Tre scenarier for Rollag og Flesberg kommuner

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
RESSURSER, NÆRINGER OG BOSETTINGER
Advertisements

«Te ka slags nøtte?» 10. oktober 2012 Anders Bakken, NOVA
Noen utfordringer for skolene
REGIONRÅDET FOR FJELLREGIONEN FLYTTHIT - prosjektet i Fjellregionen Et regionalt samarbeid.
Attraktivitet og næringsutvikling Frogn
Rådmannsrollen slik jeg ser den
Om skole og næringslivssamarbeid
Östfold, utmaningar och möjligheter … men resten blir på norsk Kjell Arne Græsdal Daglig leder.
Trondheim Helseklynge
VDN, 12K Kongsberg, Hvem vinner kampen om arbeidskraften? - og hvorfor?
Befolknings- og næringsutvikling i norske regioner
Rolighetsmoen barnehage
1 Statssekretær Frank Jenssen, dialogmøte i Tromsø, 16. november 2004 Politikk for økt verdiskaping og balansert utvikling i bosetting.
God oppvekst – styrket satsing på barn og unge i Sande og Vestfold
Forpliktene samarbeid mellom Frosta, Levanger og Verdal Kommuner i Nord- Trøndelag Presentasjon av mål, visjoner og prosess pr februar 2003.
1 Er næringspolitikk god kommunepolitikk? Kommunal- og regionalminister Erna Solberg Småtinget, Kongsberg 28. august 2003.
samkommune.no ISK, Levanger kommune og Verdal kommune - Dialogseminar , Røros – Egenevaluering – Ola Stene 1 Innherred samkommune.
Høgskolen i Telemark Status og videre ambisjoner lokalt og regionalt Kristian Bogen Rektor Høgskolen i Telemark.
Hva kan Vestfold selv gjøre for å vinne kampen om arbeidskraften? Sverre Høifødt Vestfold fylkeskommune.
Vestfolds fortrinn Klima og natur, kulturhistorie Urbant Variert arbeidsmarked Kort vei til Oslo.
1 Dag Henrik Sandbakken statssekretær, 12 K strategiseminar, Langesund 2006 Nye regioner, kommunenes muligheter?
Høgskolen i Bodø – nær, nord og nyttig Høgskolen i Bodø - nær, nord og nyttig.
Haugalandet Regional strategiutvikling Prosjektmøte Innspill til samtalen senseNet® Stedsutvikling er et interaktivt strategi- og.
Foto: Helén Eliassen Hva er de strategisk viktigste forskningstemaene fremover? Helge Garåsen, 10.januar 2012.
Innledning ved BioHus konferansen
1 Innovasjon og regional utvikling. - Den regionale dimensjonen i innovasjonspolitikken. Statssekretær Frank Jenssen. KNUS 2003, Oslo 29. oktober 2003.
Kommuner for folks behov Tid for systemendringer Kommunal- og regionalminister Erna Solberg KS ordførerkonferanse i Oslo
Regional utvikling - Norge Bjørnar Sæther SGO 1001.
Sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende Vi arbeider med strategisk næringsutvikling i en flerkommunal.
Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram
1 Statsråd Åslaug Haga Osloregionens rådsmøte 30.mai 2006 Regjeringen vil bidra til å styrke Osloregionens kvaliteter og fortrinn.
20 minutter Fremtidens boligutvikling - effektive kollektive knutepunkter – vi må bo tettere og høyre? Petter Eiken 19 mars 2015 Bedre byrom der mennesker.
Tom Knudsen Regiondirektør NHO Hordaland
SKOLETINGET Olav Ulleren, administrerende direktør Kunnskap for kommende generasjoner.
Lier kommune Sykehus på Gullaug Hvordan vil Lier takle presset? Innledning til debatt Lampeland Ulla Nævestad, Ordfører.
1 Statsråd Erna Solberg, Utfordringer for kommunesektoren: Strukturreform, regionalisering og moderniseringsbehov.
