Brukerstyrt personlig assistanse - BPA NFUs boligpolitiske konferanse Gardermoen
Ot.prp. nr. 8 ( ) Primærgruppe for BPA: Funksjonshemmede med sammensatte og omfattende tjenestebehov Brukere som selv kan ivareta arbeidslederrollen for sine assistenter (definere egne behov, lære opp og veilede assistentene, sette opp og følge opp arbeidsplaner, oa.) Brukere som har egeninnsikt og som har ressurser til et aktivt liv i og utenfor boligen
Erfaringer med BPA og utviklingshemmede Få brukere Brukerne er unge Brukes i en løsrivelsesfase fra foreldrene Bidrar også til frigjøring av foreldrene Gir langt større innflytelse enn vanlige tjenester: Assistansen er knyttet til få personer – individualisering - kontinuitet – stabilitet Arbeidsleder er gjerne foreldrene, evt i samarbeid med bruker Fare: Manglende innsyn
Utvidelse av ordningen Rundskriv I-15/2005: Brukerstyrt personlig assistanse utvidelse av målgruppen Høringsnotat om sterkere rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ( – Høringsfrist )
Rundskriv I-15/2005 Både de som ikke kan ivareta arbeidslederrollen og brukerstyringen og de som trenger bistand til dette, kan få brukerstyrt personlig assistanse. Grupper som er spesielt nevnt: Personer med psykisk utviklingshemming – familier med barn med nedsatt funksjonsevne Brukerstyrt personlig assistanse er ikke forbeholdt personer som bor i private boliger, men tildeles uavhengig av boform.
Høringsnotatet om sterkere rettighetsfesting Individuell rettighetsfesting av BPA for personer med omfattende bistandsbehov – konkretisert til 20t pr uke Rett til å velge arbeidsgiver
Nye problemstillinger og utfordringer Reformene innebærer en demokratisering – flere får nyte godt av BPA – rettighetene blir sterkere Men…..? Kan spesielle behov for kvalifisert hjelp usynliggjøres? Hvem representerer de som ivaretar arbeidslederansvaret?
Forts… Flere brukere – færre timer? Strammere timetildeling – mindre brukerstyring? Sterkere rettigheter til brukere med mange timer – større utrygghet for de med få?
Økonomispørsmålet Økonomisk oppfølging av reformene vil ha betydning for om de virker demokratiserende eller ikke Statlig delfinansiering som nødvendig virkemiddel? – Men neppe aktuelt!