MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Presentasjon på Fargis-seminar 5. mars 2003 Sigurd Falch Programkoordinator MAROFF MAROFF er et av IE’s innovasjonsprogrammer. Det startet opp fra og med 2002. Hensikten med denne presentasjonen er å: - gi områdestyret en orientering om MAROFF og hva som foregår av FoU i de maritime næringer og forskningsmiljøer - si noe om hvilke utfordringer vi står overfor, og - forklare hvorfor det er viktig å støtte brukerstyrt forskning i denne sektoren med offentlige midler.

Innhold Maritim sektor Tidligere program Seaway@2010 initiativet Programplanen Budsjettsituasjonen Maritime informasjonsnettverk Presentasjonen vil inneholde følgende punkter: I punktet om Maritim sektor vil jeg si noe om de næringene som MAROFF skal betjene. Presentere tall og karakteristiske trekk. Tidligere program, som gikk forut for MAROFF vil bli omtalt - Vil si noe om inndeling og omfang - Eksempel på prosjekter Jeg vil så si noe om den prosessen som ledet fram til det nye programmet MAROFF. Her var Seaway-initiativet viktig. Resultatet av prosessen er reflektert i Programplanen for MAROFF Avsluttningsvis vil jeg si noe om hvorfor det er viktig med offentlige midler til brukerstyrt forskning i maritim sektor. Fargis-seminar 05.03.03

MAROFF deltar på tre hovedfelter: Skipsfart Skipsfarten er den tradisjonelle delen av maritim virksomhet. Selv om andre næringer og fagfelt utgjør kjernen i Olje&Gass-virksomheten og i sjømat-næringen, er det slik at de maritime næringer og maritim teknologi har vært og er av veldig stor betydning for den norske offshore- virksomheten og for fiskeri og havbruk. Da vi fant olje: Rederier og verft omstilte seg. Skipstekniske fagmiljøer (NTH, Marintek, DnV) var viktig for utvikling av offshore virksomheten. Offshore Fisk og Havbruk Fargis-seminar 05.03.03

Offshore-entrepenører Den maritime klynge UoH Rederi Meglere Forsikring Finans Advokater F- inst Verft Myndigheter: Sjøfartsdir. Kystverket Sjøkartverket Oljedir. SFT Utstyr Offshore-entrepenører Skipskons. Klasse-selskap: DNV Fargis-seminar 05.03.03

Den norske maritime klynge Komplett Verdensledende Internasj. orientert Kompetansebasert Lange tradisjoner Endringsorientert Finnes i hele Norge Komplett: Som vist på foregående bilde, finnes alle deler av maritim virksomhet i Norge. Bare Japan som har en like komplett maritim klynge. - Kompetansebasert: ”En av konklusjonene fra prosjektet Et verdiskapende Norge var at den maritime næringen står i en særstilling i norsk næringsliv. Den opererer i globale markeder og er lokalisert i Norge av kompetansemessige årsaker. Det er ikke tilgang på naturresurser eller billige innsatsfaktorer som gjør at et stort antall rederier, skipskonsulenter og produsenter av skipsutstyr har valgt å drive sin virksomhet fra Norge. De er lokalisert her fordi Norge har et av verdens sterkeste og mest kompetente maritime næringsmiljøer.” Sitat fra Det regionale maritime Norge Endringsorientert: Norge var først / tidlig ute med: Motorskip Tankskip LNG Kuletanker m.m. ………. Fargis-seminar 05.03.03

Tall for de maritime næringer Antall rederier: 300 Maritime konsulenter 50 Utstyrsleverandører 250 Verft 70 Klasseselskap 1 Ansatte 85 000 Omsetning 180 mrd. Andel av total verdiskaping i Norge 9 % Andel av norsk tjeneste-eksport 50 % Tallene er hentet fra TBL … og fra BI Fargis-seminar 05.03.03

The maritime industry makes up a substantial part of total value creation in Norway Andel av verdiskaping (Totalen utgjøres av alle private norskregistrerte selskaper som rapporterer til Brønnøysund-registeret, dvs. offentlig sektor er ikke med.) Fargis-seminar 05.03.03