Hvordan kan regionalt nivå bidra til verdiskaping og regional utvikling? Hva er ambisjonene for neste regionalmelding? Kommunal- og regionalminister Erna.
KURS FOR INSTRUKTØRER 4.DESEMBER 2014 Bli kjent med og avklare rollen som lærebedrift i et 4-åring utdanningsløp.
1 Kommunalminister Erna Solberg Innlegg for Nordea 3. mars 2005 Strukturendringer.
EVU i samarbeid mellom arbeidsliv og høyere utdanning Seniorrådgiver Helge Halvorsen NHO Avdeling arbeidsliv Miniseminar NRØA.
1 Kommunal- og regionalminister Erna Solberg Stavanger, 21. april 2005 Om kommunegrenser og regioner - hvordan skal vi forme framtidens Norge?
Verdiskaping gjennom mangfold Statssekretær Oluf Ulseth (H) Oslo, 6. november 2002.
Regjeringens regionaliseringspolitikk Regionalisering av næringspolitikken utviklingsaktører og virkemidler Kommunal- og regionalminister Erna Solbergs.
Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Knut Vareide Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 BosettingBedrift Utvikling Besøk.
Foreløpig rapport om samfunnsmessige utfordringer i Aurskog-Høland mot 2050 Folkemøte 6. mai 2015 Rådmann Siri Hovde.
Er det godt for barn å vokse opp i Sigdal? Hva kan kommunen bidra med for at det skal bli enda bedre?
Modum mot år 2050 …hvor lander vi ?. Hvordan har samfunnet utviklet seg siden 1982 ? Det er da ikke så lenge siden.
Kenneth Ruud Prorektor forskning og utvikling UiT 2020: Drivkraft i nord Foto: Geir Gotaas.
Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune ? Noen betraktninger fra rådmannen.
Går digitaliseringen av offentlig sektor raskt nok? - fordeler ved å ligge langt framme i utviklingen av en moderne og brukervennlig offentlig sektor Paul.
Fra stupetårn til innlandshovedstad Bjørn Gudbjørgsrud, rådmann.
Velkommen til dialogkonferanse Hvordan styrke de mellomstore byene på Østlandet som motor for regional vekst og næringsutvikling? Roger Ryberg Fylkesordfører.
Fylkesplan for Nordland Geir Davidsen Dato Foto: Bjørn Erik Olsen.
s. 1 Konsekvensutredning og naturmangfoldloven rådgiver Geir Davidsen
Strategisk Næringsplan Knutepunkt Sørlandet 1. Bakgrunn Målet er å utvikle kommunene og sikre innbyggerne i regionen et så godt og effektivt tjenestetilbud.
Generell tilnærminger og holdninger Tilhørighet i en viss periode av livet Styrking av identitet Holdningsendring hos voksengenerasjonen Bevissthet hos.
Drammen 30. september 2016 Bjørg Th. Landmark Velferdsteknologiens plass i helsetjenesten Hvilke refleksjoner gjør du deg i forhold til ordet velferdsteknologi?
Hva er Panda og hva kan det brukes til?
Er det godt for barn å vokse opp i Sigdal?
Problemstillinger FoU-prosjektet har hatt tre hovedproblemstillinger
Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)
Kamp eller samarbeid?.
1. Muligheter og utfordringer på Furuset og i Bydel Alna
Grenseregionalt Forum 2017
Grenseløs Attraktivitet.
Problemstillinger FoU-prosjektet har hatt tre hovedproblemstillinger
Mulighetenes Oppland i en grønn framtid:
Fylkesrådsleder Alf Daniel Moen Stiklestadkonferansen 2008
Grenland Stabbestad 10 januar 2019.
Prioriterte mål i kommunalt og fylkeskommunalt planarbeid
Utskrift av presentasjonen:

Tre scenarier for Rollag og Flesberg kommuner Numedal fram mot 2020 Tre scenarier for Rollag og Flesberg kommuner

Hvordan kan vi vite noe om framtiden?

Drivkrefter Terrorfare BTV Statlig styring EU Miljø Høyhastighetsbane Oljeprisen Globalisering Identitet Skolestruktur Kvinneunderskudd WTO Arbeidsplasser Flere hytter Kongsbergindustrien Vern av Trillemarka Terrorfare BTV

Relativ sikre utviklingstrekk mot 2020: Innbyggerne Kvalitetsbevisste brukere og innbyggere med kunnskap om sine rettigheter Krav om individuelt tilpassede tjenester Flere unge eldre Mer fritid og økt privat kjøpekraft Fokus på natur, miljø og etikk

Relativ sikre utviklingstrekk mot 2020: Demografi Økende andel/antall eldre Nye familiemønster Samferdsel Gode samferdselsløsninger vil fortsatt være viktig Mentalt og fysisk stadig kortere vei til Kongsberg, Drammen og Oslo med økt pendling Økt digitalisering av samfunnsliv, næringsliv og hjem Bredbånd til alle IKT-løsninger blir enda viktigere for flere

Relativ sikre utviklingstrekk mot 2020: Endringer i forvaltningsstruktur Kommunestruktur Region/fylkesstruktur Statlige myndigheter enda fjernere? Flere med høyere utdanning Kamp om arbeidskraften Arbeidsvandring Mer utsatt for endringer i nasjonal og internasjonal politikk Globalisering (EU, WTO) Terrorfare

Relativ sikre utviklingstrekk mot 2020: Næringsliv Kongsbergindustrien er fortsatt svært viktig for Numedal Stadig færre sysselsatte i primærnæringene Mangel på håndverkere Arbeidsplasser for ungdom med høyskoleutdanning Miljø Økt fokus på miljø Fortsatt sterke verneinteresser Fokus på energi- og klimautfordringene

BEFOLKNINGS UTVIKLING NÆRINGSUTVIKLING/ SYSSELSETTING LITE NYSKAPNING STOR NYSKAPNING BEFOLKNINGS UTVIKLING 7000 3000 NUMEDAL - ET KRAFTSENTRUM PENDLERDALEN KOMMUNAL IDENTITET SVAK STERK MØRKETS DAL

Numedal 2020 PENDLERDALEN Mulige framtider NUMEDAL - ET KRAFTSENTRUM MØRKETS DAL

MØRKETS DAL

GENERELT MØRKETS DAL ”Mørkets dal” er et framtidsbilde preget av stagnasjon og fraflytting Ungdom flytter ut fra dalen for å ta utdanning og flytter ikke tilbake På grunn av svake bomiljøer, dårlige kommunale tjenester og dårlige samferdselsløsninger flytter folk ut av Numedal De som blir igjen har levebrødet i offentlig sektor og primærnæringene De eldre som er igjen får gode tjenester som er høyt prioritert av kommunene, men lite til ungdommen Et høyhastighetstog farer gjennom dalen uten stopp. Veiene brukes mest til gjennomreise til andre destinasjoner

RAMMER MØRKETS DAL Vårt område og kommunetype er ikke prioritert fordi man har vært nødt til å prioritere storbyene Staten styrer kommunene sterkt gjennom rettighetslovgivning og velferdssjekker Struktur Dagens kommunestruktur består Kongsbergregionen ble ingen suksess for Rollag og Flesberg, og de har trukket seg ut av det regionale samarbeidet.

KOMMUNALE FUNKSJONER MØRKETS DAL Kommunene i Numedal er tjeneste-produsent av statlige standarder Det er innført frie brukervalg etter same modell som sykehusene innførte i 2003 Pengene følger brukerne og alle får velferdssjekker frå Folketrygden. De eldre bruker velferdsjekkene og rettighetene i Numedal. Resten bruker dem i stor grad andre steder

INNBYGGERNE Demografien er i endring: MØRKETS DAL Demografien er i endring: Det blir stadig flere eldre. Færre arbeidsaktive. Veggli og Blefjell blir et attraktivt 60+ område. ”Alternativ kompetanse” flytter ut av dalen. Kultur og naturopplevelser er stadig viktigere for de som er igjen Lokalpolitikken får fokus på eldre-omsorg og ”det gode liv”

NÆRINGSLIV MØRKETS DAL Næringslivet i dalen har utviklet seg lite siden tusenårsskiftet: Landbruket og treforedling driver på tradisjonelt vis, men sliter med stadig lavere lønnsomhet. Noen har jobb utenfor kommunene etter at KA og Numedal Bruk ble lagt ned. Mange lever på trygd Stadig flere underskuddsbedrifter som sliter – flere har gitt opp Fortsatt mange hytter, men vi får ikke tatt ut verdiskapingen Dårligere med løypekjøring og andre fellesgoder Hyttene er i et ”lavprisområde” på grunn av manglende servicetilbud Mangler dyktige håndverkere i kommunene

