1884 ALL MAKT I DENNE SAL!

BAKGRUNN - 1814 Norge tvunget inn i union med Sverige Landet fikk samtidig egen grunnlov og et Storting Felles utenriksvesen med Sverige Felles konge

STYREFORM Konstitusjonelt monarki med tredeling av makten Kongen utnevnte regjeringen. Stortingsflertallet påvirket altså ikke dette.

STEMMERETT Grunnloven ga stemmerett til embetsmenn, byborgere og bønder med større eiendommer. Formannskapslovene, 1837, kommunalt selvstyre: Bøndene fikk større innsikt i politikk og ble etter hvert en maktfaktor.

EMBETSMANNSSTATEN Embetsmennene dominerte norsk politikk etter 1814. De var til å begynne med i opposisjon til kongen og mot unionen. Rundt 1850 ble de mer unionsvennlige.

ÅRSAKER Bøndene ble en maktfaktor som truet embetsmennenes dominans. Derfor valgte de å samarbeide med kongen. Skandinavismen, en politisk retning med skandinavisk forbrødring som mål.

SKANDINAVISMEN I ”JA, VI ELSKER” Strofe 6: "Fienden sitt våpen kastet, opp visiret for, vi med undren mot ham hastet, ti han var vår bror. Drevne frem på stand av skammen gikk vi søderpå; nå vi står tre brødre sammen, og skal sådan stå!”

JOHAN SVERDRUP På Stortinget fra 1851 PROGRAM: Folkestyre: Utvidet stemmerett Nasjonalt selvstyre Større makt til Stortinget på bekostning av konge og regjering

STATSRÅDSAKEN: 2 SIDER Sverdrup med tilhengere: Regjeringen må møte i Stortinget og delta i forhandlingene MÅL: Regjeringens politikk må være i samsvar med Stortingets vilje

Kongen og regjeringen, m. fl Kongen og regjeringen, m.fl.: Forslaget til Sverdrup vil bryte med maktfordelings-prinsippet Oscar II (1829 – 1907)

SAKENS GANG 1872: Stortinget fatter vedtak om møteplikt i Stortinget for statsrådene. Kongen nedlegger veto

VETOSTRIDEN: Grunnloven slår fast at kongen har utsettende veto i lovsaker, men nevner ikke spesifikt veto i forbindelse med grunnlovssaker.

TO SYN PÅ VETO I STORTINGET Sverdrup Bonderepresentantene Radikale embetsmenn og borgere: Kongen har kun utsettende veto også i grunnlovssaker

Kongen, regjeringen og de fleste embetsmennene: Kongen har absolutt veto i grunnlovssaker

OM VETO Kongens rett til å nekte å sanksjonere en lov vedtatt av Stortinget Kongens veto er kun utsettende Etter at kongen har benyttet sin vetorett, kan ikke loven fremmes før etter nytt Stortingsvalg Vetoretten gjelder 3 ganger, da blir lovforslaget lov uansett

9. JUNIVEDTAKET 1880: Kongen hadde brukt sin vetorett tre ganger og hadde brukt opp sin vetorett i saken. 9. JUNI 1880: STORTINGET VEDTAR LOVEN REGJERINGEN SELMER NEKTER Å SANKSJONERE LOVEN!!! Christian August Selmer 1816 - 1889

RIKSRETT Sverdrups siste utvei er å gå til RIKSRETT: En domstol som kan dømme medlemmer av Storting, regjering og domstolene hvis de ikke gjør jobben sin, eller gjør grove feil i forbindelse med denne. Odelstinget reiser tiltale Lagtinget og landets høyesterettsdommere dømmer Dette gjør Riksretten til en politisk domstol

JOHAN SVERDRUP: Han visste at det var nødvendig å skaffe et solid flertall i Lagtinget, da høyesterettsdommerne var konservative og ville stemme til fordel for kongen og regjeringen.

VALG 1882:Første norske partivalg Det var ikke offisielle partier, men begrepene "Høyre" og "Venstre" ble brukt - Venstre: For Sverdrup - Høyre: Mot Sverdrup For første gang var det valgkampanjer. Bjørnson reiste blant annet rundt i landet og agiterte for Sverdrups syn. VALGRESULTAT: Stor seier for Sverdrup!

RIKSRETT: TILTALEBESLUTNING Ved å nekte sanksjon av loven om møteplikt i Stortinget for regjeringen, nektet de å utføre sine verv.(De nektet å gjøre jobben sin.) Sverdrup vant, regjeringen Selmer måtte gå Sverdrup danner ny regjering

PARLAMENTARISMEN En forutsetning for at Sverdrup kunne få flertall for å innføre parlamentarismen, var den demokratiseringen som hadde pågått fra 1814. Norge var en nasjon i uønsket union med Sverige. Etter 1814 kom bøndene mer med i styre av landet. Disse dannet en hovedopposisjon mot regimet. Det nye norske styresettet ble ikke vedtatt i noen lov, men fungerte som et resultat av en sedvane. Tatt inn i Grunnloven først i 2007