Tjenesteyting sett fra yrkesutøvers ståsted

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
HISTORISK OG FREMTIDIG OVERSIKT OVER:
Advertisements

RAFT Prosjekt hørsel Leif Foss, NAV Lerkendal Marianne Simensen, NAV Sør-Trøndelag.
Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne – en ”vaktbikkje” også for utviklingshemmede? Gunn Strand Hutchinson, medlem av Bodø kommunale råd.
Møteplass for etisk refleksjon
Mulighetenes Oppland Hvilke lovverk bør du som rådsmedlem ha kjennskap til? En kort gjennomgang av de mest sentrale lovene.
AVLASTNING Melhus
Opplæring for representanter i skolemiljøutvalget
KAMPEN FOR ET MENNESKEVENNLIG ARBEIDS- OG SAMFUNNSLIV ARBEIDSLINJA-
Først vil jeg takke for at Arbeidstilsynet er invitert hit til å holde innlegg om hvordan vi jobber med på å sette fokus på helsefremmende arbeidsplasser.
| Veien til egen bolig NFU's konferanse 13. november 2007 | 1 Statusrapport om utviklingshemmedes levekår, tjenestetilbud og rettssikkerhet.
Det kommunale og det statlige barnevern
HTV- konferanse 5. – 6. desember 2011
Vernepleiefaglig kompetansebehov
Kari Reine, mor og jurist Landskonferansen om Down Syndrom 2012
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Sverre Nesvåg Forskningsleder
i overgangen barn/voksen, sett fra habiliteringstjenesten for voksne.
Prosessuell Materiell Personell
Lovgrunnlaget for helsetjenestene
Copyright Sissel Eeg-Larsen HiO/SU Lov om helsetjenesten i kommunene av 1982, med endringer av 21.desember 2000.
NY LOV OM HELSEPERSONELL
Joachim Bjerkvik
Mangfold og fellesskap
Fagskoleutdanning for å sikre relevant arbeidskraft i virksomheten.
YRKESETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEPLEIERE
Lærerprofesjonens etiske plattform
2. Lærerprofesjonens etiske plattform i et lederperspektiv
Kompetansesatsing For ansatte i barnehagen 2013
Norsk Ergoterapeutforbunds lederseminar De nye helsetjenestene Mette Kolsrud Forbundsleder i Norsk Ergoterapeutforbund.
Kristiansand ,8 og senere I gymsal I klassen I grupper.
Et arbeidsliv for alle! Jon Valestrand - tillitsvalgt for Fellesforbundet ved Åstvedt AS.
Gratulerer med dagen ”Brukerens hjem – din arbeidsplass”
Presentasjon av rapporten ”Behovs – og konsekvensanalyse i helse og sosialsektoren” Bergen,
Ungdomsrollen i dagens samfunn Elisabeth Backe-Hansen NOVA.
Hvilke rettigheter har vi? Lov om sosiale tjenester
Barn som pårørende.
 Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2006  The Work Research Institute  Forfatter/Author Kan ikke utviklingshemmede ha en vanlig jobb? Øystein.
Stolt og unik Liv Overaae KS nfu konferanse 4. november 2008
Barn som pårørende –lovendring
Barn som pårørende.
Hverdagsrehabilitering Del 3 Brukermedvirkning
Det norske velferdssamfunnet
Samvirke innen offentlige tjenester Pleie- og omsorg FoU-prosjekt nr
Forholdet mellom etiske- faglige, og juridiske dilemmaer
Forholdet mellom etiske- faglige, og juridiske dilemmaer
Etikk i pedagogisk arbeid
Verdighet og livskvalitet hos pasienter med urinlatingsplager
Relasjoner – en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge
Først og fremst barn Omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere Thale Skybak Redd Barnas Norgesprogram.
Nytt fra NAV på boligfeltet Hege Løchen, KS storbyforum
Etikk i Haugesund Kommune
Situasjonen for utviklingshemmede i Norge i dag 2014
FELLESORGANISASJONEN FO Hordaland 30. oktober 2014 BARN I NAV Ved Ellen Galaasen Medlem av arbeidsutvalget og leder av seksjonen for barnevernpedagoger.
Komite for helse og sosial Kommunaldirektør Finn Strand
Prosjektleder Inger Svendsrud
NAV alene, eller sammen med andre? Hvordan kan NAV inngå som en del av et helhetlig velferdstilbud i kommunene?
Drammen | Sosial- og helsedirektoratets rolle Et fagdirektorat underlagt HOD og AID  Fagdirektoratsrollen Følge utviklingen og samle inn kunnskap.
Utdanningsforbundets arbeid med profesjonsetikk
Barnehagens samfunnsmandat
Veiledningsprosjektet Anne Eilen Temte rådgiver Helse- og sosialavdelingen Fylkesmannen i Østfold.
Liv M. Lassen,2008 Etikk og Holdninger Ramme & Plattform i Spesialpedagogisk Rådgivning 1. September, 2008 Liv M. Lassen.
Samfunnsutviklingens konsekvenser for yrkesutøvelsen i oppvekstsektoren.
NAV og vår yrkesetikk. YRKESETISK GRUNNLAGSDOKUMENT Vedtatt på kongressen i 2002 Yrkesetiske prinsipper.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Samfunnsviternes etiske retningslinjer. Hva er etikk? Etikk er begrunnelser for våre valg og handlinger. ”Man kan skille mellom etikk og moral. Moralen.
Eg ser at du e trøtt men eg kan ikkje gå alle skrittå for deg Du må gå de sjøl men eg vil gå de med deg Eg vil gå de med deg.
Drammen 30. september 2016 Bjørg Th. Landmark Velferdsteknologiens plass i helsetjenesten Hvilke refleksjoner gjør du deg i forhold til ordet velferdsteknologi?
Yrkesetikk for Seksjon kontor og administrasjon
2016: Mer enn 25 prosent over 67 år 21 – 24 prosent 18 – 20 prosent
NAV mulighetenes marked
Utskrift av presentasjonen:

