Arbeidsmarkedet fram mot 2030 – noen perspektiver Hans Kure Arbeids- og velferdsdirektoratet

Disposisjon Situasjonen på arbeidsmarkedet Utviklingstrekk frem mot 2030 Hvordan dekke behovet for arbeidskraft?

Registrerte ledige, summen av registrerte ledige og ordinære tiltaksdeltakere og arbeidsledige målt ved AKU. (sesongjusterte tall). Jan 1998 – okt 2008.

Tilgang ordinære arbeidssøkere og tilgang ledige stillinger, per virkedag januar 2001 – okt 2008. Sesongjusterte tall

Sysselsatte personer i følge AKU. Januar 1999 – august 2008 Sysselsatte personer i følge AKU. Januar 1999 – august 2008. (1000 personer, sesongjusterte tall).

Yrkesdeltakelsen 1972 – 2008, 16 (15) – 74 år Yrkesdeltakelsen 1972 – 2008, 16 (15) – 74 år. Faktiske tall 1972 – 2007, prognose for 2008

Yrkesdeltakelsen i ulike aldersgrupper, 1998 og 2007 Yrkesdeltakelsen i ulike aldersgrupper, 1998 og 2007. Prognose for samlet yrkesdeltakelse 2008.

Endringer i befolkningens alderssammensetning 2008 – 2030 (Basert på SSB 2008 alternativ middels vekst)

Aldring av befolkningen fører til flere tapte årsverk på grunn av helsesvikt Figuren baserer seg på at befolkningen vil vokse med etter vekstratene i SSB alternativ høg vekst 2005. I 1998 var 13,7 prosent av befolkningen i alderen 16 – 66 år utenfor arbeidslivet på grunn av helseplager. I 2007 var det tilsvarende tallet 16,5 prosent. Økningen skyldes at gjennomsnittsalderen i den yrkesaktive befolkningen øker. Antall årsverk tapt i den daglige produksjon vil øke fra 515 000 til 610 000 i perioden 2007 – 2030 dersom andelen i de ulike aldersgrupper i befolkningen som står utenfor arbeidsmarkedet på grunn av helseplager holder seg konstant på 2007 nivå. Et inkluderende arbeidsliv er en viktig utfordring. I fremtidens arbeidsmarked vil vi være avhengig av at eldre og personer med helsemessige begrensinger i langt større grad deltar i arbeidslivet. 2007 515 000 årsverk tapt 2030 610 000 årsverk tapt

Arbeidsstyrken 2007 – 2030 (Basert på SSB 2008 alternativ middels vekst) Aldrende befolkning gir 120 000 færre yrkesaktive i 2030 Forutsetter at yrkesdeltakelsen holder seg på 2007 nivå i hele perioden. Alternativet konstant yrkesdeltakelse 15 – 74 år forutsetter en yrkesdeltakelse på 69,5 % for kvinner og 76 % for menn. Alternativet konstant yrkesdeltakelse justert for aldring bygger på de aldersspesifikke yrkesandelene i tabellene for kvinner og menn nedenfor.

Yrkesaktive bak hver pensjonist Her er alle ikke- yrkesaktive over 60 år regnet som pensjonister. De yrkesaktive er alle yrkesaktive i alderen 15-74 år. De yrkesaktive er beregnet ut i fra at yrkesdeltakelsen o de ulike aldersgruppene er konstant på nivå med 2007. Befolkningen er framskrevet etter SSB’s alternativ Middels vekst 2008.

Hvordan sikre nok arbeidskraft i framtida? Figuren baserer seg på at befolkningen vil vokse med vekstratene i SSB alternativ høg vekst 2005 i perioden 2008 – 2030. Dersom befolkningen i de ulike aldersgruppene i 2030 tilpasser seg på samme måte som i 2007 når det gjelder arbeid vil vi mangle ca 208 000 årsverk i 2030. Figurene viser at de tapte årsverkene skyldes at befolkningen blir eldre. Gruppen som er over 74 år øker sterkt.. Også ”ikke arbeidede årsverk av andre grunner” øker mye fordi det blir langt flere personer i de eldste gruppene i arbeidsstyrken, dette er aldersgrupper med lavere yrkesdeltakelse enn i de yngre aldersgruppene i yrkesaktiv alder. Til figuren : Vi har regnet de yrkesaktive om til årsverk ved hjelp av antall kvinner og menn i arbeidstyrken 15 – 74 basert på gjennomsnittlig arbeidstid for kvinner og menn. Tapte årsverk på grunn av helsesvikt er antall tapte årsverk på grunn av sykefravær, yrkeshemmede, rehabilitering og uføre. Ikke arbeidede årsverk av andre grunner er differansen mellom den totale befolkning i alderen 15 år og over og de andre gruppene. Dersom alle aldersgrupper tilpasser seg i 2030 som de gjorde i 2007 vil vi ”mangle” vel 200 000 årsverk for å opprettholde dagens forhold mellom årsverk i arbeid og ”ikke- arbeidede årsverk” i befolkningen 15 år og over

