Mellom politikk og produksjon En ny rådmannsrolle?

MELLOM BARKEN OG VEDEN POLITIKK RÅDMANN PRODUKSJON

POLITISK LOGIKK REPRESENTASJON ”MANNEN I GATA” FORHANDLING OG KOMPROMISS ”POPULARITET” SOM BESLUTNINGSKRITERIUM KORTSIKTIGHET

PRODUKSJONSLOGIKK KLIENT OG FAG KVALITET, IKKE KOSTNAD AUTONOMI – ”ALLTID SKAL RÅDMANNEN LEGGE SEG OPP I DET” STØTTE – ”HVOR ER RÅDMANNEN NÅR VI TRENGER HENNE”

NÅR SKOLESJEFEN FORSVINNER…… Oppmerksomheten var kun rettet mot økonomi, arbeidet med skoleutviklingen var kortsluttet. Rektorene fikk ikke tid til å drive utviklingsarbeid, rådmannen manglet kompetanse på området, politikerne var fraværende. Det kommunale Foreldreutvalget for skolen hadde ikke møter. Den gode skole- og rektoridentiteten i Røyken var i ferd med å smuldre opp

DYNAMIKK BÅDE POLITIKK OG PRODUKSJON ER I ENDRING ENDREDE RELASJONER POLITIKK – RÅDMANN - PRODUKSJON ENDRET RÅDMANNSROLLE EN TRANSFORMASJON ELLER ”HAMSKIFTE” FRA SEKTORKOMMUNE TIL KONSERNKOMMUNE

LOKAL POLITIKK I ENDRING

1) POLITISKE ORGANER – FRA DETALJ TIL HELHET FORVENTNINGER OM FÆRRE DETALJSAKER MER VEKT PÅ OVERORDNEDE MÅL OG STRATEGIER De folkevalgte organer bestemmer gjennom sine vedtak hva som skal gjøres, mens administrasjonen gis stor grad av frihet til å bestemme hvordan…” (NOU 1990:13, S. 137)

SAKER KOMMUNESTYRET - KRISTIANSAND

2) KOMMUNESTYRENE ENDRES ØKT VEKT PÅ ”BESLUTNINGSDYKTIGHET” ”POLITIKK ER FOR MYE PREIK, OG FOR LITE HANDLING” STORE ORGANER TIL HINDER FOR EFFEKTIVE BESLUTNINGER DISKURS PRIORITERES NED I FORHOLD TIL EFFEKTIVITET

ANTALL KOMMUNESTYRE-REPRESENTANTER

3) ØKT POLITISK FRAGMENTERING SVÆRT FÅ KOMMUNER HAR ETT PARTI I FLERTALL DEN VANLIGSTE SITUASJON ER TRE PARTIER FOR Å OPPNÅ FLERTALL SKIFTENDE FLERTALL, USTABILE KOALISJONER ØKT POLITISK ”HESTEHANDEL”

”PARLAMENTARISME LIGHT” STADIG MER FORMELLE SAMARBEIDSPLATTFORMER, POLITISKE AVTALER, OG LIGNENDE ORDFØRER STADIG OFTERE ”STATSMINISTER” I DEN ”KOMMUNALE REGJERING” OFTE RELATIVT USTABILE ”KOALISJONSREGJERINGER”

ENDRING I POLITIKERROLLEN

ORDFØRERJOBBEN ENDRES STADIG MER FRIKJØP (+ 80% I TILSVARENDE FULL STILLING) KONKURRANSEDYKTIG LØNN (SPESIELT I MINDRE KOMMUNER) STYRKING AV ORDFØRERS ”STAB” (PERSONLIGE ”SEKRETÆRER”) ORDFØRERE ER I DAG EN STILLING, I MINDRE GRAD ET ”VERV FRA FOLKET”

ØKT POLITISK PROFESJONALISERING OGSÅ I ANDRE POLITISKE POSISJONER (LEDERE AV UTVALG, VARAORDFØRER, GRUPPELEDERE) VILJE TIL GJENVALG AVHENGER I STOR GRAD AV POSISJONER I FORRIGE PERIODE STOR TURNOVER (60%)…. …MEN NOEN BLIR IGJEN (OG IGJEN) TENDENSER TIL POLITISK ELITEDANNELSE

DIREKTE ORDFØRERVALG? ET ”MISLYKKET” EKSPERIMENT UT FRA DEN MEST SENTRALE INTENSJON (ØKT VALGDELTAKELSE) MEN EN KLAR INDIKASJON PÅ ET ØNSKE OM YTTERLIGERE STYRKING AV ORDFØRERROLLEN MOT KOMMUNALT PRESIDENTSTYRE?