Tjenesteyting sett fra yrkesutøvers ståsted Veier til egen bolig Tjenesteyting sett fra yrkesutøvers ståsted Randi Reese Forbundsleder Fellesorganisasjonen (FO)

Helse- og sosialarbeiderens mandat Sosialtjenestelovens formål: å bedre levevilkårene for vanskeligstilte, å fremme økonomisk og sosial trygghet, å bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Kommunehelsetjenestelovens formål: Kommunen skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme sin egen trivsel og sunnhet og folkehelsen.

Ansvarsreformens ideologi er også helse- og sosialarbeideren mandat Likeverd Normalisering og heving av levekår Selvstendighet, aktiv og meningsfull tilværelse Styrking av bo- og tjenestetilbudet Avvikle institusjonsomsorgen og bygge ut alternative tilbud Boligen skal ha ordinær standard, utforming og plassering Så langt som mulig velge bosted og boligform ut ifra egne ønsker og behov Tjenestene skal ikke være knyttet til bolig, men den utviklingshemmede skal få tjenester ut ifra egne behov

Menneskerettskonvensjonen, artikkel 25 sier: Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over. Mødre og barn har rett til spesiell omsorg og hjelp. Alle barn skal ha samme sosiale beskyttelse enten de er født i eller utenfor ekteskap.

Boligsituasjonen til personer med utviklingshemning - status 2007 : 16 år etter ansvarsreformen De store institusjonene er avviklet. Stor utvikling. Boligene blir bygd i nærhet til institusjon eller sykehjem Boligene skiller seg ut Fleste bor i en kommunal bolig i et bofellesskap Beboerne har liten innflytelse over hvem de bor sammen med Få som eier egen bolig Mange bor langt ut i voksenalder sammen med sine foreldre Mange har fått forståelsen av at de ikke kan regne med å få tjenester hvis de ikke bor i kommunale boliger

Så hvem har ansvar for at noe som var tenkt så bra, fortsatt har så store mangler? Rapporten ”Maktens samvittighet” (Halvard Vike mfl) fra maktutredningen tematiserer misforholdet mellom ambisjonene for velferdsstaten og de faktiske ressursene som stilles til rådighet. Dilemmaene skaper styringsproblemer og krysspress mellom lokalpolitikere og kommunalt ansatte

Maktens samvittighet Resultatet er at velferdsstaten har blitt avhengig av ansatte som strekker seg ekstra langt for å få endene til å møtes Dette er førstelinjearbeidere som står ansikt til ansikt med brukerne, og som ikke har samvittighet til å gå fra ansvaret for å imøtekomme deres behov. Problemet er også at makt og ansvar ikke lenger følges ad. Makten sitter i øvre del av organisasjonen, mens ansvaret plasseres i frontlinja.