Hovedutfordringer fram mot 2030 Aldrende befolkning Økt behov for arbeidskraft særlig innen helse- og omsorg Flere med helseproblemer står utenfor arbeidslivet Konjunktursvingninger på arbeidsmarkedet Mange forhold ved samfunnsutviklingen vil ha betydning for arbeidsmarkedet. De neste 2o årene vil det oppstå ny teknologi, nye fagfelt og nye produksjonsområder som vi i dag ikke kjenner konsekvensene av.. I tillegg vil etterspørselen etter ulike typer arbeidskraft avhenge av den næringspolitikken som vil bli ført og innretningen på de offentlige utgiftene. Tilgangen på arbeidskraft vil også ha stor betydning for arbeidsmarkedet fram mot 2030. Arbeidsstyrken vil avhenge av den demografiske utviklingen, størrelsen på arbeidsinnvandringen og yrkesdeltagelsen. Vi har god kunnskap om hvor store ungdomskull som vil komme inn på arbeidsmarkedet frem mot 2030. Disse kullene er allerede født, og dødeligheten i de enkelte aldersgruppene vil ikke forandres vesentlig i disse årene. Utviklingen i den gjennomsnittlige pensjoneringsalderen og tilgangen på utenlandsk arbeidskraft er imidlertid forhold som er mer usikre. Innføringen av et nytt pensjonssystem, økningen i utdanningsnivået blant eldre og utviklingen i yrkesdeltagelsen blant personer med helseproblemer er faktorer som vil påvirke den gjennomsnittlige pensjoneringsalderen. Frem mot 2030 vil vi stå overfor tre hovedutfordringer på det norske arbeidsmarkedet: En betydelig økning i behovet for arbeidskraft, særlig innenfor helse- og omsorgssektoren. En lavere andel av befolkningen vil være i arbeidsfør alder En høyere andel av befolkningen i arbeidsfør alder vil kunne være på helserelaterte ytelser på grunn av aldringen i den yrkesaktive delen av befolkningen

