Nordredkonferansen 2012 Erfaringer 22.07.2011 Totalt: I underkant av 30 000 frivillige i virksomhet gjennom året. Er representert i de fleste kommunene i Norge. Røde Kors Hjelpekorps: 310 Røde Kors Hjelpekorps -13.000 medlemmer, hvorav 6 500 godkjente – det er disse som deltar i den operative arbeidet. Arne Kalstadstuen Seniorrådgiver, hjelpekorps Norges Røde Kors

I innsats 22.07 og dagene utover 418 frivillige i SAR rundt Utøya 40 – 60 frivillige bidro med psykososial støtte 26 frivillige i aktivitet i Oslo 550 frivillige på landsbasis (Åpne Hus) 60 – 70 ansatte involvert 37 båter 15 reserveambulanser 65 Røde Kors-hus åpnet for pårørende, berørte Terroranslagene den 22. juli – det operative Gjennom den første helgen hadde Røde Kors over 400 frivillige fra 8 ulike distrikter i arbeid med søk i Tyrifjorden og omsorgstjeneste ved pårørende-senteret på Sundvollen. Responsen var så rask at det var frivillige fra Røde Kors på stranden og tok i mot ungdommer fra Utøya. 37 båter fra Røde Kors deltok i søk etter savnede. Nasjonalt var over 500 personer fra Røde Kors involvert i innsatsen ved Utøya de første dagene. Dette inkluderer søk, psykososial førstehjelp, Røde Kors telefonen samt noen ansatte. Alle som var involvert har vært- eller skal gjennom en debrief. Inntrykkene har vært sterke, og dette er viktig. I alle distrikter og i en stor andel av landets kommuner hadde Røde Kors åpne hus for de som på ulike måter var berørt av katastrofen. Over store deler av landet var det møteplasser hvor man kunne møte frivillige fra Røde Kors og samtale om det som hadde skjedd. Det ble formidlet kontakt til kriseteamene ved behov. Samarbeidet med det offentlig fungerte godt. Så skal vi ikke glemme det som skjedde i Oslo sentrum. På bildet ser vi Operativ leder for Oslo Røde Kors Hjelpekorps, Helge Andersen, halvannen time etter at terrorbomben sprang utenfor Regjeringskvartalet. Han var bindeledd mellom frivillige hjelpekorpsere i Oslo Røde Kors Hjelpekorps og myndighetene (utfordring: varsling!).

Alle Røde Kors frivillige blir fulgt opp profesjonelt i minst ett år! Det viser seg at de frivillige som er aktive er mer robuste.

LÆRING ETTER 22. JULI Evaluering av Røde Kors innsats etter terrorangrepet Fra mandat til rapport Landsstyret i Røde Kors vedtok mandat for evalueringen 20.9.2011: Innhente erfarings- og læringspunkter i forbindelse med Røde Kors’ innsats under og etter hendelsene i den hensikt å forbedre beredskapen, innsatsen og oppfølgingen ved ekstraordinære hendelser. Over 100 respondenter intervjuet Helsedirektoratet og Politidirektoratet framla sine rapporter i februar 2012 –gode tilbakemeldinger til Røde Kors Evalueringsrapport fremlagt 20.4.2012 Gjørv-rapporten ga også de frivillige organisasjonene gode tilbakemeldinger

Røde Kors styrke i innsatsen Rask mobilisering En del av den samvirkende redningstjenesten Massiv utholdenhet Landsomfattende bredde og innsats Mangfold av aktiviteter og innsatsområder Over 1000 frivillige i aktivitet God ivaretakelse av frivillige og ansatte Profesjonelt mediearbeid ”Ettersom Røde Kors hadde en godt organisert mediearbeid kunne Røde Kors’ rolle i akuttfasen oppfattes som større enn den var. Dette ser ut til å ha bidratt til negative holdninger overfor Røde Kors blant noen av de øvrige aktørene i redningstjenesten. Mediadekningen av Røde Kors var omfattende og positivt vinklet med vekt på omsorgsaktiviteter og lokale aktiviteter. Røde Kors sitt omdømme ble styrket som følge av dette.

Utfordringer/Læringspunkter Fokus på organisasjonens rolle i redningstjenesten og ved katastrofer/kriser Videreutvikle en bredskap for hele Røde Kors med felles mål Bevissthet og opplæring i beredskap må styrkes Fokus på roller, ansvar og ledelsesnivåer i egen organisasjon Øvelser for både frivillige og ansatte må prioriteres høyt Oversikt, kontroll og ledelse av frivillige må bli bedre i deler av organisasjonen Bedre rutiner på rapportering, informasjonsflyt og loggføring Mediedekning på bekostning av andre aktører sin innsats (ubalanse) Mediedekning: ”Ettersom Røde Kors hadde et godt organisert mediearbeid kunne Røde Kors’ rolle i akuttinnsatsen oppfattes større enn den var. Dette har nok bidratt til negative holdninger overfor Rød Kors blant noen av de øvrige aktørene i redningstjenesten.

Tiltak Helhetlig beredskap Administrative systemer og rutiner Opplæring og kvalitet Varsling, ressurser og beredskapsplaner Psykososiale omsorgsteam Alarmhoder og aksjonsledelse Systemer for krisehåndtering Disponering av personale Målstyring   Psykososial førstehjelp Felles beredskap og holdninger Øvelser Uniformering Helhetlig beredskap: Alle lokalforeninger skal som et minimum ha oppdatert ressursoversikt og varslingsliste for alle frivillige i kriseberedskap. Omsorgsfrivillige på liste organiseres i psykososiale omsorgsteam. Alle lokalforeninger, distriktsorganisasjoner bør ha ett alarmhode for varsling. Vurdere å etablere og lære opp ett – tre mobile KO/ledelsesteam i hvert distrikt (eks. Østfold) Administrative systemer og rutiner: Vurdere innføring av et krisestyringssystem. Stedfortredere. Indikatorer for god beredskap. Opplæring: Opplæring i psykososial førstehjelp. Beredskap en del av grunnopplæringen. Flere og bedre øvelser. Uniformeringen i Røde Kors skal gjennomfås.

Tiltak fortsetter… Kommunikasjon og informasjonsarbeid Mål Talspersoner og tilrettelegging Informasjonsdeling Lederes ivaretakelse av frivillige System for oppfølging   Internasjonalt Nasjonalt Rolleavklaring Rammebetingelser for frivillige Kommunal beredskap Kommunikasjon og informasjonsarbeid Ivaretakelse av frivillige og ansatte Samarbeid og samvirke Kommunikasjon: Økt fokus på Røde Kors’ plass som en av aktørene i norsk redningstjeneste og samfunnsberedskap. Utdanne flere talspersoner. Ivaretakelse av frivillige: Ledere skal ha vurdere den enkeltes frivillige egenhet. Mannskaper som er utsatt for påkjenninger som hjelper skal gjennomføre minst en samtale med de vedkommende deltok sammen med. Ledere med spesielle interesser eller kunnskaper skal ha opplæring i ettersamtaler. Samarbeid og samvirke: Erfaringsutveksling med søsterforeninger og da spesielt i Norden. Avtaler om kommunal beredskap. Bedre avtaler om bruk av Røde Kors’ ambulanser til suppleringskjøring . Hva forventer myndighetene av de frivillige som støtteaktør ved kriser og katastrofer. Frivillige får fri med lønn til å delta i aksjoner.

Takk for oppmerksomheten!