”NORSK RETTSKRIVING 2” Fast regel om ”stum” d i:SEE ”NORSK RETTSKRIVING 2” Fast regel om ”stum” d i:SEE Conceptual Learning DA

Innhold i ”Norsk rettskriving 2”-heftene I Elevheftet og Veiledningsheftet (for læreren): Kapittel 1: ’E’- og ’Æ’-lyden med skjema for e/æ- lydens to skrivemåter, homonymer, rettskrivingsregler om e/æ- lyd og diktat . Kapittel 2: ’O’-lyden med skjema for o-lydens skrivemåter, homonymer og oppgave. Kapittel 3:; ’Å’-lyden med skjema for å-lydens skrivemåter, homonymer og oppgaver. Kapittel 4: ’Ç’-lyden (’kj’-lyden) med artikulasjonsanalyse, skjema for de 5 skrivemåtene av kj-lyden, begrepet synonym, repetisjoner med rimeord og diktat. Kapittel 5: ’∫’-lyden (’skj’-lyden) med artikulasjonsanalyse, måtene lyden kan skrives på, måten fremmedord med lyden skrives og uttales på, og verb med lyden Kapittel 6: /j/-lyden med skrivemåtene for j-lyden og oppgave med homonymer for lyden (forts.) Tallsymbolene står istedenfor konkrete antall. Istedenfor å bære med seg et bestemt antall av noe, sier vi tallordet og skriver tallsymbolet. i:SEE Conceptual Learning DA

Innhold i ”Norsk rettskriving 2”-heftene (forts.) : Kapittel 7: /v/-lyden med ordene som skrives med ”stum” h, oppgaver med hv-og w-ord og diktat for v- lyden. Kapittel 8: Flere sammensatte språklyder med ord som skrives med –ng, –gn og –nk. Kapittel 9: ”Stum” ’D’ med fast regel om ”stum” d, substantiver og verbet i presens partisipp, etter lang vokallyd uttales ikke stum d, adjektiv som ender på –, oppgaver med homonymer, -nn eller nd, -rd eller bare r, -ld eller –ll, -lv eller –ll, og diktat. Kapittel 10: ”Stum” ’G’ med bokstaven g der den ikke uttales etter bokstaven l eller suffiksendelsene -dig, -lig, -rig og –tig. og i tillegg i Veiledningsheftet: Kapittel 11: Analysemodell – begrepsavklaring med begrepsanalyse, begrepsforklaring og begrepsavklaring. Kapittel 12: Grunnleggende begrepssystem med grunnleggende begreper (GB), forklaring av grunnleggende begreps- system , læring av (GBS) og organisering av erfaringer. Tallsymbolene står istedenfor konkrete antall. Istedenfor å bære med seg et bestemt antall av noe, sier vi tallordet og skriver tallsymbolet. i:SEE Conceptual Learning DA

”Norsk rettskriving 2”-heftene handler om de sammensatte språklydene i det norske språket. Denne presentasjonen er eksempel fra kapittel 9 i heftene og gir forklaring på regelen: Den delen av verbalbøyingen som kalles presens partisipp, blir alltid skrevet –ende. Denne regelen har ingen unntak. Tallsymbolene står istedenfor konkrete antall. Istedenfor å bære med seg et bestemt antall av noe, sier vi tallordet og skriver tallsymbolet. i:SEE Conceptual Learning DA

i:SEE Conceptual Learning DA Eksempel fra kapittel 9 i ”Norsk rettskriving 2”, Fast regel om ”stum” d Presens partisipp kan forstås som en del av nåtiden. Brukes mest når vi vil vise til en vedvarende nåtidshandling, det vil si en handling som går litt ut over øyeblikket. Eksempel: Han kom løpende mot meg. Tidsmessig vil det si tiden fra jeg ser personen komme løpende mot meg, og til vedkommende når fram til meg. i:SEE Conceptual Learning DA

i:SEE Conceptual Learning DA Eksempel fra kapittel 9 i ”Norsk rettskriving 2”, Fast regel om ”stum” d Verb kan substantiveres, det vil si at de blir gjort om til substantiv. Eksempel: Verbet å rose blir til substantivet en rose. i:SEE Conceptual Learning DA

Verb i presens partisipp Eksempel fra kapittel 9 i ”Norsk rettskriving 2”, Fast regel om ”stum” d 9.1.2 Oppgave: Bøy substantivene og sett verbene i presens partisipp Entall Flertall Verb i presens partisipp Ubestemt Bestemt en rose en dans en stråle en storm i:SEE Conceptual Learning DA

i:SEE Conceptual Learning DA Eksempel fra kapittel 9 i ”Norsk rettskriving 2”, Fast regel om ”stum” d 9.1.2 Svar på oppgave: Bøy substantivene og sett verbene i presens partisipp Entall Flertall Verb i presens partisipp Ubestemt Bestemt en rose rosen roser rosene rosende en dans dansen danser dansene dansende en stråle strålen stråler strålene strålende en storm stormen stormer stormene stormende i:SEE Conceptual Learning DA

blir flertallsformen av substantivet i bestemt form Eksempel fra kapittel 9 i ”Norsk rettskriving 2”, Fast regel om ”stum” d Oppsummering I bøying av substantiv, blir flertallsformen av substantivet i bestemt form uttalt likt med verbet i presens partisipp. Det er kun den ”stumme” d´en som skiller disse, og som viser at det er snakk om to forskjellige ordklasser. Heftene ”Norsk rettskriving 2” kapittel 9 har flere oppgaver med tilhørende svar, i tillegg til diktatoppgave for temaet ”stum” D. i:SEE Conceptual Learning DA