Framtidas arbeidsmarked: En aldrende arbeidsstyrke må forsørge en eldre befolkning Økning i kunnskapsnæringene Flere tjenesteytere og færre produsenter Økt behov for helse- og omsorgstjenester Konkurranse om kvalifiserte innvandrere Verdiskapningen avhengig av et inkluderende arbeidsliv Andelen yrkesaktive per ikke-yrkesaktiv over 60 år vil bli redusert fra ca 3,3 i 2007 til 2,4 i 2030. Dette er under forutsetning av at yrkesdeltakelsen i de enkelte aldersgrupper i 2030 er på nivå med yrkesdeltakelsen i 2007. Økt utdanningsnivå i befolkningen og økt spesialisering i arbeidslivet tilsier vekst i kunnskapsnæringene. Et økende utdanningsnivå i befolkningen vil gjøre det enklere å få til omstillinger. En eldre arbeidsstyrke trekker i motsatt retning. Tilgangen på nyutdannet arbeidskraft vil være relativt lav, noe som innebærer at det blir færre personer som kommer inn på arbeidsmarkedet med ny kompetanse. Dette vil øke behovet for etter- og videreutdanning av arbeidsstyrken. Vi vet at yrkesdeltakelsen stiger med økt utdanningsnivå, mens arbeidsledigheten og uføreraten faller. I noen grad kan dette skyldes type arbeidsoppgaver og en seleksjon av bestemte personer inn til høyere utdanning. Det er likevel grunn til å tro at et høyere utdanningsnivå i befolkningen kan bidra til å dempe tilgangen til varige trygdeordninger og opprettholde yrkesdeltakelsen i de eldste aldersgruppene de nærmeste 25 årene. Færre produsenter og flere tjenesteytere Antallet sysselsatte i industrien har vært om lag uendret fra 1990, selv om industriproduksjonene har økt. Sterk vekst i finansiell og forretningsmessig tjenesteyting skyldes at vi har fått en stadig større grad av spesialisering. Dessuten har industrien skilt ut forsknings- og utviklingsaktiviteter i egne bedrifter. Utleie av arbeidskraft sorterer også inn under denne næringsgruppen, også her har det vært ene sterk vekst de siste årene. Sysselsettingsvekst i oljerelatert industri Sysselsettingen i tradisjonell industrivirksomhet har gått ned siden 1990 samtidig som det har vært en vekst i sysselsettingen innenfor oljerelatert industrivirksomhet. Vi har her definert all industri bortsett fra verkstedindustri, bygging av skip og oljeplattformer og utvinning av råolje og naturgass som tradisjonell industrivirksomhet. Den sterke sysselsettingsveksten i oljerelatert industri de siste årene skyldes høg oljepris og rekordstor investeringsaktivitet innenfor oljevirksomheten. Nedgangen i sysselsettingen i tradisjonell industrivirksomhet har skjedd parallelt med en betydelig vekst i produksjonen i mange industrinæringer. Denne produktivitetsveksten vil trolig fortsette. Antall sysselsatte innen helse- og omsorg har økt med 58 prosent i perioden 1990 – 2007. Nå jobber om lag 1 av 5 med denne typen tjenester. Flere eldre og økte muligheter for nye helsetjenester vil føre til et økt behov for helse- og omsorgstjenester i framtida. Det er flere drivkrefter som sannsynliggjør en sterk vekst innen helse- og sosialsektoren framover. Aldrende befolkning fører til økt behov for pleiepersonell. I tillegg vil den teknologiske utviklingen trolig gjøre det mulig å tilby flere helsetjnester, samtidig som både inntektsnivået og kunnskapsnivået i befolkningen øker. Dette tilsier at det ikke bare vil være en større andel av befolkningen som etterspør disse tjenestene,men også at den enkelte vil etterspørre mer av disse tjenestene Antall sysselsatte innen bygg og anlegg svinger sterkt med endringer i konjunkturene. Økningen i sysselsettingen i denne næringen de siste årene skyldes i stor grad arbeidsinnvandring. Den langsiktige trenden tilsier stort behov for faglært arbeidskraft. Jo større rekrutteringsproblemene er, desto større effekt har arbeidsinnvandring når det gjelder å dempe flaskehalser, redusere innenlandsk ledighet og øke verdiskapingen. Men arbeidsinnvandring kan også bidra til å fortrenge ufaglært norsk arbeidskraft og arbeidskraft med helseproblemer. Denne effekten er større i en nedgangskonjunktur enn i en oppgangskonjunktur og vil legge press på våre velferdsordninger. En av de store utfordringene i årene framover vil bli å kunne utnytte det stramme arbeidsmarkedet slik at flere av dem som har ulike helseplager kan bli værende i arbeid eller gjeninntre i arbeidslivet. Dette vil både bidra til å øke verdiskapningen i samfunnet, samtidig som flere kan leve av egen inntekt. I løpet av de siste par årene har stadig flere i de vanskeligstilte gruppene på arbeidsmarkedet kommet i jobb, herunder yrkeshemmede og personer på helserelaterte ytelser. Erfaringene fra de siste 15‑20 årene tilsier at det først er etter at en høykonjunktur har vart noen år at det blir skapt rom for å få utsatte grupper inn på arbeidsmarkedet i vesentlig utstrekning. Et fortsatt stramt arbeidsmarked de kommende årene vil derfor være det beste grunnlaget for å sikre at flere personer med svak tilknytning til arbeidsmarkedet kan få et varig fotfeste.

Langsiktig trend fram mot 2030 : Økt mangel på arbeidskraft Dette kan motvirkes ved: Økt yrkesdeltakelse blant eldre Høyere gjennomsnittlig pensjonsalder Økt sysselsetting av personer med funksjonshemninger Økt arbeidsinnvandring Redusert sykefravær Høyere andel heltidsarbeidende

