Besøk av kommunalkomiteen 12. mars 2007

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kommunal- og regionaldepartementet Norsk mal: Startside Tips engelsk mal Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL – engelsk. Eller velg DEPMAL– engelsk.
Advertisements

Kommunal- og regionaldepartementet Norsk mal: Startside Tips engelsk mal Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL – engelsk. Eller velg DEPMAL– engelsk.
Husbankens virkemidler – en innføring og oversikt
Husbankens virkemidler i det boligsosiale arbeidet
Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning
25. jun Presentasjon Den boligøkonomiske situasjon og aktuelle boligpolitiske tiltak Velferdskonferansen 2012 Tore Johannesen, Avdelingsdirektør.
Konferanse for kommunale råd for likestilling
Ideseminar Universell utforming, miljø og bærekraft Kreativitet og nytenkning Sagene samfunnshus, 6 -7 desember 2005 Utfordringer og bakgrunn for seminaret.
Husleie nivå  Husleien opp med ca 100% på 10 år.  Inntektene har hatt en lavere utvikling.  Det begynner å bli ”normalt” med over 40% bo.
Fiksjon eller virkelighet? Boligplanlegging Alle med på laget.
Sosial boligpolitikk Velferdsalliansen Sosialpolitisk Forum Oslo, 21 april 2005 Lars Aasen Daglig leder.
Regiondirektør Margot Telnes 23. september 2010 Husbankens rolle i boligpolitikken.
Kort presentasjon av Husbanken
Presentasjon for Boverket v/seniorarkitekt Morten Skjennem
1: Markedsleie for hybler og leiligheter i Oslo tredje kvartal 2006.
Aina Tjosås, seniorrådgiver 28. oktober 2011
Regioninndeling for Husbanken
Husbankens kvartalsrapport 1. halvår 2006
”Vi vandrar saman” 60 års samspill mellom kommunene og Husbanken - Veier til bedre bruk av de boligpolitiske redskapene Administrerende direktør Geir Barvik.
Side 1 Husbanken Nytt boliglån Hvor går Husbanken ? av adm. dir. Geir Barvik Boligkonferansen Trondheim 7. september 2005.
Hovedkontoret og de sentrale kontorene flyttet fra Majorstua til nye lokaler i Drammen Vår virksomhet i Drammen omfatter: Hovedkontoret Strategikontoret.
Hovedkontoret og de sentrale kontorene flyttet fra Majorstua til nye lokaler i Drammen Vår virksomhet i Drammen omfatter: Hovedkontoret Strategikontoret.
Statsbudsjettet 2007 Direktørmøte 12. oktober 2006 Strategidirektør Bård Øistensen.
Husbanken -statens sentrale organ for gjennomføring av boligpolitikken Regjeringens visjon er: "alle skal kunne bo godt og trygt". For å nå denne visjonen.
Administrerende direktør Geir Barvik
Organisering Bodø Nordland og Svalbard Hammerfest Troms og Finmark
Seminar om bruk av bygnings- og boliginformasjon i Matrikkelen
Boliger til vanskeligstilte Husbankens nye låneordninger
Husbanken – Klar til å bistå kommunene Geir Barvik Administrerende direktør.
Samspill mellom stat og kommune i boligpolitikken Boligpolitisk konferanse i Bodø 25.mai 2009 Adm. direktør Geir Barvik.
Boligøkonomisk nettverk Utviklingen i bruktboligpriser og nybygging Oslo 26. september 2006 Irene Øyangen Husbanken.
Geir Barvik Administrerende direktør