ORDFØRERROLLEN – NOEN HYPOTESER ROLLEN SOM BESLUTNINGSTAKER BETYDELIG STYRKET LEDER AV EN POLITISK KOALISJON HELLER ENN PARTIPOLITIKER/ SAMLINGSSYMBOL ORDFØRER SOM ”STYRELEDER” I KONSERNET

POLITISKE FORVENTNINGER TIL RÅDMANNEN ROLLER OG ROLLEENDRINGER

FORVENTNINGER PARTIPOLITISK NØYTRAL POLITISK LOJAL FAGLIG UAVHENGIG SKAL IKKE STØTTE ETT PARTI POLITISK LOJAL MOT STYRENDE KOALISJON MOT VEDTAK FAGLIG UAVHENGIG FREMME FAGLIGE SYNSPUNKTER UTEN Å TA HENSYN TIL POLITISKE ØNSKER/”SPILL”

LOJALITET UAVHENGIGHET NØYTRALITET

STRUKTURELL SVEKKING AV POLITISK UAVHENGIGHET ÅREMÅL – TIDSBEGRENSEDE LEDERSTILLINGER BRUDD MED KLASSISKE BYRÅKRATISKE IDEALER (UAVHENGIGHET) GRAD AV POLITISK LOJALITET (POPULARITET?) BLIR ET RELEVANT ANSETTELSESKRITERIUM

LOJALITETSFORVENTINGER STYRKES RÅDMANN MED STAB OMTALES SOM ”POLITISKE SEKRETARIATER” KOMMER TIL UTTRYKK FOR EKSEMPEL I FORARBEIDENE TIL ENDRINGER I GRUNNLOVENS § 100 FORHOLDET MELLOM YTRINGSFRIHET (UAVHENGIGHET) OG LOJALITET

DISKUSJON OM YTRINGSFRIHET ”Offentlig ansatte, utenom ansatte som arbeider for et sekretariat underlagt politiske organer, bør ha stor ytringsfrihet når ytringen gir kunnskap til allmennheten om et spørsmål som det er naturlig at allmennheten tar stilling til, og denne kunnskapen ikke framkommer på annen måte.” (St. meld. nr. 26 (2003-2004) s. 110)

HVA ER ET POLITISK SEKRETARIAT? NOU 1988:38, s. 83 (Nye mål og retningslinjer for reformer i lokalforvaltningen): ”Rådmannen står således i skjæringspunktet mellom å være rådgiver/”sekretariat” for de politiske organer og å være bindeleddet til og leder av det administrative system.” St.meld. nr. 26 (2003-2004) s. 108 (Endringer i grunnlovens § 100): ”(…) for eksempel (…) rådgivere og utredere i departementene og ved ambassadene, ved kommunenes øverste administrasjon.”

NØYTRALITET NEDTONES (?) KLARERE LEDER–ANSATT-FORHOLD MELLOM RÅDMANN OG ORDFØRER FOR EKSEMPEL GJENNOMFØRER FLERE KOMMUNER MÅL OG UTVIKLINGSSAMTALER (MEDARBEIDERSAMTALER) STERKERE FORVENTINGER OM POLITISKE RÅD: HVILKE SAKER ER DET ”NØDVENDIG” Å FREMME HVORDAN LEGGE FRAM EN SAK HVORDAN FÅ SAKEN GJENNOM FORVENTES AT RÅDMANNEN ”HJELPER” ORDFØRER VIS-A-VIS POLITISKE ORGANER

LOJALITET – NØYTRALITET - UAVHENGIGHET ØKT FORVENTING OM POLITISK LOJALITET (NORMATIVT) SVEKKET AUTONOMI (ÅREMÅL) POLITISK PROFESJONALISERING – MINDRE POLITISK UAVHENGIGHET (?)