Hvordan møte utfordringene? NAV har en rekke tiltak og virkemidler - Redusere sykefravær - Hindre utstøting - Tilrettelegge - Kvalifisere - Rekruttere Tett samarbeid med arbeidsgivere er nødvendig og ønskelig Det er en målsetting i arbeidsmarkedspolitikken å legge til rette for et velfungerende arbeids­marked med høy yrkesdeltaking og et inkluderende arbeidsliv med god utnyttelse av arbeidskraften. Her vil det være viktig å stimulere til god tilgang på arbeidskraft, motvirke avgang fra arbeidslivet til varige trygdeytelser og redusere og forebygge arbeidsledighet. Den høykonjunkturen som vi er inne i gir etaten spesielle muligheter til å bistå med å få marginale grupper ut i jobb. Arbeids- og velferdsetaten jobber etter flere hovedlinjer for å avhjelpe virksomhetenes behov for arbeidskraft. Hovedstrategien er å mobilisere de innenlandske arbeidskraftsressursene som finnes blant arbeidsledige, undersysselsatte og etatens øvrige brukere. Mange arbeidssøkere som står utenfor arbeidsmarkedet oppfyller i utgangspunktet ikke arbeidsgivernes kompetansekrav fullt ut. Arbeids- og velferdsetaten til­byr opplæring av ar­beidssøkere og yrkeshemmede som har behov for kvalifisering. Det legges vekt på at opplæringen er rettet mot yrker som er etterspurt i markedet. Arbeidsmarkedskurs kan også være direkte innrettet mot bestemte arbeidsgiveres behov. Dersom en virksomhet ansetter en person med funksjonshindring kan etaten bistå med tilrettelegging av arbeids­plassen. En annen hovedlinje for å avhjelpe virksomhetenes mangel på arbeidskraft er å heve terskelen ut av arbeidslivet for de som allerede har et arbeidsforhold. Arbeids- og velferds­etaten har i den forbindelse en rekke ulike tiltak og virkemidler som skal fremme forebygging og oppfølging av sykefravær, hindre utstøting eller tilrettelegge for at eldre arbeidstakere kan bli værende lenger i arbeidslivet. Arbeids- og velferdsetaten bistår arbeidsgivere som har behov for å rekruttere nødvendig arbeidskraft fra utlandet. Gjennom NAV EURES bistår etaten arbeidsgivere med å finne ledig arbeidskraft i andre EØS/EFTA-land og ved utforming av stillings­annonser. I tillegg kan norske arbeidsgivere delta på rekrutteringsmesser som arrangeres av EURES-nettverket i de land som har overskudd på arbeidskraft. NAV EURES har dessuten en egen nettside hvor både arbeidsgivere og arbeidssøkere kan finne nyttig informasjon og praktisk tips, herunder brosjyrer og faktaark. Informasjon som retter seg mot utenlandske arbeidssøkere er tilgjengelig på flere språk. Avslutningsvis så er NAV helt avhengig av god kontakt med virksomheter og bedrifter for at målene om flere i arbeid og aktivitet, redusert sykefravær og hindre utstøting fra arbeidslivet, samt å bidra til å dekke arbeidsgiveres behov for arbeidskraft skal oppfylles. Kampen om arbeidskraften vil vinnes blant de som er dyktige på inkluderende arbeidsliv, rekrutterer utradisjonelt og jobber med kompetanseheving av egne ansatte.

Hvem kan jobbe de ekstra årsverkene vi trenger i 2030? Eksempel Hvem kan produsere de ekstra årsverkene vi trenger? Dette er et eksempel på hvordan arbeidstilbudet kan økes, ikke en prognose. Eksempelet bygger på at befolkningen vil vokse i takt vekstratene i SSB s alternativet høg vekst 2005. Vi mangler ca 205 000 årsverk i 2030 for at vi skal ha det samme forholdet mellom arbeidede årsverk og ikke arbeidede årsverk som i 2007. Dersom en like stor andel av de norske kvinnene i 2030 arbeider like mye heltid som de svenske kvinnene gjorde i 2007, vil vi få ekstra 62 000 årsverk. Dersom de årsverkene som går bort på grunn av helsesvikt blir redusert med 10 prosent i forhold i 2030 vil vi tjene ca 61 000 årsverk. Dersom endret pensjoneringsadferd på grunn av pensjonsreformen fører til 60 prosent at de mellom 62 og 67 år som pensjonerer seg i 2030 jobber to år ekstra i 50 prosent stilling, tjener vi 48 000 årsverk. Vi vil da likevel trenge ca 34 000 ekstra årsverk, dette kan dekkes inn ved arbeidsinnvandring eller ved at de øvrige gruppene i yrkesaktiv alder arbeider mer. (Befolkningen er framskrevet etter alternativet høg vekst som allerede innebærer en netto innvandring til Norge på 24 000 personer per år fra 2009).