Høgskolen i Oslo Om digitale læringsressurser HiO 16. september 2008 Sist oppdatert (LM)

Disposisjon l Leveransen l Hva er et læringsressurs? –Et digitalt læringsressurs? l IKT i læreplanen –Digital kompetanse –For elever? –For lærere? l Hva sier forskningen? –Positive innstillinger –Motforestillinger l Vurdering av pedagogiske programvare

Pensum l DidIKTikk –Å kunne uttrykke seg muntlig" –"Å kunne uttrykke seg skriftlig" –"Å kunne lese" –"Å kunne regne" (s. 27 tom. s. 87) –Digitale læringsressurser" (s )

Individuell del 1. Teste ut og vurdere fem utvalgte matematikkanimasjoner matematikkanimasjoner 2. Fylle ut et evalueringsskjema i tilknytning til prosjektet "MathWhiz/Oslo (III)”evalueringsskjema 3. I tillegg skrive en kvalitativ vurdering hvor dere begrunner deres evaluering av de fem animasjonene.  Den kvalitative vurderingen skal publiseres i klassens innleveringsrom, arkivet "Mappekrav i matematikk" og innleveringsmappa "Mappekrav 8: Valg og vurdering av digitale læringsressurser - individuell del".  Fritt i forhold til formen, men den bør innehold om noe bruk av denne type digitale læringsressurser i læringssituasjoner  Minimum en side (skrifttype Times New Roman, fontstørrelse 12, linjeavstand1,5).

Gruppevis (praksisgruppe) 4.Vurdere den digitale læringsressursen som tilhører sin praksisskoles læreverk i matematikk. 5.Til dette arbeidet skal vurderingsskjemaet som følger med kapitlet "Digitale læringsressurser" i pensumboka "DidIKTikk - Digital kompetanse i praktisk undervisning" brukes. i.Dere finner skjemaet lenket opp til bokas nettsted hoppebakken.no. hoppebakken.no l Det ferdig utfylte skjemaet skal publiseres i klassens innleveringsrom, arkivet "Mappekrav i matematikk" og innleveringsmappa "Mappekrav 8: Valg og vurdering av digitale læringsressurser - felles del". l Skulle det være slik at noen av deres praksisskole bruker lærebøker i matematikk som ikke har en digital læringsressurs, velger og vurderer dere en av de som finnes. De fire største læreverkene har digitale læringsressurser, tre av disse ligger åpent på Internett, mens en finnes på CD (hør da evt. om dere får låne en slik på praksisskolen eller sjekk om den finnes på biblioteket).

Vurderingsskjemaet: HoppebakkenHoppebakken

Når dere vurdere en læringsressurs, hvilke kriterier mener dere burde ligge til grunn?

Vurderingskriterier l Formaliteter l Mål: Hvordan kan læringsressursen oppfylle mål i henhold til LK06? l Lærerkompetanse: Hva kreves av læreren for å bruke læringsressursen? l Elevkompetanse: Hvilke(t) klassetrinn eller faglig nivå er læringsressursen egnet for? Fag/emne: Flerfaglig eller enfaglig, spesifikt eller generelt? l Rammer: Nødvendig utstyr, nettilgang, tidsbehov l Pedagogiske vurderinger l Motivasjon l Kan den digitale læringsressursen brukes som motivasjonsfaktor for elevene? l Hvilke virkemidler er brukt? l Indre eller ytre motivering? l Er virkemidlene tilpasset elevenes nivå? l Aktivitet l Kan den digitale læringsressursen bidra til egenaktivitet for elevene? l I hvilken grad bør arbeidet med læringsressursen styres av læreren? l Er brukerne produsenter eller konsumenter? l Oppfordres brukerne til aktivitet mellom øktene på PCen? l Konkretisering l Hvilke virkemidler brukes for å konkretisere lærestoffet? l Er virkemidlene tilpasset mål og elevenes nivå, eller kan de tilpasses? l…l…

Hva er et læremiddel/ læringsressurs? l I Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (KUF, 1996) defineres læremidler slik: ”Læremiddel omfattar tekstar, lyd og bilete. […] Det kan óg vere materiell som opphaveleg har andre formål, som til dømes avisartiklar, spelefilmar eller skjønnlitteratur. (s. 78) ”Læremidla skal vere motiveranda og medverke til at elevane utviklar gode arbeidsvanar. Dei skal vere til hjelp i sjølstendig arbeid og i samverke mellom elevane. Læremidla skal ta omsyn i variert og tilrettelagt opplæring og må veljast ut frå det. ”…digital framfor elektronisk […] læringsressurs framfor læremidler, fordi vi oppfatter det som et videre begrep” (Bjarnø m. fl 2008)

