© Transportøkonomisk institutt Side 1 Bilens betydning for barns og unges aktivitetsmønster Randi Hjorthol, Transportøkonomisk institutt, Oslo Innlegg på konferansen – Bilens roll – nu och i framtiden Stockholm 2. desember 2009

Den vanligste SMS fra barn til mor eller far er: Kom og hent meg :))

Spørsmål jeg skal ta opp  Har bilen blitt uunnværlig for barn og unges hverdag?  Hva betyr den for organisering av det daglige livet?  Har bilen gitt barn og unge flere og bedre aktivitetsmuligheter?  Har bilbruken negative konsekvenser for barna?  Hvilken rolle spiller bilen for dagens ungdom i forhold til tidligere?

Sosialisering til bilbruk?  Våre daglige aktivitet er spredt over større områder enn tidligere – vi trenger å reise  Følgereiser har økt sterkt i løpet av de siste år ( i Norge + 60 % på 90-tallet)  Vi lærer våre barn at bil er mest ”naturlig” transportmåte  Barn som alltid fraktes i bil lærer sitt nabolag dårligere å kjenne

Hvorfor så mye transport av barn (med bil)  Begge foreldre er yrkesaktive – barn i daghjem eller dagmamma  Økt trafikk – barn kjøres til skolen - trafikken øker enda mer  Flere barn i privatskoler – avstanden til skolen øker  Flere organiserte aktiviteter for barn enn tidligere, både i byen og på landet

Tidsklemma – en forventningsklemme?  Tiden skal fylles med meningsfulle aktiviteter  Barn skal aktiviseres – også de har mange jern i ilden  Bilen blir nødvendig når mange aktiviteter skal passes inn  Bilen oppfattes alltid som mest effektivt, selv om den kanskje ikke alltid er det. Hver fjerde biltur er under 2 km

Foreldre – både makelige og kontrollerende?  Foreldre synes barn bør følges av forskjellige grunner – med bil  Foreldre er viktige rollemodeller - når foreldre er makelige – smitter det også over på barn  Bilen blir en vane – og vaner er vonde å vende  Barn som kjøres er også barn som kontrolleres  Mobiltelefonen gjør ”fjernkontrollen” av barna enda mer omfattende

Skoleveien – ikke lenger på egne bein  Bilbruk på skolereisene har økt i mange land, eks England: 1985 – 10% % av alle elever år  I Norge 2005: 40 % av alle barn i første klasse kjøres 16 % av alle barn i femte klasse kjøres

Hvorfor foreldrene kjører barna  Lang skolevei – noen synes at 2 km er langt, mens andre synes barn kan gå 3 km  Barna er for små til å gå alene  Å kjøre er raskere og mer bekvemt for foreldrene  De lokale veiene er for farlige for barn  Barn liker å bli kjørt (sier foreldrene)  Barns mobbes av andre, frykt for farlige fremmede  Barn kjøres oftere til skolen enn fra

Hva ønsker barna selv?  De vil sykle eller gå  De vil reise sammen med sine klassekamerater og venner  De ønsker at det finnes trygge parkeringsplasser for syklene på skolen  Enkelte tar ikke med sykkel på skolen fordi de er redd den skal bli ramponert eller stjålet

Late foreldre og fete barn?  Barneidrett – trening og kamper flere ganger i uka, barn må ut av nærområdet  Barns liv kan sammenliknes med øyhopping. De kjøres fra ”øy” til ”øy” i form av skole, idrettsplass, musikk osv  Barn lærer ikke å finne fram selv  Barn som kjøres har en høyere ”kroppsmasseindeks” enn de som klarer å ta seg fram ved egen hjelp  De som går eller sykler til skolen er også mer aktive utenom skoletiden enn de som kjøres

Bilen som symbol og kultobjekt fremdeles?  Bilen er mer enn bare et transportmiddel  Bilen symbol på det moderne – og er ”hovedperson” i bøker, filmer, musikktekster mv  Bilen i ungdomskulturer – hotrodders og low-riders i USA, raggare i Sverige og rånere i Norge  Bilen et maskulint prosjekt

Bil og ungdom – dalende interesse?  Nedgang i andel unge (18-24 år) som tar førerkort i Sverige og Norge  Kjennetegn ved de som ikke tar førerkort: - unge kvinner - ungdom bosatt i byer (städer) - studenter  Kjennetegn ved de som tar førerkort: - unge menn - bor i spredtbygde områder (glesbygd) - er i arbeid

Årsaker til ikke å ta førerkort og skaffe seg bil blant unge  Økonomi – koster mye – ønsker å bruke penger på andre ting  Flere unge er under utdanning  Flere bor i byene – er mindre avhengig av bil  Miljøhensyn  Bilen har ikke lenger noen ”kultstatus” hos særlig mange unge

Bilen og mobiltelefonen skaper hverdagslivets – just in time  Nesten alle barnefamilier i Skandinavia har bil – og  - så godt som alle foreldre har mobiltelefon  Mer enn halvparten av barn på 10 år har også egen mobiltelefon  Dette betyr en nesten absolutt tilgjengelighet mellom familiemedlemmer  Betyr at planlegging blir mindre viktig - foreldre kan nås på direkten, og krav om ”transporttjenester” er vanlig

Selvstendig mobilitet for barn og unge  Barn ønsker en større selvstendighet – de ønsker å gå/sykle mer enn de faktisk gjør  ”Barneråd” for å få fram forbedringer i nabolag og lokalmiljøet som øker mulighet for selvstendig mobilitet  Planlegging og tilrettelegging for det impulsive og det nære, motvirker transportmessige ”klasseforskjeller”  Forsterke positive trender – forsøke å holde på ungdom som må reise kollektivt  Foreldre og andre voksne er viktige rollemodeller