Hvordan skape tjenester som bidrar til et godt liv? FOs yrkesetiske grunnlagsdokument: Ble vedtatt på FO kongressen i 2002. Målet er å styrke etisk bevissthet og handling blant FOs medlemmer. Gi brukere innsyn i profesjonens etiske grunnlag. Bidra til å sette kritisk søkelys på sosial- og helsetjenestene. Bidra til å legitimere utøvelsen av yrket. Være et element i utviklingen av yrkesidentitet. Gi inspirasjon og veiledning for etiske refleksjon og diskusjon. Være grunnlag for klager til yrkesetiske råd.

Rett eller galt - eller noe midt imellom? Det er et viktig mål for FO å fremme etisk bevissthet blant barnvernspedagoger, sosionomer, velferdsarbeidere og vernepleiere i Norge. Det må skapes rom og fora for etisk refleksjon på arbeidsplasser og i organisasjonen. Hver enkelt sosialarbeider er til syvende og sist ansvarlig for sine etiske valg. Men det er samtidig viktig at den enkelte ikke blir stående alene med sine problemstillinger.

Tør vi si i fra? - det personlige motet ”Tilsynserfaringene viser altså at tjenestene til utviklingshemmede varierer, og at det er til dels store forskjeller i tjenestene brukerne får. Utviklingshemmede har ofte behov for tjenester fra mange instanser, noe som innebærer at mange ulike yrkesgrupper og personer er involvert i tjenesteytingen. Dette fører til sårbarhet og fare for svikt. Foreldre med funksjonshemmede barn må ofte ta oppgaven med å koordinere tjenestene. Det vi ser i mange av tilsynene vi gjennomførere er at virksomhetene i liten grad registrerer feil og uønskede hendelser, ikke er gode nok til å sikre og innarbeide systematisk forbedrings- og læringsarbeid i tjenestene og mangler evne og vilje til å lære av hverandre. Dette er lederansvar. Her er det store utfordringer for virksomheten.” Lars E. Hanssen, Helsetilsynet

FOs politiske påvirkningsarbeid ressurser og kvalitet – to sider av samme sak? Helse- og sosialarbeiderne utfordres ikke minst i arbeidet med å bistå personer med utviklingshemning. Reformens ideologi er tydelig. Tjenestene for dårlig utbygd og organisert. Likeså med boligtilbudet FO ser nødvendigheten av at tjenestene og boligtilbudene i større grad styrker selvstendighet og mulighet til å delta i samfunnet FO arbeider for at mennesker med utviklingshemning blir inkludert i arbeidslivet og får meningsfylte arbeids- og fritidstilbud. NAV-reformen for snever FO arbeider for at personer med utviklingshemning får rett til feriereiser og fritidsaktiviteter uten å måtte dekke ledsageres kostnader

FOs politiske påvirkningsarbeid ressurser og kvalitet – to sider av samme sak? Tilrettelegging for en kvalitativt bedre skole og barnehage for utviklingshemmede har FO satt fokus på. Vi argumenterer for en tverrfaglig skole og ikke minst flere vernepleiere i skolen FO arbeider for at det innføres en fast sosialfaglig ressursperson som følger opp og bistår familier og personer med behov for langvarig og koordinert bistand fra ulike deler av det offentlige velferdsapparatet FO arbeider for å få opprettet normer for minstebemanning av helse-og sosialfaglig personell (særlig vernepleiere) innenfor tjenestene for personer med utviklingshemning FO arbeider for å få opprettet krav om differensiert helse- og sosialfaglig kompetanse innenfor tjenestene for personer med utviklingshemning FO arbeider for å få etablert arenaer hvor tjenestene møter utdannings- og forskningsinstitusjonene, jfr undervisningssykehjem og HUSK–prosjektene i for å sikre evaluering og fagutvikling

Muligheter og mot Helse- og sosialarbeidere jobber med mennesker som har en svak stemme i samfunnsdebatten. De ser den enkelte, samtidig som de ser hvilke strukturer den enkelte lever under. Spenningsfeltet mellom individ og samfunn utfordrer helse- og sosialarbeidere på lojalitet. Hvem er man lojale over for? Sosialarbeidere i dagens samfunn bør ha et stort moralsk mot. Mye avhenger av våre beslutninger. Når lover skal anvendes gis det rom for tolkninger, skjønn og valg. Sosialarbeidere møter mennesker ansikt til ansikt i hverdagslivet. I dette møtet utøves en individuell praksis. Utfordringen er å handle moralsk, en svært vanskelig og tung byrde som man kan ønske å unngå.