BEFOLKNINGS UTVIKLING NÆRINGSUTVIKLING/ SYSSELSETTING LITE NYSKAPNING STOR NYSKAPNING BEFOLKNINGS UTVIKLING 7000 3000 NUMEDAL - ET KRAFTSENTRUM PENDLERDALEN KOMMUNAL IDENTITET SVAK STERK MØRKETS DAL

PENDLERDALEN Kongsberg forstad Pendlerdalen

GENERELT ”Pendlerdalen” er preget av stor mobilitet blant innbyggerne: Man forflytter seg stadig lenger for å jobbe Kongsbergregionen er det viktigste arbeidsmarkedet, men en god del pendler også til Ringerike, Hallingdal, Drammen og Oslo Numedal er en typisk bo-region med trygge og gode oppvekstmiljø og fritidstilbud Det er få arbeidsplasser i privat sektor i Numedal, men mange offentlige Kommunene i regionen samhandler tett og har mange felles funksjoner

KOMMUNAL IDENTITET Kongsberg forstad Pendlerdalen Tyngden i boligutvikling skjer mellom Svene – Kongsberg som en følge av arbeidsmarkedsutviklingen i Drammen, Kongsberg og Kongsbergregionen for øvrig Innbyggernes holdninger og verdier i hovedtrekk: Manglende lokal og kommunal identitet Sterkt fokus på næringsliv alene, manglende fritidstilbud, for få som kan engasjere seg til å opprettholde lokale tilbud, dugnadsånden på vikende front, handelsnæringen orienterer seg bare mot hyttegjestene, generelt ønske om å bo i by, nyetableringer innenfor jakt, friluft, fiske og velvære ”Vi-bor-i-nærheten-av-Kongsberg-identitet” Differensiert boligbygging i dalen som følge av arbeidsmarkedsutviklingen i de andre kommunene rundt oss (i tillegg til Kongsberg) Innbyggernes holdninger og verdier i hovedtrekk: I pendlerdalen preges befolkningen av en mye større lokal identitet. ”Vi har aktivt valgt å bosette oss her” Vi bor i bygda/Numedal Pendlerdalen

STRUKTUR PENDLERDALEN Kommunene samhandler tett gjennom hele perioden, og de har i 2020 utviklet et tett integrert tjenestetilbud: Felles kommuneadministrasjon Fritt brukervalg innen de to kommunene på barnehage, skole og institusjonstjenester Felles IKT- systemer Mange av de mindre sentrale oppgavene er lagt inn i interkommunale selskaper

Servicesenter, barnehage, frivillighet, kultur, etc STRUKTUR PENDLERDALEN Numedal kommune Ved Forvaltningsreformen i 2010 legger staten trykk på kommunesektoren for å få kommunene til å finne sammen i nye mer forpliktende regionale løsninger. Rollag og Flesberg velger å gå sammen i en kommune, men med to servicekommuner som skal ha ansvaret for servicesenter, barnehage, demokrati, frivillighet og kultur. N Teknisk, Sosial, Institusjonsdrift, Barnevern, Skatt, Næring, IKT, Plan, Videregående skole etc Servicesenter, barnehage, frivillighet, kultur, etc

KOMMUNALE FUNKSJONER PENDLERDALEN Kommunen yter gode basistjenester til befolkningen Skoler med bredt tilbud til elevene. Alle skolene tilbyr tilpasset opplæring Varm mat på skolene Landets beste på digital infrastruktur og læring Dette er muliggjort gjennom en strukturendring på skoleområdet. I 2020 er det en stor sentralskole i hver kommune, men under en felles ledelse. Det er fritt skolevalg mellom skolene. God, sikker og rask transport internt i dalen Ellers preges kommunene av: Gode helse- og omsorgstjenester Tilrettelagte tjenester på nett Gode barnehager Godt drikkevann