Tidligere program MARITIM Start 1997 Avsluttet 2001 En del prosjekter videreføres Fargis-seminar 05.03.03

Programmet “MARITIM” FoU-områder og del-programmer FoU-områder: 89 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 FoU-områder: 1. Sjøtransport/logistikk Tidsbegrensede del-programmer “Nærskipsfart” “Sjøtransport/logistikk” 2. Skips drift “Maritim IT” “Skipsdrift og IKT” “Maritim IT drift” “Maritim miljøsatsing” 3. Skipsbygging og skipsteknologi “MARINOR” Figuren fremstiller FoU-aktivitetene innen maritim virksomhet i regi av Norges forskningsråd i perioden 1989-2002. I 1996 ble løpende programmer inkorporert i et større program MARITIM som var planlagt å løpe ut 2002. Som konsekvens av ny programstruktur i Forskningsrådet, ble MARITIM terminert i 2001. Et nytt program Maritim virksomhet og offshore operasjoner - MAROFF starter i 2002. MARITIM var inndelt i FoU-områder, to med rederier som primær målgruppe og to rettet mot den industrielle delen av maritim virksomhet. FoU-aktivitetene i de to første ble gjennomført som fokuserte, tidsbegrensede delprogrammer, noe figuren klart viser. Dette skyldes i stor grad at Norges Rederiforbund som organsisasjon gjennom flere ti-år har spilt en sentral rolle både i forberedelsen, gjennomføringen og finansieringen av delprogrammene. Aktivitetene på industrisiden har både vært mindre av omfang og hatt en annen karakter. Fordi verftene har ”like” problemer, har prosjektene i stor utstrekning vært bransjefelles. Ikke uventet har prosjektene fra utstyrsindustrien vært bedriftsspesifikke. Utviklingen innen IKT har dog gått i retning prosjekter med samhandling på tvers av bransjene. Den foreliggende oversikt viser maritime industriprosjekter fra og med verftsprogrammet MARINOR og senere innenfor programmet MARITIM. Noen løper videre som en del av prosjektporteføljen i det nye programmet MAROFF. 4. Skipsutstyr og utstyrsteknologi Fargis-seminar 05.03.03

Tall fra MARITIM programmet Fargis-seminar 05.03.03

Nytt program fra 2002 - MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Hva er ufordringene ? Hvordan skal vi løse dem ? Hvor skal vi satse ? For å svare på spørsmålene ble Seaway@2010 satt i gang Fargis-seminar 05.03.03

Seaway@2010 initiativet Har tatt IE’s nye FoU Strategi på alvor Kobling til nasjonale utfordringer Helheten fra idè til industrialisering Øke innsatsen til maritim forskning Tredje kulepunkt er illustrert på neste foil. Fargis-seminar 05.03.03

Ressurstilførsel for synliggjort verdiskaping SEAWAY@2010 Synliggjort verdiskaping skjer gjennom... Innovasjonsprosessen Nye ideér FoU Nyskaping Kommers- ialisering Industrial- isering Verdi- skapning Figuren viser innovasjonsprosessen fra idè til verdiskaping. For å få til verdiskaping, er det nødvendig å tilføre ressurser til hvert ledd i prosessen. (illustrert ved de små sorte pilene) Ressurstilførsel for synliggjort verdiskaping Fargis-seminar 05.03.03

Konsentrasjon om noen nasjonale oppgaver... Seaway @ 2010 Konsentrasjon om noen nasjonale oppgaver... Vise at den norske maritime klynge i samarbeid om en sterkt økt FoU-innsats kan styrke sin internasjonale konkurranseevne og bidra til økt verdiskaping i Norge Overordnet visjon Vitalisere norsk skips-industri Øke verdi-skapingen fra norsk gass Noen nasjonale utfordringer Øke verdi-skapingen fra norsk sjømat Bidra til bedre miljø og sikkerhet Utvikle og bruke kompetanse mer effektivt Marine operasjoner for billig gass til forbruker Høykapasitets produksjon og distribusjon av sjømat Høypålitelig sjøtransport Neste generasjons nettverks-bedrift Det modul-baserte skip Noen demon-stratorer NETTPROFIT SAFESHIP MODSHIP INNOGAS FRESHFISH Generiske programmer Teknologi- og forretningskompetanse Tverrfaglig samarbeid Fargis-seminar 05.03.03

