Energipolitikk Utfordringer for framtida Odd Roger Enoksen Olje- og energiminister

Olje- og gassnasjonen – teknologiutvikling 1972 1975 1985 1993 1996 1999 2006 2007 Arktisk Miljøfokus Virksomheten på norsk sokkel har alltid vært meget teknologisk krevende. Olje- og gassnæringen er i dag teknologisk ledende på en rekke områder, i stor grad som følge av å ha måttet utvikle stadig nye og mer kostnadseffektive løsninger tilpasset kontinuerlige teknologiske utfordringer. Noen utvalgte eksempler er vist på denne plansjen. Siden det første feltet kom i produksjon på norsk sokkel i 1971 har vi vært vitne til en rivende teknologisk utvikling frem til i dag. For mange var krysningen av Norskerenna på 80-tallet, en viktig milepæl i vår oljeteknologiske historie. Utviklingen har gått i faser; fra bunnfaste plattforminstallasjoner installert på de store pionerfeltene, flytende produksjonsløsninger på 90-tallet til undervannsutbygginger som preger dagens utbygginger og trolig vil dominere fremtidens oljevirksomhet i stor grad. Den unike teknologiske erfaringen fra norsk sokkel vil være et hovedfundament for den videre utviklingen av vår olje- og gassnæring. Bilder: Statoil, Hydro, Aker Kværner, FMC

Norges største næring (2005) Bør bruke andeler når dette skal presenteres Kilde: Statistisk sentralbyrå, Finansdepartementet

Leverandørindustrien – verdiskapning over store deler av landet 1-3 4-6 7-15 16-30 31- Antall bedrifter La meg også fortelle litt om den påvirkning petroleumsaktiviteten i Norge har hatt på de øvrige deler av norsk næringsliv. Per i dag er det vanskelig å anslå hvor mange som er sysselsatt i petroleumsindustrien, men vi har grunn til å tro at nærmere 50 000 er direkte engasjert i det vi regner som leverandørindustrien. Som dere ser av plansjen, er denne leverandørindustrien også spredt over store deler av landet, selv om tyngdepunktet inntil videre ligger i Sør-Norge. Med en utbygging som Snøhvit har vi imidlertid også fått økende aktivitet i vår nordligste landsdel. Kilde: Senter for verdiskapning

Leverandører - samlet internasjonal omsetning (mrd NOK) Objective: Norsk leverandørindustri har hatt en sterk økning i sin ”internasjonale omsetning” – definert som eksport og salg gjennom datterselskap i utlandet. En undersøkelse fra Senter For Næringslivsforskning (SNF) anslår den samlede, internasjonale omsetningen til å være nærmere 50 mrd kroner, en økning på 43 % fra 2003. Dette er gledelige tall, fordi internasjonaliseringen bidrar til å opprettholde og styrke konkurranseevnen i norsk leverandørindustri. Det er meget positivt at den internasjonale omsetningen går opp samtidig som aktiviteten på norsk sokkel har økt. Dette tyder på at norsk leverandørindustri har kapasitet og konkurranseevne til å vinne kontrakter på hjemme- og utemarkedet samtidig. Utviklingen gir en klar indikasjon på at norsk sokkel har vært en vellykket ”treningsarena” for å utvikle en internasjonalt konkurransedyktig leverandørindustri. Internasjonaliseringen skjer i alle typer leverandørbedrifter. Også de små og mellomstore vinner kontrakter ute. Likevel er trenden tydeligst blant de største selskapene, hvor de fleste har over halvparten av sin omsetning i utlandet. I 2005 var 60 % av utenlandsomsetningen til leverandørbedriftene eksport fra Norge, mens rundt 40 % er salg gjennom produserende datterselskap i utlandet. Kilde: SNF 2002

Våre olje- og gassressurser Barentshavet (7.53 mrd. fat o.e.) 14 % 33 % 37 % 3 % 13 % Norskehavet (20.53 mrd. fat o.e.) Totalt (82.32 mrd. fat o.e.) Nordsjøen (52.78 mrd. fat o.e.) Norge – rikt på naturressurser. Heldige! Statens inntekter fra petroleumsvirksomheten var på om lag 300 mrd.kroner i 2005 – sektoren bidro med 25% av den totale verdiskapingen i Norge. Dette er ODs anslag – se litt nærmere på Nordlands nærområde: Ca ¼ av Norges ressurser finnes i Norskehavet, ca 1/3 av disse er uoppdaget Norskehavet – svært viktig. Potensialet for framtidige funn gjør Norskehavet til et nøkkelområde for utvikling på norsk sokkel. IOR er ikke fordelt på område Source: Resource accounts at 31.12.2005

Ligger så langt nærmest forvitringsbanen Har potensial til å gå over den langsiktige banen, men det forutsetter et høyt aktivitetsnivå fremover

Produsert og gjenværende olje

Investeringer (eksklusiv letekostnader)

Forvaltningsplanen – Petroleumsaktivitet i denne stortingsperioden

Global energietterspørsel 2004-2030 i Referansescenariet 2004 +53% 2030 Kilde: IEA

Globale CO2-utslipp fra fossile brensler i Referansescenariet Kilde: IEA

Fangst og lagring av CO2 Kan utgjøre 20 - 28 prosent av samlete utslippsreduksjoner innen 2050 (IEAs Advanced Technology Scenarios) Norge har en viktig rolle i å bidra til: - Teknologiutvikling - Spre kunnskap og forståelse av lagring av CO2 som klimatiltak Norge er langt fremme også når det gjelder utviklingen av teknologi for fangst og lagring av CO2.