SAMFERDSEL Bredbånd til alle husstander PENDLERDALEN Bredbånd til alle husstander God vegstandard som sikrer pendlere raske kommunikasjonslinjer mot viktig arbeidssentra Riksvei 134 og 40 går gjennom Kongsberg Riksvei 35 mot Riksvei 40 som turistvei gjennom Numedal Riksvei 40 Geilo – Larvik etablert som nasjonal turistvei Opprustet vei Tinn – Veggli (inkl. skitunnell?) Drammen havn - et nasjonalt logistikknutepunkt Transportkorridorene mellom regionene og byene er styrket Nettbuss, tilbringerbuss og henting satt i system Mange er ”digitale pendlere” Man bor hovedsakelig på sin ”bolig nr 2” på Blefjell eller Vegglifjell. Derifra jobber man 3 dager i uken, og de to andre tar man bussen inn til leiligheten i Oslo.

Gol – Rødberg-Veggli – Lampeland-Kongsberg-Drammen - Oslo Gol – Veggli – Kongsberg/Torp – Drammen – Oslo - Gardermoen Gol – Rødberg-Veggli – Lampeland-Kongsberg-Drammen - Oslo Kongsberg Lampeland Veggli Rødberg Denne ruten er en ”KontorBuss”. Dette betyr at man inkludert i prisen får trådløsinternett-tilkobling, utskriftsmulighet, strøm, aviser og Kaffe/Te Gol Torp Tilbringerbuss – henting satt i system Flytog til Gardermoen fra Drammen Tilbringerbuss til Torp fra Kongsberg

KOMMUNAL IDENTITET PENDLERDALEN Innbyggerne har en sterk tilknytning til bygda si/kommunene sine som bosted. Kommunene er preget av: Høy bolyst Gode møteplasser Mangfoldig foreningsliv med gode arenaer Fellesskap - folk kjenner hverandre og bryr seg Innbyggerne er bevisste på at de vil bo i Rollag og Flesberg kommune Kommunene er sterke på identitet og kultur. De er bevisst sine forskjeller og dyrker hverandres styrker

INNBYGGERNE Innbyggerne lever ”Glokalt”. PENDLERDALEN Innbyggerne lever ”Glokalt”. Det er i bygda vi bor, i regionsentra vi har vårt virke og i verden vi lever. ”Det er lenger til Trondheim enn til verden” Kongsberg Rollag

NÆRINGSLIV PENDLERDALEN Det er gode tider i Numedal. Det har vært en sterk vekst i antall hytter både på Blefjell og Veggli. ISS og Care er de største aktørene på tjenesteproduksjon til ”hyttefolket” og turistene. ”Problemet” for Numedal er at ingen ønsker å ta den risikoen det er å starte egen virksomhet. Det er enklere, tryggere og bedre betalt å pendle. Ingen andre regioner på Østlandet har så stor andel av sysselsettingen innenfor industrien som Kongsberg og Numedalskommunene

NÆRINGSLIV PENDLERDALEN Industrisamarbeidet Kongsberg, Drammen, Vestfold og Grenland har kommet godt i gang Teknologi- og kompetansemiljøet på Kongsberg med vekt på anvendt teknologi, innovasjon og nyskaping er videreutviklet Centre of Expertice på Kongsberg ble en suksess Det er etablert logistikksenter i Drammen

BEFOLKNINGS UTVIKLING NÆRINGSUTVIKLING/ SYSSELSETTING LITE NYSKAPNING STOR NYSKAPNING BEFOLKNINGS UTVIKLING 7000 3000 NUMEDAL - ET KRAFTSENTRUM PENDLERDALEN KOMMUNAL IDENTITET SVAK STERK MØRKETS DAL

NUMEDAL - ET KRAFTSENTRUM

NUMEDAL - ET KRAFTSENTRUM GENERELT ”Kraftsentrum” er preget av innbyggere som har et sterkt forhold til Numedal som region De er opptatt av å skape gode trygge og gode bomiljøer Innbyggerne er positivt innstilt Det lokale næringsliv blomstrer Innbyggerne har entreprenørskapsånd og vilje til å satse på lokale næringspotensialer. Miljøhensyn og bærekraft er en forutsetning for næringsutviklingen i kommunene