Læringsressurser…

Digitale læringsressurser

Læringsmål…

Hva er kompetanse? “literacy continues to change as the means of communication changes” (Postman,1972, s. 26) It is tempting to attribute changes to some technological innovation but erroneous to do so. (Kress, 1998) Det et sosiokulturelt perspektivet på læring fremhever er mestring og tilegnelse av verktøy i et gitt samfunn/kultur (Wertsch 1991; Säljö 1999, 2001)

Hvilke verktøy gjelder? l Digital kompetanse er et av verktøy som samfunnet fremhever

Elevenes digitale kompetanse l Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn (Erstad 2005, s. 31)

Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk …å kunne bruke slike verktøy til spill, utforskning, visualisering og publisering. Det dreier seg videre om å vite om, kunne bruke og vurdere digitale hjelpemidler til problemløsning, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å kunne finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med passende hjelpemidler, samt forholde seg kritisk til kilder, analyser og resultater. Fra læreplanen i matematikk

Eksempel, etter 7. årstrinn… Skal eleven kunne: –analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer og beskrive fysiske gjenstander innen teknologi og dagligliv ved hjelp av geometriske begreper –planlegge og gjennomføre datainnsamling tilknyttet observasjoner, spørreundersøkelser og eksperimenter –representere data i tabeller og diagrammer framstilt digitalt og manuelt, samt lese, tolke og vurdere hvor hensiktsmessige disse er –[…]

“Digital natives, Digital immigrants” PrenskyPrensky (2001): l Digital natives: “native speakers” of the digital language of computers, video games and the Internet. l Digital Immigrants: not born into the digital world but have, at some later point in our lives, become fascinated by and adopted many or most aspects of the new technology

Læreren…? l Lærerne må tenke gjennom metode… –Bruke de mulighetene som det digitale gir

Det digitale… Helpdesk i middelalderen –Tenk nytt »Også når det gjelder vurdering

Nye læringsmål… l Oppnår vi læringsmålene med de ”gamle” ressursene?

Hvorfor bruker vi læringsressurser i undervisningen? I følge Gunnar Grepperud (2000): l Ut fra elevenes beskrivelser er ungdomsskolen preget av kjedsomhet l Mye tid går med til å takle den pålagte meningsløsheten l Det sosiale samværet med medelever viktig l Engasjerte lærere l Elevene vil ta verden ”utenfor” ”inn” i klasserommet (s. 13)

Data på dagsorden  Diskusjonen går langs flere linjer: –Teknologisk spenning mellom elevenes hverdag og skolehverdagen –”Farene” er tydeligere enn før –Hvordan kommer lærerne på banen? (Noen utklipp og poenger fra avisoppslag)

Fra Espen Holm – en sentral kritiker

Leverer ikke ”data” som forventet? Sidney Morning HeraldSidney Morning Herald: l However, research published in the journal Education 3 to 13 has found that pupils who use interactive programs cannot remember stories they have just read because they are distracted by cartoons and sound effects.publishedinteractive l Describing some software as "more entertainment than education", the researchers have warned teachers and parents not to abandon simple storytelling and reading books to young children.

Aften Er det realistisk å tro at skolen (fortsatt) har et valg?

Engelsk forskning viser Hva skal bevises – hvem har bevisbyrden?

ITU-monitor 2009 l Tigjengelige datamaskiner er en forutsetning for læring og undervisning med IKT, men ikke et tilstrekkelig premiss for pedagogisk og faglig bruk av IKT  Grunnskolen ligger fortsatt lange etter vgs i bruk av IKT i det daglige skolearbeid  Best integrert i faget norsk  Hos lærerne i studien er det positiv sammenheng mellom resultat på prøve i digital kompetanse og hvor mye tid de bruker ved datamaskinen  Rapporterer om forholdsvis begrenset bruk av digitale læringsressurser

EKSEMPLER

Viten.no

Eksempler (i) l Fra

Eksempler (ii) l Fra

Eksempler (iii) l Fra l MNET l

Eksempler (iv) l Fra (siden under oppdatering) Alfabetspill Matematikk

Til slutt…