Nødvendig med ny kraftproduksjon 125 119 60 20 40 80 100 120 140 160 TWh Konsum Produksjon i et normalår Årlig variasjon +/- 30 TWh Denne figuren er velkjent og den illustrerer utfordringene knyttet til kraftballansen. Forbruket i Norge har de siste årene økt mer enn produksjons- og overføringskapasiteten. Dette har medført at vi er mer sårbare for svikt i nedbøren for kraftforsyningen enn tidligere. I dag anslår vi at det er nødvendig med en nettoimport fra våre naboland på rundt 7-8 TWh, selv i et år med normal nedbør. Norge er også mer sårbar for svikt i nedbøren enn de andre nordiske landene. Dette skyldes spesielt to faktorer, nemlig det høye elektrisitetsforbruket vi har i forhold til våre naboland og den dominerende rollen vannkraften har i norsk elektrisitetsproduksjon.

Eierskap til norsk vannkraft Eierskap til norsk vannkraft. Fordeling etter andel av normalårsproduksjon Lokale kommune- og fylkespolitikere har også mulighet til å bruke sitt lokalt eide kraftverk sitt overskudd til tilskuddsordninger etc.

Satsing på miljøvennlig energi fra 1986 – 2016, millioner kroner Ny historisk satsing: Ingen regjering har tidligere satset så mye på fornybar energi. Nytt mål på 30 TWh innen 2016 Enova opprettet bekostet av forbruker med 1 øre/KWh Fond på 20 mrd. 10 mrd 1.1.2007 10 mrd 1.1.2009 avkastning i 2008 på ca 400 mill Avkastning i 2010 på ca 800 mill Tilsagnsfullmakt for 2007 på 400 mill Mer enn dobler rammen til Enova. Gir langsiktighet og forutsigbarhet. Pengene er på bok! De vil få ca 1,5 mrd å bruke til fornybar energi HVERT år!

Et eksempel på energieffektivisering i industrien: Enova bevilger til sammen 125 mill. kr. Norske Skog – Skogn Peterson AS – Moss Eramet - Sauda Prosjektene gir 600 GWh i energibesparelser per år Tilsvarer energiforbruket til 30 000 husholdninger Enova bevilget i høst 125 millioner kroner til tre store energiomstillingsprosjekter i norsk industri. Papirprodusenten Norske Skog i Skogn skal redusere kraftbehovet med 250 GWh per år (se bildet). Peterson AS, som har hovedkontor i Moss, skal gjennomføre en rekke energieffektiviseringstiltak. Smelteverket til Eramet i Sauda skal utvikle produksjon av elektrisitet basert på spillvarme fra CO-forbrenning. Enova sin støtte bidrar til å utløse investeringer på nær 800 millioner kroner som ellers ikke ville blitt gjennomført. Prosjektene vil gi energibesparelser på nær 600 GWh til sammen, tilsvarende det årlige energiforbruket til 30 000 norske husholdninger.

Energiomlegging Økt bruk av varme til oppvarming Energieffektivisering og energisparing Støtte til infrastruktur for fjernvarme Støtte til vindkraft, biokraft og vannkraft under 3 MW Energiomlegging er et viktig tema i Regjeringens energipolitikk. I Norge har vi mange energiressurser som vi til nå har utnyttet i liten grad, sammenlignet med andre land. For eksempel vind, sol og biomasse. Den rike tilgangen på ulike fornybare energikilder byr på mange muligheter. Men vi står også over for mange utfordringer. Vannkraften har hatt, og har, en så dominerende rolle at det kan være vanskelig for andre løsninger å få fotfeste i markedet. Vi trenger mer kompetanse, flere aktører, og ny og effektiv teknologi for miljøvennlige energiløsninger. For å kunne imøtekomme framtidas krav til forsyningssikkerhet og miljø, er vi avhengig av at det utvikles et marked for nye energiløsninger. Regjeringen ønsker å gjøre en forskjell fra tidligere regjeringer på dette området. Vi vil være tilretteleggere og pådrivere og Enova er Regjeringens hovedverktøy i energiomleggingen.

Satsning på bioenergi Tilvekst større enn avvirkning Utslippsreduksjoner Frigjør elektrisitet Regjeringen har klare ambisjoner om å legge bedre til rette for økt bruk av bioenergi. Utnyttelse av energi fra biomasse er en stor mulighet for det norske energimarkedet i fremtiden. De viktigste forutsetningene er at Norge har et stort behov for oppvarming, samt at vi har store tilgjengelige skogressurser. Selv om ved er den formen for bioenergi som er størst innen boligoppvarming ser vi nå at bruken av pellets og flis vokser. Vi trenger vannbårne oppvarmingssystemer for å kunne ta i bruk bioenergi i større omfang. Lokal næringsutvikling

Andre saker Evaluering av energiloven Gassrør til Grenland Industrikraftregime Hjemfall Kraftsituasjonen i Midt-Norge

Takk for oppmerksomheten Det er derfor klart gjennom disse eksemplene at en petroleumsaktivitet innen forsvarlige rammer vil kunne gi store positive bidrag til lokalsamfunnene. Slike effekter er også helt i tråd med regjeringens ønske om desentralisert sysselsetting og verdiskapning. Jeg har samtidig vist de helt grunnleggende forutsetninger som må være oppfylt før det kan bli aktuelt å diskutere petroleumsaktivitet. Forvaltningsplanen er styrende for dagens aktivitet. Den fremtidige utvikling vil avhenge av om først og fremst næringen er i stand til å skape troverdige, bærekraftige løsninger som ivaretar de nødvendige hensyn til miljø, andre næringer og lokale og regionale interesser. Takk for oppmerksomheten. Kilde: OD/Google Earth