Byråd for byutvikling Bård Folke Fredriksen Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Skøyenseminar Byråd for byutvikling Bård Folke Fredriksen

Oslo er den raskest voksende byen i Europa Befolkningsøkning i Oslo mot år 2030 til vil bli 834.000. Behov for 100 000 nye boliger og 5 – 6 mill. nye m2 næring Groruddalen må ta en stor del av veksten Akershus vil få samme vekst som Oslo (180.000 nye innbyggere i 2030) Oslo og Akershus vil i 2030 ha 1,5 mill. innbyggere Det må også planlegges for en framtid utover 2030 Den største utfordringen Oslo får de kommende årene er den forventete befolkningsveksten. Ikke bare er Oslo et populært sted å flytte til, norske kvinner føder også flere barn enn tidligere og gledeligst av alt; færre barnefamilier enn tidligere flytter ut av byen før barna begynner på skolen. Bylivet er mer ettertraktet enn tidligere, flere trives i byen og selv om alle prognoser er usikre, forventer statistisk sentralbyrå at Oslo skal vokse med 200.000 innbyggere de neste 20 årene. For å illustrere tilsvarer den forventete veksten en befolkning tilsvarende Trondheim. I samme periode er det forventet at nabofylke vår, Akershus, vil ha omtrent samme vekst. Så skjønner jeg at noen tenker; dette må da skape store problemer, trengsel og trafikkork. Problemfritt er det ikke, men hvor i kongeriket man bosetter seg er en frivillig sak, det er all grunn til å tro at for de som velger Oslo som bosted er bylivet ønsket, og derfor er det mer produktivt å se hva en slik vekst kan gi til byen, på hvilken måte kan veksten løse andre utfordringer vi har og hvordan løser vi plassbehovet som veksten vil kreve i byen vår? Vekst gir både muligheter og utfordringer; utfordringer i forhold til å finne plass til alle boligene, arbeidsplassene og skolene vi trenger til våre nye innbyggere. Videre gir økt befolkning muligheter for nye og bærekraftige løsninger. Jeg er opptatt av at veksten skal preges av kvalitet. Vi skal IKKE bygge morgendagens slum. Veksten må brukes til å forbedre og foredle byen og ta områder i byggesonen som ingen har interessert seg for i bruk. Vi skal IKKE bygge slik at alle deler av Oslo blir helt like. Vi har mye som er verdt å ta vare på. Men vi må fortette på de stedene det er smart, vi må bygge variert og sørge for attraktive nærmiljø slik at man kan leve minst like godt i fremtiden som i dag. Men vi må gi byen rom til å vokse og samtidig som byen må ha rom for å puste. Derfor ønsker byrådet å fortsette strategien med å fortette områdene rundt kollektivknutepunktene, der transporten kan skje mest mulig med buss, trikk eller bane, og ikke bygge igjen grønne lunger, småhusområdene og sikre Marka. Oslo har mange kvaliteter som må bestå, og som bare blir viktigere når vi blir flere om å dele dem. I Groruddalen har byen store arealreserver. Her er det rom for fortetning og samtidig behov for fornyelse. I tillegg er det viktig å planlegge for økt befolkning rundt Oslo, mange i Akershus har sin arbeidsplass i Oslo med de utfordringene det medfører for vei- og kollektivtransporten.

Sentrum utvides Oslo kommune har heldigvis planlagt for veksten i flere år, og utbyggingen er godt i gang. For det første utvides sentrum kraftig. Det store byplangrepet som vi kaller Fjordbyen er en politisk villet og styrt prosess som ble vedtatt i år 2000. Ideen er å åpne byen mot fjorden og slippe befolkningen, rekerasjonsområder, boliger, kultur, handel og næringsområder ned til sjøkanten, som før var avsperret av veier, gjerder og containere. De store utbyggingene i Fjordbyen med Bjørvika og Tjuvholmen innebærer en utvidelse av sentrum. Neste etappe blir Fillipstad. Det som skiller Fjordbyen fra det opprinnelige tradisjonelle sentrum er den høye boligandelen, ca 9.000 i tallet og store planlagt fellesarealer som havnepromenaden, allmenningene og badestrender i indre by. Mulighetene for klima- og miljøvennlig adferd er også bedre her pga det gode tilbudet av buss, trikk, bane og tog her. Blant annet derfor legges det opp til en mange arbeidsplasser rundt Oslo S. Indre by vokser også utover. Ensjø, Løren, Skøyen og Hasle er regulert tidligere og bygges nå.

