Folkevalgt Opplæring 2007 ØKONOMI

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
KomRev Trøndelag IKS Div. regnskapsspørsmål Del 1 Terje Wist Temadager desember
Advertisements

Forskrift og veileder til forskrift; Nasjonale tjenester
Mulighetenes Oppland Hvilke lovverk bør du som rådsmedlem ha kjennskap til? En kort gjennomgang av de mest sentrale lovene.
KomRev Trøndelag IKS Diverse regnskapspørsmål Temadager Desember 2013.
HVORDAN FORSTÅ ET BUDSJETT?
”Obligasjonssaken” – orientering til formannskapet
Kommunal planlegging Orientering – Innherred samkommune – Samkommunestyret sak 16/04, – Johannes Bremer LEVANGER KOMMUNE KOMMUNAL PLANLEGGING.
KOMMUNER I INNKJØPSSAMARBEID
Det kommunale og det statlige barnevern
Regnskapsanalyse Utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon
Eksternfinansiert virksomhet F Avd. dir. Arne Lunde, Kunnskapsdepartementet.
Sikring av personopplysninger i offentlig forvaltning Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Viktige lover og regler
Formannskapsmodellen og det politiske systemet i Stavanger kommune
Kommunale foretak, hva og hvorfor?
LEVANGER KOMMUNE Budsjett 2002 Presentasjon formannskapet 07. November 2001.
FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og familieavdelingen.
Inntektssystemet Kommunenes inntekter Ansvar, målsetting og verktøy Arbeid med inntektssystemet Forbedringer for å oppnå målsettingen Vår anbefaling Samhandlingsreformen.
BMS på gausdøl BUKERUNDERSØKELSER DIALOG VIRKSOMHETSSTYRING
Kommunesammenslåinger i Vestfold – Rådmannens ansvar og rolle
TILskudd ikke-kommunale barnehager i Fauske kommune
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
2. Tertialrapport 2008 Presentasjon i formannskapet
1 Årsbudsjett som et sentralt politisk styringsinstrument Konstituerende møte i Komite for finans – 7. november 2007.
Økonomikonferanse For Sentraladministrasjonen 22. Juni 2005.
Høringsutkast: KRS nr. 3 Lån – Opptak, avdrag og refinansiering (GKRS)
Styringsprinsipper Styringssystem
TEMA Delegering av myndighet/subdelegering samt kommunelovens bestemmelser om utvidet myndighet i hastesaker. Kjetil Ollestad – Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.
Bakgrunn Kunnskapsdepartementet (KD) ba i brev av til universiteter og høyskoler om at det innen utgangen av 2009 var utviklet løsninger for,
Stab økonomi Ansvarsområder:
1 Økonomi- og HMS -rapport 1. kv Oppsummering - hovedpunkt.  Finansforvaltningen - tap hedgefond samt redusert forventet avkastning i 2009 til.
Levanger kommune Rådmannen Presentasjon av foreløpig forslag – formannskapet Budsjett 2006 – rådmannens forslag.
1 Kommuneproposisjonen 2006 – Levanger formannskap Kommuneproposisjonen 2006 Utdrag av departementets presentasjon for fylkesmennene Noen tabeller.
Fylkesmannens time.
Formannskapet/administrasjonsutvalget
Levanger kommune Rådmannen Status budsjettarbeidet 2008 mm. formannskapet – Rådmann Ola Stene 1 Budsjettarbeidet sentrale økonomibestemmelser.
1 Analyser totaløkonomi LP-forum 8. mai Litt om bakgrunnen En egen arbeidsgruppe med controllere fra fakultet og sentralt ser nærmere på Bidrags-
Fremskaffelse av leieboliger
Forventninger til økonomen
Lokaldemokratisk handlingsrom Strategikonferansen 2010 Inge Johansen, rådgiver, KS Nord-Norge.
Regnskap.
VED Inger Lise Høvik Trond-Erik Eriksen Ola Selvaag Elisabeth Lande
Levanger kommune rådmannen Formannskapsmøte – Ola Stene 1 Kommunalt Regnskap Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner.
Drammen bykasse Regnskap februar Økonomisk status etter 2. tertial 2009 Netto driftsresultat: 13,7 mill. kr (Overskudd) Årsoppgjørsdisposisjoner:
Budsjettprosessen i Bergen kommune
Faste møter mellom regjeringen og KS 2010 Hva har skjedd?
Oppfølging av driftsstyreskoleringen 2015 Program.
Økonomisk status, tertialrapport per 30.04, bystyresak Rådmann og direktør økonomi Orientering
1 Ansatt i Arendal kommune -hva betyr det?. 2 Bystyret er sjefen Flertallsvedtak i bystyret er pr.definisjon riktig  Mangelfull sakstillrettelegging.
Lørenskog kommune PUBLISERT: OMRÅDE: TEMA: Økonomiske rammebetingelser LØRENSKOG KOMMUNE 11.JUNI 2014 STRATEGISEMINAR.
Årsregnskap 2015 Ole Kristian Arntsen, regnskapssjef Ålesund kommune.
Agenda Gjennomgang av prosessbeskrivelsen for innkjøp Gjennomgang av prosessbeskrivelsen for innkjøp Litt om fokusering rundt: Litt om fokusering rundt:
Økonomiske resultater 2012 Presentasjon for formannskapet av Stein Aas 13. mars 2013.
Rådmann – Økonomiske rammebetingelser.
Fylkesmannen i Møre og Romsdal Økonomisjefsamling Økonomiplanlegging - Lett oppvarming Ålesund 1. oktober 2015 Martin G. Mortensen.
Handlings- og økonomiplan og budsjett 2016
Dosent Ingun Sletnes Delegasjon 27. januar 2016.
Presentasjon av ECON-rapport 75/02
Strategikonferanse – budsjett- og økonomiplanstatus
Dosent Ingun Sletnes Presentasjon 8 Delegasjon 29. januar 2015.
Konsekvensjustert budsjett 2018 Status/utfordring
Dosent Ingun Sletnes Delegasjon 14. februar 2017.
De kommunale inntektene og økonomiforvaltningen 12. mars 2018
De kommunale inntektene og økonomiforvaltningen 10. februar 2016
Finanskomite Eiendomsskatt
Budsjett 2014 Økonomiplan Kommunestyret 23. Oktober 2013
Attestasjon og anvisning
Regnskapsavslutningen: Anordningsprinsippet og sentrale frister
Finansregnskap Kontantstrømoppstilling (2) Direkte og indirekte metode TK-Handel AS (22 % skatt) (student) Trond Kristoffersen.
BUDSJETT 2020 OG ØKONOMIPLAN 2020 – 2023
Utskrift av presentasjonen:

