Oslo kommune Bydel Grorud Boligutfordringene sett fra et bydelsperspektiv Bydelsdirektør Helge Jagmann, Bydel Grorud

Kort om Bydel Grorud Nær 27 000 innbyggere (Oslos minste bydel) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre utgjør 42,3 prosent av befolkningen 62,8 prosent av bydelens befolkning er i arbeid. Nest lavest av bydelene i Oslo 601 kommunalt disponerte boliger – store boligsosiale utfordringer Mål: Befolkningen i Bydel Grorud skal ha en positiv levekårsutvikling

Oslo kommune - store geografiske variasjoner i levekår 1. Indeks – måler flere aspekter ved levekårene (sosialhjelp, dødelighet, uføretrygd, attføring, arbeidsløshet og overgangsstønad) 2. Høy score= dårlige levekår 3. Bydel Grorud ligger lengst til høyre og har de dårligste levekårene. 4. Stor spredning på oslos bydeler. Akershus ligger mer konsentrert om midten av figuren og scorer bedre enn gjennomsnittet for norske kommuner som er 5,5. 5. Det er altså behov for å gjøre noe med levekårene i bydelen. Kilde: Oslotrender 2009

Disposisjon 1. Behovet for boliger 2. Den kommunale boligen – løsningen eller del av problemet? 3. Startlån – tar vi ut hele potensialet i ordningen? 4. Et større og mer segregert Oslo – hvilke planleggingsbehov ser vi?

Flertallet av søkerne i Bydel Grorud får avslag Kilde: KOSTRA

Kommunal bolig tildeles oftest personer med utfordringer knyttet til rus og psykiatri Andre problemer er økonomisk vanskeligstilte, sosialt vanskeligstilte og fysisk sykdom. Grorud har også en kvote med flyktninger som bosettes i kommunalt disponerte boliger. De er av registreingstekniske grunner ikke kommet med i statistikken Kilde: KOSTRA

Vanskelige avveininger når ”alle” er like høyt prioritert Forskrift om tildeling av kommunal bolig i Oslo: Målgruppen for kommunal bolig er personer som ikke selv, eller ved hjelp av andre former for offentlig boligbistand, greier å skaffe seg egnet bolig Er antallet søkere som fyller grunnkravene større enn antall kommunale boliger til disposisjon, skal det foretas en prioritering mellom ellers kvalifiserte søkere. NOU 2011:15 Rom for alle Forslag: Lovfeste det kommunale ansvaret for å skaffe boliger til vanskeligstilte

Behov for flere og mer differensierte boliger Flere boliger boliger for rusmisbrukere boliger for personer med psykiske lidelser boliger for psykisk utviklingshemmede og andre grupper med pleie- og omsorgsbehov boliger som er tilrettelagt for eldre og personer med bevegelseshemminger ordinære kommunale boliger Mer differensierte boliger større geografisk spredning mer differensiering internt i de enkelte bomiljøene med hensyn til størrelse på bolig og dermed beboergrupper

Store levekårsutfordringer i noen områder 9 Kilde: Boligsosial Handlingsplan 9

Befolkningsveksten medfører økt behov for kommunalt disponerte boliger Bydel Grorud 2012: 26 777 innbyggere/ 601 kommunalt disponerte boliger Fremskrevet befolkning 2020: 28633 (+ 1856) Antallet kommunalt disponerte boliger i Bydel Grorud må øke fra 601 til 642 i 2020 for at dekningsgraden skal være lik Høy tilflytting av innvandrere og personer med levekårsutfordringer vil medføre at behovet for kommunal bolig øker mer Vi investerer i skole, vei, kommunikasjon, barnehager (men ikke kommunale boliger)

De fleste av byens nye innbyggere vil være nyankomne innvandrere Kilde: SSB

Mer offentlig-privat samarbeid for å skaffe flere boliger til vanskeligstilte Utfordringer: - det etableres for få nye boliger for vanskeligstilte - arbeidet med å etablere boliger er krevende og tar for lang tid Tiltak: - mer samarbeid med seriøse private utbyggere som ønsker å leie ut til vanskeligstilte - utvikle modeller for leie hvor kommunen ikke er en part i leieforholdet, men likevel har mulighet for å påvirke hvem som tildeles bolig Investeringsregimet og reguleringsregimet

Disposisjon 1. Tilbud og etterspørsel etter kommunale boliger 2. Den kommunale boligen – løsningen eller del av problemet? 3. Startlånet – kan vi få mer ut av ordningen? 4. Et større og mer segregert Oslo –planleggingsbehov på boligsiden?