Olje og gass Marine ressurser Shipping NETTPROFIT Safeship Modship Innogas Freshfish For å oppsummere foregående foil ser vi her hvordan de fem marinnovasjonene retter seg mot ulike deler av MAROFF’s virkefelt. Fargis-seminar 05.03.03

Sammenhengen Seaway@2010 - MAROFF Seaway@2010 ble initiert av MARITIM og er basert på innspill fra næringen MAROFF har adoptert satsingene Marinnovasjonene er betydelige (> 100 MNOK) og krever innsats på mange felt Det er de innovasjonsmessige og kompetansemessige forskningsutfordringene som er MAROFF’s oppgave De to siste kulepunktene illustreres ved den neste figuren. Fargis-seminar 05.03.03

Strukturen på en marinnovasjon Seaway @ 2010 Strukturen på en marinnovasjon Marinnovasjon Forretning Polititikk . Kunnskapsaksen Økonomi . Logistikk IKT . Prod./Mark./ Komp.ledelse Nyskapinger . Figuren skal illustrere at Marinnovasjonene er betydelige og krever innsats på mange felt. Innenfor enkelte av rutene i matrisen vil det være behov for forskningsinnsats for å forbedre kunnskapene, som kan lede til nyskapninger (innovasjoner). Kunnskapsaksen viser de ulike områder vi trenger kunnskap og kompetanse om for å realisere Marinnovasjonen. Noen av disse er definert som viktige kompetanseområder for MAROFF. Dette er vist på neste foil: Maritime og offshore operasjoner Teknologi & metode Marked Objekter Operasjon Organisasjon Innovasjonsaksen Fargis-seminar 05.03.03

Sammenhengen mellom kompetanseområdene og marinnovasjonene INNOGAS FRESHFISH MODSHIP SAFESHIP NETPROFIT Marked, etc Logistikk, IKT Marin teknologi Marine operasjoner HMS Marinnovasjoner Kompetanse- områder Avledede kunnskaps- behov Fra marinnovasjonene har man identifisert kunnskapsbehov, hvorav de 5 mest sentrale er illustrert i figuren som kompetanse- områder. Komteanseutfordringene må enten løses som del av de brukerstyrte innovasjonsprosjektene (BIP), eller gjennom virke- midlene KMB, SIP og SUP. Figuren ligner på IE`s programstruktur(se neste figur) Fargis-seminar 05.03.03

MAROFF’s bidrag til nasjonale satsinger Marine ressurser Programstyret er kjent med de tematiske prioriteringene som er gjort av Regjeringen, og vi har tatt inn over oss at det er viktig at alle kompetente og relevante aktører bidrar til forskning og utvikling innenfor disse temaene. Vi mener vi at vi vil være i stand til å gi gode bidrag til temaene innefor områder som er relevante for oss. Et av MAROFFs innovasjonsområder, FRESHFISH (verdens mest konkurransedyktige sjømat), er en direkte programerklæring fra MAROFF om å bidra til storsatsingen innenfor marin sektor. INNOGAS (verdens mest konkurransedyktige distribusjon og anvendelse av gass), er rettet mot økt verdiskapning basert på norske gassresurser. Ved hjelp av forbedret teknologi og innovative løsninger tas det spesielt sikte på å øke utnyttelsen av gass fra ulike typer felt, og til å øke markedsanvendelsen av gass til ulike formål og i ulike geografiske områder. Alt dette vil i høy grad bidra til å reduser de globale miljøproblemene som er knyttet til bruk av energi. Flere norske IKT- bedrifter har skips- og offshore- næringen som sine største kunder. Disse bedriftene er en viktig del av den maritime næringsklyngen. I sin utvikling av nye programvarer fremhever de betydningen av å ha nærhet til krevende kunder. I flere tilfeller plasserer de pilot-installasjoner på skip eid av norske redere, før de lanserer nye produkter på verdensmarkedet. De forskningsprogrammene som har vært rettet mot maritim virksomhet, har i flere år hatt aktiviteter med sikte på forbedre og øke anvendelsen av IKT i den maritime næringen. Dette vil bli videreført i MAROFF. Halvparten av løpende prosjektportefølje er IKT-relatert. Miljø/ Energi IKT Fargis-seminar 05.03.03