NUMEDAL - ET KRAFTSENTRUM STATLIGE RAMMER Staten tilkjenner kommunesektoren utviklingsansvaret lokalt, og legger til rette for vekst i hele landet Rollag og Flesberg kommune er sammenslått til Nedre Numedal kommune Det er sammenheng i planverk i forhold til verneområder, landbruk, næringsliv, reise- og hytteliv, arealbruk og merkevarevarebygging Staten fører en distriktspolitikk som muliggjør vekst i bygdene. Nedre Numedal kommune utnytter dette potensialet maksimalt

KOMMUNAL IDENTITET Numedal NUMEDAL - ET KRAFTSENTRUM KOMMUNAL IDENTITET Dette fremtidsbildet viser et dalføre med sterk regional identitet. Numedal er en viktig region i folks bevissthet Folketallet i har økt til 7000 i 2020 Slagordet er: ”Numedal – i hjerte av verden” Numedal

KOMMUNAL IDENTITET Innbyggernes holdninger og verdier Høy bolyst NUMEDAL - ET KRAFTSENTRUM KOMMUNAL IDENTITET Innbyggernes holdninger og verdier Høy bolyst Eierforhold til kommunen Trivsel Nettverk Samhørighet/tilhørighet Mangfold Folkehelsekommunen Dugnadsånden blant befolkningen er høy, noe som medfører et rikt og aktivt kultur og foreningsliv

INNBYGGERNE Innbyggerne i Numedal preges av en positiv innstilling NUMEDAL - ET KRAFTSENTRUM INNBYGGERNE Innbyggerne i Numedal preges av en positiv innstilling Kjerneverdiene til innbyggerne er: Gjestfrihet Romslighet Åpen for verden Kreativitet Positiv patriotisme og entusiasme for lokalsamfunnet Mange av hyttegjestene velger å melde flytting til kommunen Mange som aktivt velger å flytte til kommunen

DEMOGRAFISK UTVIKLING NUMEDAL - ET KRAFTSENTRUM DEMOGRAFISK UTVIKLING Stadig flere av de unge velger å flytte hjem igjen etter endt utdanning, men også ”nye” innbyggere velger Numedal Særlig er veksten fra utenlandske borgere stor Mye av veksten skyldes at regionen i fellesskap greier å utvikle bolysten i distriktene samt at man har greid å skape attraktive arbeidsplasser Verdier som natur, frihet, og gode oppvekstmiljøer blir avgjørende

NUMEDAL - ET KRAFTSENTRUM NÆRINGSLIV Bioenergi som framtidsnæring Bioenergi, reiseliv og landbruk skal danne grunnlag for nye næringer og bosetting i distriktene. Det går fram av forslaget til tilleggsstrategier for næring og samferdsel i Regionsamarbeidet Buskerud Telemark Vestfold. Kommunene er en aktiv tilrettelegger for lokalt og regionalt næringsliv Stadig nye nisje- og kvalitetsprodukter basert på tradisjonelle næringer for eksport ser dagens lys Veksten i Kongsberg industrien har skapt kompetansearbeidsplasser og vi har klart å ta vår andel Dalen har utiklet seg positivt som reiselivsområde. Det er strategiske allianser innen hotell, booking, overnatting og aktiviteter. Mange gjør det godt på å levere servicetjenester til våre besøkende

NUMEDAL - ET KRAFTSENTRUM KULTUR/FRITID Det lokale kultur- og fritidstilbudet i regionen blomster Trimtilbud Ungdomsklubb Kino Dansefestival Middelalderfestival og mjødfestival Uformelle møteplasser med servering Kjent for gode arenaer og møteplasser

Numedal 2020 PENDLERDALEN Mulige framtider Kongsberg forstad NUMEDAL - ET KRAFTSENTRUM PENDLERDALEN Mulige framtider Kongsberg forstad MØRKETS DAL

Scenarier Kongsbergregionen 2015 Numedalskommuner Grønn opplevelsesregion En nyskapingsregion Numedal: Et kraftsentrum Pendlerdalen Norges Florida Sove- og retrettsted for Oslo Global kunnskapsindustri Mørkets dal

Global kunnskapsindustri Numedal 2020 En nyskapingsregion Grønn opplevelsesregion NUMEDAL - ET KRAFTSENTRUM PENDLERDALEN Mulige framtider Kongsberg forstad MØRKETS DAL Sove og retrettsted