De kommunale boligene – løsningen eller del av problemet? Det å ha et tilfredsstillende sted å bo er et grunnleggende behov, og en forutsetning for helse, utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse Samtidig er kommunal bolig ofte et dårlig botilbud

Dårlige oppvekstvilkår i kommunale boliger Mange barn bor i kommunal bolig hele oppveksten De fleste opplever bomiljøet som problematisk Mange bor trangt Forholdene påvirker barnas muligheter for et sosialt liv Mange ønsker å flytte

Kommunal bolig – varig og midlertidig tilbud Forslag om 7 års leietid som hovedregel i ”Høring om endring i kommunal forskrift om tildeling av kommunal bolig forskrift” Bydel Groruds vurdering: kortere kontrakt for personer med midlertidig boligbehov lengre kontrakt for personer med mer varig behov mer systematisk oppfølging av beboeres status underveis for å frigjøre boliger når boligbehov faller bort Mål: De som til enhver tid har størst behov skal ha tilbud om kommunal bolig Ingen skal bo i kommunal bolig lengre enn nødvendig

Bedre balanse mellom rettigheter og plikter for beboere i kommunal bolig Beboernes har rettigheter i forhold til blant annet: lengde på husleiekontrakt statlig bostøtte to ulike kommunale bostøtteordninger økonomisk sosialhjelp/andre ytelser helsetjenester og andre oppfølgingstjenester Samtidig har kommunen begrensede muligheter til å stille krav til leietakerne Hvordan kan kommunen mobilisere beboernes ressurser og motvirke passivitet? Bruk av vilkår? Individuelle boligplaner? osv

Disposisjon 1. Tilbud og etterspørsel etter kommunale boliger 2. Den kommunale boligen – løsningen eller del av problemet? 3. Startlånet – kan vi få mer ut av ordningen? 4. Et større og mer segregert Oslo –planleggingsbehov på boligsiden?

Mål for Startlån 1. Flere vanskeligstilte skal eie bolig 2. Utvikle samfunnsmål for ordningen redusert segregering mindre sentralisert bosetting flere i de mest vanskeligstilte gruppene skal eie bolig bedre levekår i utsatte områder – tildele større del av rammen til kommuner/bydeler med store levekårsutfordringer Tilpasse ordningen til målene

Utvikle nye modeller ”leie til eie” rett til å kjøpe seg inn i den kommunale boligen samarbeid med frivillige organisasjoner informasjons- og motivasjonstiltak rettet mot beboere i kommunale boliger bruke Startlån som motivasjonskilde for å øke overgangen til arbeid kan for eksempel personer som kommer i arbeid prioriteres for startlån (deltakere i NAV-tiltak)

Disposisjon 1. Tilbud og etterspørsel etter kommunale boliger 2. Den kommunale boligen – løsningen eller del av problemet? 3. Startlånet – kan vi få mer ut av ordningen? 4. Et større og mer segregert Oslo –planleggingsbehov på boligsiden?

Er dette fremtidens nye boliger i GD? Hentet fra D2 9 november 2011 Oppe venstre: ringnes park Oppe høyre: Waldemars hage Nede venstre: Breigata: utsikt skal man ha selv om den bare rekker to meter. Nede høyre: jens bjelkes gate 73 (2005)

Eller er det mer av dette vi trenger?

Boligforsyning, byplanlegging og boligsosialt må sees i sammenheng Den “brede boligpolitikken” har implikasjoner for, og påvirker omfanget av antall vanskeligstilte på boligmarkedet. Planlegging, bygging, forsyning og fordeling må ses i et samlet og langsiktig perspektiv. Bård Øistensen, direktør Husbanken I forbindelse med kommuneplanarbeidet ønsker Oslo kommune” på et prinsipielt nivå å få belyst hva slags konsekvenser valg av ulike byutviklingsstrategier/grep kan ha på den sosioøkonomiske utviklingen i Oslo”. Byrådsavdeling for Finans Bård Øisteinsen, Direktør HB Finansbyråd Kristin Vinje

Boligsosialt Utviklingsprogram i Bydel Grorud