Budsjettutvikling Offentlige midler til brukerstyrt forskning i maritim sektor Etter en gradvis økning til et stabilt nivå på ca. 35 mill for årene 1997-2001, er vi nå tilbake til under 1996-nivå. Fargis-seminar 05.03.03

Budsjettall 2002 - Utvikling fremover Til NFR: SFF, m.m. Grunnforskn. Direkte til Universitet 13 mrd Forskningsfondet Avkastning 525 mill Til næringsrettet langsiktig kompetanseoppbygging Forskningsfondet - KUF Brukerstyrt forskning redusert til 277 mill Strategìsk SUP, SIP Reduksjon 140 mill (1/3) 196 mill NHD: ”Ordinære” midler Forskningsrådet ”normale” aktivitet Tendens ! FIN 510 mill i 2002 (redusert proveny) SkatteFUNN Tidligere FUNN ordning tilskudd 400 mill Utgår Fargis-seminar 05.03.03

Budsjettsituasjonen i 2003 Foreløpig oppsummering av innkomne BIP søknader registrert pr. 18. Oktober. (Noen søknader er ikke kommet med) Fargis-seminar 05.03.03

Maritime informasjonsnettverk Sikkerhet, beredskap, miljøbeskyttelse Skipsbyggings - nettverket Skips- drifts nettverket Det inter- modale logistikk- nettverket Skipet er det fysiske resultat av prosessen i dette nettverket Nettverket for Sikkerhet, beredskap, miljøbeskyttelse Trafikkontroll (VTS) Navigasjon (ECDIS) - Shipsraportering, etc Fargis-seminar 05.03.03 PFS/rev.06.10.96/rev.24.05.00/div-mv/marine informasjonsnettverk

Maritime informasjonsnettverk Sikkerhet, beredskap, miljøbeskyttelse Skipsbyggings - nettverket Skips- drifts nettverket Det inter- modale logistikk- nettverket 3.3 Skipet er det fysiske resultat av prosessen i dette nettverket Nettverket for Sikkerhet, beredskap, miljøbeskyttelse Trafikkontroll (VTS) Navigasjon (ECDIS) - Shipsraportering, etc 3.10 Fargis-seminar 05.03.03 PFS/rev.06.10.96/rev.24.05.00/div-mv/marine informasjonsnettverk

Maritime informasjonsnettverk Sikkerhet, beredskap, miljøbeskyttelse De samme brukerne samspiller i ulike nettverk i ulike faser og forbindelser Leverandør Verft Klasse Konsulent Myndigheter Rederi etc. Skipsbyggings - nettverket Rederi Agent Skips- drifts nettverket Verft Befrakter Det inter- modale logistikk- nettverket Leverandør Havn Skipet er det fysiske resultat av prosessen i dette nettverket Klasse Speditør Myndigheter Toll Befrakter Nettverket for Sikkerhet, beredskap, miljøbeskyttelse Trafikkontroll (VTS) Navigasjon (ECDIS) - Shipsraportering, etc Mottaker Rederi Electronic Chart Center Agent Forsvar Havn Politi Trafikkontrollsenter Fargis-seminar 05.03.03 Redningstjeneste Toll PFS/rev.06.10.96/rev.24.05.00/div-mv/marine informasjonsnettverk

Maritime informasjonsnettverk Med et Europeisk / internasjonalt perspektiv MARITME & SEASPRITE Skipsbyggings - nettverket Skips- drifts nettverket Det inter- modale logistikk- nettverket STEMM Internasjonalt samarbeid nødvendig! Interoperabilitet! Harmonisering! Standardisering! IPSI DISC INTERPORT PISCES INFOLOG Nettverket for Sikkerhet, beredskap, miljøbeskyttelse Trafikkontroll (VTS) Navigasjon (ECDIS) - Shipsraportering, etc DG VII DG XIII 5FWP Thematic Networks DG XII SAFECO ECHO POSEIDON VTMIS NET WATERMAN THEMES Fargis-seminar 05.03.03