Utfordringer i kommuneplanarbeidet Byen skal vokse innenfor byggesonen Markagrensen og parkene vil bestå Veksten må i hovedsak være banebasert Felles kommunal og regional arealutviklingsstrategi som forplikter Kommuneplanarbeidet må: Utforske langsiktige byutviklingsgrep Operativt utforske merverdi: transport og framtidsbyutvikling Sikre bolig- og næringsfortetting med økt kvalitet Samarbeide med eiendomsutviklere/bydel/PBE/UDE på områdenivå Rammen for kommuneplanen er klare Byen skal vokse innenfor byggesonen, markagrensen og de grønne lungene skal bestå Veksten må i hovedsak være banebasert Felles kommunal og regional arealutviklingsstrategi som forplikter Kommuneplanarbeidet må: Utforske langsiktige byutviklingsgrep Operativt utforske merverdi: transport og framtidsbyutvikling Sikre bolig- og næringsfortetting med økt kvalitet Samarbeide med eiendomsutviklere/bydel/PBE/UDE på områdenivå

Har vi areal nok? Fjordbyen Transformasjon (Eks.: Tjuvholmen, Bjørvika, Sørenga, Filipstad og Grønlia) Transformasjon (Eks.: Skøyen, Nydalen, Ensjø, Løren, Kværner) Knutepunktsfortetting/ stasjonsnære områder (Eks.: Skøyen, Grefsen Stasjonsby, Røa, Vindern, Holtet, Økern, Furuset, Breivoll, Grorud torg, Grorud stasjon, generelt rundt T-banestasjonene ) Hovinbyen (Eks.: Ensjø, Løren, Hasle, Økern, Økern Torg, Ulven, Vollebekk) Regionalisering 1. Inneværende kommuneplanperiode har 15 strategier for å dekke arealbehovet, de 4 viktigste er , Realisere Fjordbyen, Transformere tidligere industri og næringsområder til boliger og blandet bruk, Fortette der tilbudet om buss, bane og trikk er best for å redusere transportbehovet og det er lokale sentre som kan tilby mer handel og service. Og planlegge regionalt. 2. Fordi den arealkrevende industrien i stor grad har flyttet ut og moderne arbeidsplasser krever vesentlig mindre areal pr ansatt har vi ingen arealknapphet, men det er stadig vanskeligere å finne egnede tomter til offentlige formål og det vi kaller sosial infrastruktur. Kommunen har derfor de siste årene solgt mange tomter som ikke har egnet seg for vår tjenesteproduskjon, og kjøpt tomter der vi trenger skoler og barnehager. Sterk befolkningsvekst fører også til press på grøntområder. 3. På disse områdene er det arealer for nok og varierte boliger med kvalitet og tilbehør (barnehager, skoler, grøntområder osv). Vi operer med utearealnormer for å sikre boligkvaliteten i prosjektene. Og planlegger for å sikre befolkningen tilgang og sammenhengende turveilenker til Marka og langs strandsonen. Fjordbyen er et stort byplangrep, der stoe arealer frigjøres nå når det endelig er klart at havnen kan doble sin trafikk på et vesentlig mindre areal. Store transformasjonsområder som Ensjø, Kværner og Løren gir nye byutviklingsområder Fortetting langs knutepunkter og lokale sentra der kollektivdekningen er god, her kunne jeg nevnt Skøyen, Vindern og Røa sentrum som vi kjenner fra de siste årene, i tillegg til de som er nevnt på plansjen. I ytre by er dette et meget godt alternativ til generelt å fortette villaområdene slik vi har sett mange dårlige eksempler på. For meg er det ikke noen motsetning mellom fortetting og grønne lunger. Så lenge vi fortetter rundt kollektivknytepunktene vil vi få mindre press på de grønne områdene. Tilslutt også nevne at vi må tenke regionalt. Osloregionen er et bolig og arbeidsmarkedet. Nærtog må bli bedre! Disse 4 vil selvfølgelig være kjernen i Oslo kommunens behov for areal til 95.000 nye boliger, 100.000 nye arbeidsplasser, nok skoler, barnehager og sykehjem når eldrebølgen kommer.

