Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) Sverre Rustad OU-kurs Forskerforbundet

2 Kunnskapsdepartementet Bakteppet for SAK-politikken Mål og virkemidler Status Veien videre Hovedpunkter

3 Kunnskapsdepartementet Styringsmessig bakteppe Autonome institusjoner med vide fullmakter som opptrer som selvstendige strategiske aktører Strukturendringer må besluttes nasjonalt Faglige samarbeidstiltak, satsinger og prioriteringer ligger innenfor institusjonenes egen myndighet –Departementet kan stimulere

4 Kunnskapsdepartementet Kort tilbakeblikk Hernes-utvalget: styrt samarbeid og arbeidsdeling –Strukturendringer (Høyskolereformen, NTNU, kunsthøyskolene) –Tanken om Norgesnettet Mjøs-utvalget: frihet med ansvar –”Markedet” og ansvarlige institusjoner ville sørge for mangfold Mål i begge tilfellene: høyere kvalitet

5 Kunnskapsdepartementet Stjernø-utvalget Diagnose: for mange små og svake fagmiljøer Medisin: strukturendringer Begrunnelse: problemet med å få til arbeidsdeling mellom selvstendige institusjoner –Instinktet er å ekspandere –Finansieringssystemet gjør det attraktivt å opprette nye studier –Ingen insentiver til å gi fra seg noe –Spredning av master- og doktorgrader som følge av universitetskravene 23 norske høyere utdanningsinstitusjoner kan nå gi doktorgrad Andre land konsentrerer

6 Kunnskapsdepartementet Dagens situasjon Hovedtrekkene i Stjernø-analysen allment akseptert Mange institusjoner har et bredere studietilbud enn søkning og faglig og økonomisk bærekraft gir grunnlag for Betydelig press fra omverdenen for å dekke opplevde behov Samarbeid handler ofte om ny aktivitet heller enn arbeidsdeling

7 Kunnskapsdepartementet Dagens situasjon II Styrene har ansvar for intern prioritering, men tar de det? Handlingsromdebatten viser at breddeuniversitetene har store prioriteringsutfordringer, men samarbeid med sikte på arbeidsdeling synes å være lite utviklet Ikke aktuelt med statlig styrte strukturendringer

8 Kunnskapsdepartementet Mål for SAK-politikken Mer profilerte institusjoner og sterkere fagmiljøer Økt kvalitet og relevans i utdanning og forskning – i hele landet Styrkede administrative støttefunksjoner Frivillige prosesser Begrunnelse: Høyere utdanning og forskning anses som stadig viktigere for samfunnsutviklingen

9 Kunnskapsdepartementet Departementets virkemidler Tydelige styringssignaler –Prop. 1 S: fusjoner kan være et godt virkemiddel for å nå målene for sektoren i noen tilfeller Oppfølging overfor institusjonene –Egne fellesmøter med institusjoner som er inne i SAK-prosesser som del av etatsstyringen –Også møter på politisk nivå Strategiske SAK-midler –50 mill. kr. i 2010 og 2011

10 Kunnskapsdepartementet Departementets virkemidler II Styrte samarbeidsprosesser for enkeltutdanninger –Lærerutdanning: seks regioner, KD aktiv partner Støttet med betydelige økonomiske midler –Tilsvarende kan bli gjennomført for andre utdanninger Dialog med Universitets- og høgskolerådet om nasjonale prosesser Samfunnskontrakter Virkemidler gjennom Norges forskningsråd

11 Kunnskapsdepartementet SAK-midlene 2010: –Tildeling basert på Rapport og planer og annen tilgjengelig informasjon –Hoveddelen av midlene til regionale prosesser –6 mill. kr. til nasjonale tiltak –Spredt på mange mottakere 2011: –Sterkere krav til resultater –Vekt på tiltak som fører til arbeidsdeling –Fordelt: 6 mill. kr. til HiO/HiAk og 1 mill. kr. til HiT/UiA

12 Kunnskapsdepartementet Status Generelt: stor aktivitet og entusiasme Fusjonsprosesser –HiO/HiAk: –UMB/NVH: fellesstyre fra –HiBu/HiV/HiØ: styrevedtak om å arbeide for fusjon fra –Innlandsuniversitetet: mål om søknad til KD innen –HiT/UiA: utreder nærmere samarbeid –UiS/HSH: UiS ønsker å arbeide for fusjon, HSH tar stilling i mai –Mørealliansen: forprosjekt avsluttet, ingen klar konklusjon –Nord-Norge: på vent

13 Kunnskapsdepartementet Status II Annet SAK-arbeid –Utstrakt faglig samarbeid – som tidligere Men bygger det opp under målene om sterkere fagmiljøer og mer profilerte institusjoner? Mange forslag og initiativer innebærer ny aktivitet –Oslofjordalliansen: samarbeid om teknologi- og lærerutdanning –UH-nett Vest, Nordland og Troms/Finnmark: arbeidsgrupper på ulike fag- og aktivitetsområder, noen eksempler på igangsatte tiltak

14 Kunnskapsdepartementet Veien videre Institusjonslandskap i endring – konsekvenser? SAK-prosessene vil fortsette SAK-midler en budsjettsak fra år til år