ENDRING I PRODUKSJON

STYRKING AV RÅDMANNSROLLEN INTERNT I EGEN ADMINISTRASJON KOMMUNELOVEN – ”HIERARKISERING” SAMLET ANSVAR HOS RÅDMANNEN ØKT KAPASITET OG KOMPETANSE I RÅDMANNENS STAB (ØKONOMI OG JUSS) KLARERE LEDERROLLE

ENDRING I RELASJONER RÅDMANN - PRODUKSJON ØKT FRISTILLING OG DELEGASJON (RESULTATENHETER, SELSKAPER, FORETAK, M.M.) KONTRAKTSSTYRING RESULTAT- OG REGNSKAPSKONTROLL MINDRE ”HANDS-ON” STYRING – LENGER AVSTAND ”KONSERNDIREKTØR”

MER ”UREGJERLIG” PRODUKSJONSKJERNE STYRKING AV UAVHENGIGHETSKULTUR PÅ TJENESTEYTENDE NIVÅ FRISTILLING OG DELEGERING SKAPER OGSÅ HOLDNINGER ”IKKE-INNBLANDING” SOM PRODUKSJONSKULTUR (HERRE I EGET HUS) STYRKET YTRINGSFRIHET – OGSÅ TIL Å KRITISERE VEDTAK ETTER AT DE ER FATTET

FORARBEID § 100 ”den ansatte omfattes av det samme ytringsfrihetsvernet som enhver annen borger” (St. meld. 26 (2003-2004) s. 103) BARE YTRINGER SOM PÅVISELIG HAR MEDFØRT SKADE FOR VIRKSOMHET SOM KAN VURDERES SOM ILLOJALE ARBEIDSGIVER PÅLEGGES BEVISBYRDEN FOR AT YTRINGEN FAKTISK HAR VÆRT SKADELIG LOJALITETEN TIL SAMFUNNET OG DEN ÅPNE DEBATT VEIER TYNGRE ENN LOJALITETSPLIKTEN TIL ARBEIDSGIVER OG POLITISK LEDELSE

RÅDMANNSROLLEN I FORHOLD PRODUKSJON TRADISJONELL STYRING (ORDRE) MINDRE ANVENDBAR ”STERKERE”, MEN MER ”ENSOM” – I STØRRE GRAD LØSREVET FRA PRODUKSJON KLARERE LEDERROLLE – SAMMEN MED ORDFØRER

NY ORGANISASJONSFORM – NYE LEDERUTFORDRINGER ”KONSERNIFISERING” NY ORGANISASJONSFORM – NYE LEDERUTFORDRINGER

”KONSERNIFISERING” KOMMUNENE LIGNER STADIG MER PÅ STORE, PRIVATE KONSERN STERK KONSERNLEDELSE (RÅDMANN) OG STERKT STYRE (ORDFØRER/FORMANNSKAP) STADIG MER FRISTILTE TJENESTEYTENDE, ENHETER KLARERE SKILLE POLITISK ELITE (STYRE) OG ”POLITISKE BACKBENCHERE” (GENERALFORSAMLING)

”TIMEGLASSET” POLITIKK ORDFØRER RÅDMANN PRODUKSJON

SKILLE LEDELSE-PRODUKSJON POLITIKK ORDFØRER RÅDMANN PRODUKSJON

SKILLE POLITISK LEDELSE-PERIFERI POLITIKK ORDFØRER RÅDMANN PRODUKSJON

SAMMENSMELTING - KONSERNLEDELSE POLITIKK ORDFØRER RÅDMANN PRODUKSJON

NYE LEDERUTFORDRINGER NYE MÅTER Å STYRE PRODUKSJON PÅ FRA HIERARKI TIL KONTRAKT FRA ORDRE TIL ”POST-HOC”-KONTROLL TETTERE KOBLING TIL POLITIKK POLITISKE SKIFTER (REGIMEENDRINGER) FÅR STØRRE BETYDNING PERSONLIG KJEMI RÅDMANN-ORDFØRER BLIR VIKTIGERE MOT ET MER ”AMERIKANISERT” SYSTEM?