tiltak som: –Tilknytning til et aktivt, sterkt forskningsmiljø med gode internasjonale kontakter og rutiner for kvalitetssikring –Kvalifisert veiledning og faglig oppfølging i alle faser i doktorgradsarbeidet –Deltakelse i relevante nasjonale og internasjonale forskerkurs –Tilgang til høy faglig ekspertise

Ny ordning med nærings-PhD

”Vilje til forskning” …Samspillet mellom bedrifter og forskningsinstitusjoner skal styrkes gjennom etableringen av en ordning med nærings-ph.d,… ”…ordning med nærings-ph.d. etter modell av den danske ordningen vil kunne bidra til å heve kompetansen i alle sektorer, og samtidig bidra til å utdanne forskere som har næringslivsmessige aspekter ved forskning og utvikling…” ”en ordning med nærings-ph.d vil bidra til mer forskning i næringslivet”

Oppdraget Norges forskningsråd fikk i oppdrag å: –..se på mulige ordninger for etablering av nærings-ph.d. –..arbeidet gjennomføres i bred dialog med impliserte parter (UHR, instituttsektor, arbeids/- og næringsliv) –.. vurdere ordningen i lys av eksisterende ordninger og internasjonale erfaringer –..vurdere mulige finansieringsordninger –..se på sammenhengen mellom nærings-ph.d. og utredning om nasjonale forskerskoler

Intervjuer med 2000 bedrifter gir innsikt i behovet for forskerkompetanse 11 % har behov for PhD 88 % har ikke behov for medarbeidere med kompetanse på doktorgradnivå 2000 Norske bedrifter er intervjuet JaNei Vet ikke Det kan være aktuelt å skrive PhD-oppgave ifm oppgaver i bedriften Bedriften har ansatte m PhD Bedriften har forskningssamarbeid med universiteter eller forskningsinstitutter Oppgaver i bedriften krever kjennskap til forskningsresultater og -metoder 86 % 66 % 47 % 55 % Kilder: Norges næringslivsundersøkelser

Utfordringen Kulturutfordringen –Universiteter og høgskoler: langsiktige, problemorienterte og internasjonale –Næringsliv: kort tidshorisont, løsningsorientert og ofte lokalt eller regionalt nedslagsfelt –Offentlig sektor: kultur for forbedring av produkter og prosesser gjennom kunnskapsbasert evaluering og læring Rekruttering Rettigheter Ingen insentiver eller faglige støtteordninger for næringsrettet dr.gradsløp

Hovedpunkter Arbeidsgruppen foreslo at en ordning med nærings-ph.d. organiseres rundt to typer tiltak: –tilskudd til virksomheter i form av delfinansiering av doktorgradsprosjekter –tilskudd til nasjonale forskerkurs eller forskerskole Arbeidsgruppen foreslo at ordningen skal administreres av Norges forskningsråd

Målgrupper Næring forstås bredt, både som næringsliv og offentlig sektor Virksomheter som kan tilby veiledning i et forskningsmiljø og har forskning av et visst omfang Universiteter og høyskoler med rett til å tilby doktorgrad Studenter som ønsker en karriere i næringslivet og/eller med basis i egen virksomhet Primært yngre studenter, men ingen øvre aldersgrense Ingen krav til doktorstudenters nasjonalitet

Ansvar og roller Virksomheten –er søker og mottaker av lønnsmidler –må ha personale og andre ressurser avsatt til egen FoU –må ha et forpliktende samarbeid med en gradsgivende institusjon Stipendiaten –er som hovedregel ansatt i virksomheten ved avtaleinngåelse –fordeler sin tid mellom virksomhet og gradsgivende institusjon –skal ha veileder både fra gradsgivende institusjon og virksomhet Institusjonen –har det faglige ansvaret

Organisering Tilskuddsordningen: –til virksomheten (50 % av kost for en stipendiatstilling) –til forskerutdanningsinstitusjonen (driftsmidler, utstyr) –nasjonale forskerkurs –forskerskole for nærings-ph.d. ? Felles ansvar for utvikling av doktorgradsprosjekt Veilederteam Forskningsrådet arrangerer årlig/halvårlig samling for erfaringsutveksling

Andre føringer Ingen ny doktorgrad. Tildeling forutsetter opptak på 3-årig doktorgradsprogram Avhandlingen: Forsvares offentlig, samme krav Tilhørighet: Ett år ved hhv. institusjon og virksomhet Arbeidsplikt kan avtales ved institusjon eller virksomhet Rettigheter: Skal avklares i forkant, må ikke hindre kandidaten i å publisere resultatene og disputere på dem

Doktorkandidaters karriereutvikling

Doktorgradsutdanning og karrieremuligheter Undersøkelse utført av NIFU STEP på oppdrag fra UHR Delfinansiert av universitetene Gjennomført våren 2007 To årskull 2002 og 2005, til sammen 1594 personer 70 % besvarte skjemaet Endelig rapport ved årsskiftet 07/08

Tilknytning til arbeidslivet Doktorgradskandidatene har små problemer med å finne arbeid Doktorkandidatene får relevant arbeid Menn får fast tilsetting raskere enn kvinner Doktorgradsutdanningene vurderes som nyttig for nåværende arbeid Doktorgradsutdanning relevant både i og utenfor akademia Små forskjeller mellom doktorgradskandidater med norsk og utenlandsk statsborgerskap

Forskerkarrieren Doktorgradsstudentenes karriereplaner varierer mye Flere kvinner enn menn planlegger akademisk karriere Ulike årsaker til at kandidatene ikke fortsetter med forskning 6 av 10 doktorgradsstudenter vil få en forskerkarriere

Syn på forskerutdanningen Majoriteten av doktorgradskandidatene er godt fornøyd med forskerutdanningen, men: –Veiledningen under avhandlingsarbeidet bør forbedres –Kurstilbudet bør bli mer relevant