Hva er sentralt for Skøyen? Bymessig utvikling Knutepunktutvikling Fortetting Kollektivløsning til Fornebu Ny E18 vestover Skøyen er både transformasjon og knutepunktsutvikling Den bymessige utviklingen på gamle NEBB-området og varemesseområdet har gitt mangfold i tilbud, funksjoner, men er ikke helt fullendt. Særlig området rundt Togstasjonen kan utvikles videre. Knutepunktutvikling (Majorstuen og Skøyen) Ny Majorstuen stasjon? Kollektivdekning til Fornebu Den kollektivtraseen som blir valgt for bane til Fornebu blir avgjørende. Med stasjon på Skøyen og Vækerø, kan det bymessige området på Skøyen vokse vestover langs bestumkilen, der det idag ligger næringsbygg med alt fra kjøkkenutsalg til byggevarehus. Hvordan Ny E18 vestover i dette området vil gå i fremtiden kan også gi muligheter. Men det er klart at store kollektivinvesteringer som T-bane vil gi muligheter for boligutvikling i ganske stor grad

Gir fortetting nødvendigvis dårligere kvalitet? Det er ikke nok å bare tenke mer bolig og mer plass. Vi må sørge for at det som bygges har kvaliteter og at byen fortsatt har rom for å puste. Påstand: Det blir for Tett og bygges med for dårlig kvalitet.   Alt som er bygget i Oslo de siste 10 årene er sikkert ikke godt nok, men mye har det. Det er ikke nødvendigvis likhetstegn mellom tetthet og dårlig kvalitet. Ta Funkisblokkene på Marienlyst langs kirkeveien. Norges tettest bebygde område, med flest kvadratmeter boligareal pr grunnareal. Men ingen vil vel mene dette område har dårlig kvalitet. Flotte uteområder, nærhet til Majorstua, T-banen og byen, veldig populære leiligheter.

Teppebombe- eller knutepunktsfortetting? ”Not in my back yard” er fortettingens etternavn. Fortettingens dårlige rykte kan spores tilbake til teppebombingen av lavblokker inn i småhusområdene for en del år siden. Slik som dette skal vi altså ikke fortette! Småhusplanen var en direkte konsekvens av denne type utbygging og har i stor grad klart å bevare mange småhusområder.

Bymessig fortetting på knutepunkt Kjennetegn Høyere utnyttelse Funksjonsblanding Trikk/T-banestasjon Handlegate Bymessig fortetting på knutepunkt Knutepunktsforetting eller bymessig fortetting der kollektivtilbudet er godt og lokalsenteret er i ferd med å dø ut er et bedre alternativ enn en generell tilfeldig teppebombefortetting av villaområde Og jeg kan love; disse fortettingene skaper også nok velgerkontakt, men vi står ved dem forsdi det er samfunnsmessig og miljømessig klokt og gir større mangfold i leiligheter i villaområdene, men bare rundt senter og T-banestasjon Det er bred politisk enighet om å fortette rundt knutepunkt, men det er Høyre som har mot til å peke ut og gjennomføre. Ref Røa, Vinderen og Holtet. Før vi skal diskutere Skøyen nærmere kan det være nyttig å spørre seg, hvis vi tenker oss 20 år tilbake i tid, hva var det man vi ikke kjente til om fremtiden? Særlig miljø- og klimaproblemene er noe vi ser konturene av og som vi kanskje må ta konsekvensene av i større grad om 20 år. For 20 år siden var det vanskelig å forestille seg hvordan indre by kunne utvikle seg til attraktive bomiljøer for både unge, eldre og barnefamilier. Særlig Grünerløkka fikk sin reinkarnasjon på 90-tallet og er i dag et etablert og populært bysentrum. Er det nye deler av byen som vil oppleve samme utvikling i løpet av de neste 20 årene? Det er mange forhold som vil påvirke byen vår i de neste 20 årene, teknologi, klimautfordringer og ikke minst innbyggernes egne preferanser og mål. Det er mye som er usikkert; men at vi kommer til å bli flere er sikkert. Som jeg sa innledningsvis er jeg opptatt av at denne veksten skal preges av kvaltitet; vi skal ikke bygge morgendagens slum; vi skal ikke smelle opp identiske 10-etasjes blokker rundt i hele byen. Vi må sørge for å utvikle byen slik at den er rustet for å møte ulike behov og ønsker blant byens innbyggere. Vi må bygge variert; vi må ha plass til grønne lunger; vi må ha et effektivt kollektivnett; gode vilkår for bedriftene og solide kommunale tjenester. Og enda er det mange flere forhold å planlegge når byen skal vokse og utvikles. Sett i lys av at Oslo skal øke med nesten 200 000 mennesker de neste 20 årene; hvilke kvaliteter bør vi bevare og videreutvikle? Røa, Vinderen, Holtet