Folkevalgt Opplæring 2007 ØKONOMI Halvor Haug økonomisjef

Hva er formålet??? Utnytte ressursene effektivt Anskaffe ressurser Utnytte ressursene effektivt Tjenester som dekker behovet Produktivitet Er inntektene forutsigbare? Hvordan styre utgiftene? Strenge regelverk ? Frihet innen rammer? Frihet for å nå målet? Lover og forskrifter gir føringer, men noe frihet for å justere tjenester og tilpasse dem til økonomi.

Valg av styringssystem Tre ulike metoder for styring og kontroll: Regelstyring – kontroll av adferd gjennom etablering av formelle regler Målstyring – kontroll av resultatene som oppnås Verdistyring – kontroll av adferd gjennom de verdier og holdninger som utvikles i virksomheten

Styringssystem Styringssirkelen Kommunens styring og kontroll skjer i en kontinuerlig prosess hvor mål fastsettes, tiltak gjennomføres, resultater rapporteres og evalueres. Denne kontinuerlige prosess har mange navn; kvalitetssirkel, styringssirkel eller læringssirkel – og kan illustreres slik:

Rapporteringssystem Korrigering Læring Tertial- rapporter Kommune- plan Økonomiplan Års- budsjett Gjennom- føring Års- melding Læring

Strategimøte i formannskapet Hensikt: Sikre at formannskapet med utgangspunkt i partiprogram, kommuneplanen, drifts-erfaringer og kunnskaper om endrede behov og forutsetninger kan vedta fokusområder og bestillinger om hva som ønskes belyst nærmere i prosessen. Hvordan: Drøftingene bygger på vedtatt økonomiplan og notat fra rådmannen samt informasjon om resultatet for foregående år. Deltakerne drøfter og synliggjør nye behov og utfordringer og avklarer behov for nærmere utredninger i denne sammenheng.

