Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
1
OBOS sin rolle i utvikling av drabantbyene
Konsernsjef Martin Mæland, OBOS
2
Historisk tilbakeblikk på drabantbyutbyggingen
Omfattende kommunal tilrettelegging: Tomtekjøp • Rimelige tomter • Infrastruktur Omfattende statlig tilrettelegging: Subsidierte renter • Sterk Husbank OBOS: Gjennomføringspartner for kommunen i etter krigstidens boligbyggingsløft.
3
De etablerte drabantbyene, borettslagenes doméne
Borettslagene eier og bestemmer over sine bygninger og tomter, og tar ansvar for nærmiljøet. Andelseierne beslutter etter demokratiske prosesser. Andelseierne betaler for oppussing. Romsås – stjerneeksemplet – bomiljøet er rustet opp for milliarder.
4
Ravnkollen borettslag før rehabilitering
5
Ravnkollen borettslag Total investering kr. 580
Ravnkollen borettslag Total investering kr per leilighet – totalt kr. 383 mill.
6
OBOS som rådgiver og tilrettelegger
Vi forvalter ca boliger – hvorav boliger i drabantbyene i Oslo. Trygg økonomisk forvaltning og rådgivning for styrene i borettslagene. Groruddalskonsulent Teknisk prosjektkompetanse gjennom OBOS Prosjekt. Har, gjennom vår låne- og sparevirksomhet hjulpet borettelagene å finansiere opprustning – spesielt under finanskrisen.
7
OBOS som samfunnsansvarlig
Kunstgressbaner Flerbrukshaller Lokale idrettslag GranittRock
8
Lokale idrettslag
9
Kunstgressbaner
10
OBOS som kommersiell byutvikler
Deltar aktivt i utvikling av drabantbyene på kommersielle vilkår. Attraktive nærsentra: Tveita • Manglerud • Lambersteter Transformasjonsprosesser: Økernområdet Arbeider med flere utviklingsprossesser på egne eiendommer i drabantbyene: Oppsal • Bogerud • Haugenstua • Ammerud m.fl.
11
Quality Hotell 33
12
Lambertseter senter Årets bygg 2010
13
Tveita senter
14
Forutsetninger for fremtidig utvikling av drabantbyene
Grunneierne, dvs. borettslagene og andre, må ønske utvikling av egen eiendom. Fremdtidige planer må skape ”merverdi” dvs. en verdi som er vesentlig høyere enn dagens. ”The Sky Is Not the Limit” – transformasjon er dyrt nok – for høye offentlige ambisjoner og kvalitetskrav skaper høyere boligpriser og sosioøkonomisk segregasjon. Utvikling bør skje fra sentrumsranden og utover.
15
Gransdalen
16
Utfordringer Demografi – synkende oppslutning og etniske minoriteters deltagelse. Hvordan sikre at ressurssterke ”norske” familier blir boende i Groruddalen? Hvordan legge til rette for samarbeid mellom private og det offentlige? Økern: Skole og næring Haugenstua: positive borettslag, positiv bydel, men hva med kommunale etater?
18
Har OBOS et selvstendig ansvar for byutvikling?
Vi har ingen plikt til å la noe skje – det er kommunens og statens ansvar. Vi tar likevel et betydelig ansvar ved å investere i risikofylt eiendomsutvikling. Ved å skape overskudd i gode år, har vi rygg også til å bære dårlige år. Vi tar et betydelig ansvar ved å stille vår kompetanse og kapital tilgjengelig for borettslagene til deres egeninitierte opprustning av bomiljøene.
19
Våre forventninger til Oslo kommune
Kommunen må prioritere: Er boligfremskaffing en viktig velferdsoppgave for en by i vekst? Kommunen må forstå mekanismen som utløser/stanser utvikling: Konsekvenser av krav, ideelle ønsker, behovet for å skape merverdier i transformasjonsområder. Kommunen må tilrettelegge: Teknisk og sosial infrastruktur, spesielt kollektivtilbud, skoler og barnehager.
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.