Forelesning 8: Descartes Narve Strand
Descartes 1596-1650 Prøver å løse kunnskapsproblemet (rasjonalist)
Metoden Bare akseptere det som framstår klart og tydelig Hyperbolisk tvil (3) Eliminasjonsmetoden (4) Viten som aksiomatisk-deduktivt system
Objektiv virkelighet Tenkes være anderledes? Enkeltting? Andre mennesker; ens egen kropp? Matte? → Hele greia?!
Subjektiv virkelighet? Være anderledes? Nei: Framståen er det samme som væren her Bevisstheten og dens akter (”tenkning”) Cogito, ergo sum.
MEN! Bevissthet: Ikke perfekt Subjektiv → objektiv virkelighet?
Heldigvis: En idé om noe uendelig perfekt (1) Ikke fra naturen eller meg selv → Gud! (årsaksargumentet) (2) Virkelig eksistens = perfeksjon → Gud! (ontologiske bevis) (3) ’God’ = perfeksjon → Gud ikke ond demon!
3 Klare og Tydelige Idéer Utstrakte ting (res extensa) Tenkende ting (res cogitans) Uendelig perfekte ting (Gud) = Urokkelig grunnlag all viten
Hvorfor mulig ta feil? = VILJEN! Vilje kun holde seg til idéene, bygge vitenskapen på de
Naturvitenskapen Bare utforske utstrakt virkelighet (struktur, volum, bevegelse) Forstå denne mekanisk i streng forstand (all samhandling v/ direkte kontakt) Kroppen vår også! Gud skapt, setter alt i bevegelse, opprettholder
Bevisstheten For alltid utilgjengelig for naturvitenskapen! Vesensforskjellig, epifenomen Gud sikrer samsvar kropp og sjel
Menneskesyn Dualist (kropp vs.bevissthet) Rasjonalist: Viten gjennom fornuft (selvet)
GUD: Garantist viten og samhandling (etikk, samfunn)!
Problemer: (1) Er idéen om noe uendelig perfekt klar og tydelig? (Hobbes) Descartes: Ja!
(2) Utlede Guds eksistens fra blotte tanke? Descartes: Ja!
(3) Cartesianske sirkel: Idéenes pålitelighet ↔ Guds eksistens?! Descartes: Minnets pålitelighet! Imot: Forbi demonhypotesen da? Framdeles sirkelslutning?
(4) Det Cartesianske dilemma: Hvordan to vesensforskjellige ting i det hele tatt like, være relatert, samsvare?