Årsmelding og regnskap Hamar kommune + 2 §27 samarbeid + 2 KF + IKS + Kirken Hensikten med årsmeldingen (og regnskapet) er: Avsjekke ressursbruken i forhold til bevilget budsjett Avsjekke resultatmåloppnåelsen i forhold til vedtatte resultatmål Redegjøre for større endringer i forutsetningene (behov, rammer) som har oppstått i løpet av året Peke på utfordringer og endringsbehov i neste handlingsplanperioden Årsmeldingens hovedoppgave er dels rapportering, dels læring med sikte på å nyttiggjøre seg ervervet kunnskap i videreutvikling av den kommunale virksomhet – inkludert format og innhold til styringssystemet. I årsmeldingen inngår regnskapet for siste år. Dobbeltkretslæring dvs. mer grunnleggende refleksjon og vurdering av – ikke bare om målene ble nådd – men om vi arbeider mot de riktige målene.

Prioriteringsseminar i mai Foredle innspill: Omforme strateginotat til praktiske mål og tiltak Innspill fra Resultatenhetene om endringer i brukerbehov Innspill fra Kommuneproposisjonen Prioritere som grunnlag for rådmannens arbeid med Økonomiplan Notat og budsjettrundskriv: Målsettinger Driftstiltak Investeringstiltak Hva med selskapenes behov?

Budsjettkonferanse i oktober Innhold i Statsbudsjettet Konsekvenser av Statsbudsjettet for Hamar kommune Innspill fra Rådmann om eventuelle justeringer av mål og tiltak Balanse i Økonomiplan etter behandlet Økonomiplan Notat, eventuelle justeringer fra rådmannen og foreliggende forslag til Statsbudsjett Innspill fra Rådmann og folkevalgte om mulig saldering Ordfører oppsummerer

Drifts- og Investeringsbudsjett I kommunene skal det settes opp 2 budsjett, som skal balansere hver for seg. Driftsbudsjettet kan inneholde overføring av egenkapital til Investeringsbudsjettet og avsetning til eller bruk av Disposisjonsfond. Driftsutgiftene må for øvrig finansieres med driftsinntekter (skatteinntekter, statstilskudd, salgs- og leieinntekter og gebyrer). Investeringsbudsjettet kan finansieres med egenkapital, statlige tilskudd og bruk av lån

Driftsregnskap (-Budsjett) Investerings regnskap Driftsutgifter - Driftsinntekter = Brutto driftsresultat - Netto renteutgifter - Netto gjeldsavdrag = Netto driftsresultat Anvendes slik; Egenkapital til investeringer Netto avsetninger (Postering av tidligere over/underskudd) = Overskudd/underskudd Investeringsutgifter + Utlån og aksjekjøp + Avsetninger = Finansieringsbehov Finansieres slik: Bruk av lån Tilskudd og refusjoner Overført egenkapital fra driften Bruk av avsatte Fonds = Balanse

Kommunens driftsinntekter: Egne skatteinntekter Rammetilskudd / Inntektssystemet Det overordnede formålet med inntektssystemet er å oppnå en fordeling av tilskuddene som bidrar til å sette kommunene og fylkeskommunene i stand til å yte et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere For å oppnå dette målet tas det ved fordelingen av rammetilskuddet hensyn til strukturelle ulikheter i kommunenes og fylkeskommunens kostnader (utgiftsutjevning) og ulikheter i skatteinntektene (inntektsutjevning) Eiendomsskatt Kommunale avgifter og gebyrer (I RE budsjetter) Øremerkede statstilsudd (I RE budsjetter) Barnehager, ressurskrevende brukere, flyktninger, psykiatri, vertskommune PU, kompensasjon for kapitalutgifter mv

Kommunens driftsutgifter Lønnsutgifter Lønn i faste stillinger Vikarer og engasjementer Variable tillegg Overtid Arbeidsgiveravgift og pensjonspremie Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen Overføringsutgifter (som ikke er knyttet til leveranse av tjenester) eks sosialhjelp, kulturtilskudd mv Finansutgifter (renter og avdrag på innlån, sosiale utlån)

Grunnleggende bestemmelser Forskjell mellom kommunalt og privat regnskap: I Private regnskap føres påløpte kostnader Kommuner og fylkeskommuner baserer sin virksomhet på bevilgninger (KL § 48 nr. 2) Budsjettet skal vise hvordan fellesskapet midler er tenkt anvendt i året Årsregnskapet skal vise hvordan midlene faktisk ble anvendt Anorningsprinsippet betyr at man bl.a. skal bokføre utgifter som: - Påløpne feriepenger,renter, lønnsutgifter, pensjonskostnader Men: Utgiftene i et kommuneregnskap og et privat regnskap er ikke nødvendigvis så forskjellig i praksis

Grunnleggende bestemmelser Hva kan det lånes til? (Kommunelovens § 50) Kommuner kan ta opp lån for å: Finansiere prosjekter i investeringsbudsjettet. Finansiere for dårlig likviditet Gi videre utlån (forutsetter reell nedbetaling) Forskuttere, når det er gjort avtale om full refusjon. Vilkåret er at mottakere ikke driver næringsvirksomhet og at midlene skal nyttes til investeringer. Det kan ikke tas opp lån til aksjekjøp/aksjeinnskudd eller til å dekke egenkapitalinnskuddet i KLP. Dette må finansieres ved driftsinntekter, salgsinntekter fra anleggsmidler eller av frie drifts- eller investeringsfond

Årsbudsjett Kommunestyret skal innen årets utgang vedta budsjett for det kommende kalenderår Dvs. før 31.12. Kommunestyret vedtar selv årsbudsjettet og endringer i dette. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet. Innstillingen til årsbudsjett, med alle de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i årsbudsjettet Kommunestyrets og fylkestingets vedtak om årsbudsjett, samt formannskapets og fylkesutvalgets saksdokumenter, sendes departementet til orientering

Økonomiplan Kommunestyret skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan Kan vedtas om våren eller samtidig med budsjettet om høsten Dersom det vedtas enkeltsaker som har store økonomiske konsekvenser i løpet av året skal økonomiplanen vedtas på nytt (vise dekning over tid) Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jf. KL § 46 nr. 6 Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret

Årsregnskap Kommunen skal for hvert kalenderår utarbeide årsregnskap og årsberetning Skal ferdigsstilles av administrasjonen innen 15. februar Årsregnskapet skal omfatte alle økonomiske midler som disponeres for året, og anvendelsen av midlene Alle kjente utgifter og inntekter i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet avsluttes Har man ikke mottatt faktura skal det gjøres et anslag og alle påløpne utgifter/inntekter skal føres Årsregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk (dvs. i henhold til regnskapsstandarder vedtatt av God Kommunal Regnskapsskikk (GKRS) Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv årsregnskapet Før 1. juli

Årsmelding I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene

Finansforvaltning Kommunelovens § 52 sier klart at kommunestyret selv skal gi regler for finansforvaltningen og at kommunen skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko og slik at kommunen har midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall Inngår i kommunens økonomireglement

Finansforvaltning Utdrag og tolkning av forarbeidet for enkelte av elementene i kommunelovens § 52 Kommunestyret skal selv fastsette nærmere regler for kommunens finansforvaltning: Legg merke til at det står regler og ikke retningslinjer Departementet har sett det som viktig at administrasjonen har klare fullmakter fra kommunestyret i den løpende finansforvaltningen Kommunestyret bør som øverste kommunale organ, ta stilling

Intern kontroll Økonomiregelverket skal gi rammene for hvordan kommunen ønsker at ansatte skal opptre i økonomiforvaltningen alt fra bestilling av varer og tjenester til håndtering av årsoppgjørsdisposisjoner gjennom fullmakter I prinsippet er regelverket et virkemiddel for å oppnå kontroll Det innledes derfor her med temaet intern kontroll som et rammeverk før vi ser nærmere på innholdet i et økonomiregelverk Formålet med dette er å understreke at man bygger kontroll omkring rutinene for å oppfylle kravene til god kommunal regnskapsskikk Den gir et rammeverk og et verktøy for hvordan kartlegge og evaluere den interne kontrollen

Folkevalgte bør påse at det foreligger: Intern kontroll Folkevalgte bør påse at det foreligger: Økonomiregelverk Reglement med fullmakter Rutiner Ansvarsdeling

Innkjøp Egen sak lagt fram: Innkjøpsstrategi for Hamar 2008 – 2011 I den senere tid har det vært stort fokus på offentlige anskaffelser. Nyhetsbildet preges alt for ofte av saker som stiller offentlige myndigheters anskaffelsespraksis i et svært dårlig lys Derfor bør det slås fast at alt innkjøpsarbeid i Hamar kommune skal preges av integritet og profesjonalitet og utføres på en slik måte at det oppnår tillit og respekt — både hos leverandører, befolkningen og i allmennhetens rettsoppfatning for øvrig Virkemiddelet som sikrer en slik praksis er nulltoleranse i kommunens administrasjon overfor brudd på innkjøpsreglementet, og nødvendig opplæring av medarbeidere som har innkjøpsansvar