15. jul Kan norske arkitekter bli best i verden på universell utforming? NAL–akademiet Design og tilgjengelighet – universell utforming Geir Barvik.
Side 1 Husbanken Besøk av statssekretær Roger Iversen 18. april Om retningslinjene for det nye grunnlånet Besøk av statssekretær Roger Iversen 18. april.
Kommunene og Husbanken Hvordan jobbe sammen mot et felles mål KBL-konferanse Larvik 6.mai 2009 Adm. direktør Geir Barvik.
Boligkonferansen i Tromsø mai Boligpolitikk i Tromsø boligsosiale utfordringer.
Husbankens boligsosiale utviklingsprogram
Oslo – flest utfordringer – størst oppmerksomhet
Rapport over bruken av økonomiske boligvirkemidler 2011
HUSBANKENS VIRKEMIDLER
Vivian Abbi Johnsen prosjektleder Groruddalssatsingen Bydel Stovner
1 Løser Statsråd Erna Solberg, Bolig 2004, Løser boligmeldingen boligproblemene i Oslo-regionen?
Boligkonferansen 2004 Politisk rådgiver Roger Iversen Kommunal- og regionaldepartementet 24. mars 2004.
Boligmeldingen Politisk rådgiver Roger Iversen Kommunal- og regionaldepartementet KBL’s boligkonferanse 12. mai 2004.
Bruk av etableringslån* i Oslo og Akershus Rolf Barlindhaug Norges byggforskningsinstitutt * nå en del av Startlåneordningen.
Skjema 13 Kommunalt disponerte boenheter og boligvirkemidler.
Anne-Gro Rolland Husbanken Region vest
Boligutfordringer i Oslo og Akershus Innlegg ved politisk rådgiver Roger Iversen Kommunal- og regionaldepartementet.
Statusrapport Boligsosialt utviklingsprogram fase 1 Kommunestyret 3
NBBLs landsmøte 2003 Oslo 11. –12. juni 2003 Tale til landsmøtet Kommunal- og regionalminister Erna Solberg.
1 Statsråd Erna Solberg, Utfordringer for kommunesektoren: Strukturreform, regionalisering og moderniseringsbehov.
Boligdimensjonen i omsorgsmeldingen Tilgjengelighet og universell utforming Adm. direktør Geir Barvik Husbanken.
Boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne Sinsen skole 13. september 2015 Side 1Oslo kommune, Velferdsetaten.
Fagdag om Startlån Bodø 12. mai 2011 Startlån i praksis i Bodø kommune.
Boligpolitisk strategi - prosess > Kommuneplan 2014 > Utfordringsdokument 2014 > 1. gangs behandling i FSK/ PSN juni 2015 > Høring juni –
”Alle skal bo trygt og godt” Fylkesmannen i Troms v/ rådgiver Eva Angell
Sluttanalyse Boligsosialt utviklingsprogram i Asker kommune
Husbanken som kunnskapsbank Husbankens fagdag 15. nov. 2006
Husbankens Hovedkontor flytter til Drammen - Oppfølging av storbymelding og byutvikling i Drammen Miljøsjef Ole Bjørn Edner.
Områdesatsing som plan- og gjennomføringsverktøy i byutvikling
Statsbudsjettet ”boligbudsjettet” Kunnskapslunsj 13.10, Trygve
Stabsdirektør Inger Vold Zapffe
Nasjonal boligbyggingspolitikk - hva er det?
Husbanken i omstilling - fra boligbank til velferdsetat og kompetansesenter Adm. Dir. Geir Barvik.
Bærekraftig boligbygging
Bærekraftig byfornyelse
Viseadm. dir. Bård Øistensen
Husbankens boligpolitiske utfordringer
Per – Erik Torp Seniorrådgiver, Husbanken
”Leieboligenes plass i arbeidet mot bostedsløshet i Norge”
Utskrift av presentasjonen:

Besøk av kommunalkomiteen 12. mars 2007 Adm. dir Geir Barvik

Åpenhet, mangfold og samspill Nye oppgaver – ny logo Åpenhet, mangfold og samspill

Den ”nye” Husbanken - omstilling og modernisering Fra produksjonsforankring til velferdsforankring Fra personmarked til kommune Større frihet, ansvar og myndighet til kommunene Fra regelstyring til målstyring Økt målretting. Sterkere innretting av midler etter behov – fra generell til selektiv Fra volum til kvalitet Fra investeringsstøtte til konsumentstøtte Tung satsing på kompetanseutvikling Fra sentralisme til regionalisering

Husbanken – en velferdsetat Pådriver overfor kommuner, utbyggere og andre aktører Skal trå til der det private marked ikke skaper tilfredsstillende løsninger Skal være løsningsorientert og skape resultater gjennom andre Et kompetansesenter for boligpolitikk En åpen institusjon for alle brukere

Regionalisert Husbank Viktig samarbeidspartner for kommuner og byggebransje i sine fylker Står for det meste av Husbankens kundekontakt Nærhet til kunder og samarbeidspartnere Økt effektivitet gjennom regionalisering av konsernoppgaver og rom for lokal tilpasning av virkemidler

Organisering Stortinget Regjeringen Hovedstyret Hovedkontor Kommunal- og regionaldepartementet Hovedstyret Hovedkontor Adm.dir Geir Barvik Stabsdir I.V.Zappfe 18 Region styret Region styret Region styret Region styret Region styret Region styret Hammerfest Regiondir. S. Sundquist 21 Bodø Regiondir. M.L.Paulsen 24 Midt-Norge Regiondir. B. T. Welde 34 Vest Regiondir. M. Johansen 56 Sør Regiondir. M. Telnes 33 Øst Regiondir. Alv Sørland 57 Forvaltn. ktr Dir. R. Robertsen 65 Strategi ktr Dir. B. Øistensen 48

Hovedstyret Styreleder: Kristian Wibe (Sp) Medlemmer: Barbro Lill Hætta Jacobsen (Ap) Liv Røssland (FrP) Heming Olaussen (SV) Ingjerd Schou (H) Varamedlemmer: Eva Margrete Lian (Sp) Elisabeth Nilsen (Ap) Line Gare Paulsen (SV) Kristian Dahlberg Hauge (FrP) Øyvind Hilmarsen (H)

Medarbeidere (per 01.01.2007) I alt 356 - 217 kvinner og 139 menn Kvinneflertall på alle kontorer med unntak av hovedkontoret

Medarbeidere (per 01.01.2007) Gjennomsnittsalderen er på 50 år … og den øker

Andelen kvinner og menn i ledende stillinger i perioden 1999 – 2006

Sykefravær i Husbanken i prosent

DEN BOLIGPOLITISKE MÅLSTRUKTUREN Overordnet visjon for boligpolitikken: ALLE SKAL KUNNE BO GODT OG TRYGT Fire hovedmål/strategier og tilhørende arbeidsmål: 1 Legge til rette for et godt fungerende boligmarked og en effektiv byggeprosess 2 Skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet 3 Fremme bærekraftig kvalitet, sikkerhet og god estetikk i det bygde miljø 4 Flere universelt utformede boliger og bygninger Et femte administrativt mål for virksomheten til Husbanken 5 Tilstrebe en effektiv og brukerorientert forvaltning

Husbankens virkemidler for å nå målene Kunnskaps- og kompetansesenter innen boligpolitikken Samarbeid og intensjonsavtaler med bransjen Økonomiske virkemidler – bostøtte, lån og tilskudd

Husbanken et kunnskaps- og kompetansesenter innen boligpolitikken Bred satsning på kompetanseutvikling Gjennom effektivisering av låneforvaltningen, har Husbanken frigjort mange ressurser slik at det har vært mulig med en tung satsning på kompetanseutvikling. Dette har skjedd gjennom: Kontaktmøter med kommuner og bransjen Kompetanseheving blant Husbankens ansatte Prosjekter Kurs og konferanser Boligforskning

Husbanken – et kunnskaps og kompetansesenter innen boligpolitikken Og sterk satsing på bibliotektjenester Husbanken etablerte høsten 2005 et eget fagbibliotek. I biblioteket og på bibliotekets nettsider vil du finne: Boligpoltiske dokumenter Brosjyrer Faglitteratur Forskningsrapporter Inngang til ulike samlinger (boligdatabaser, informasjonsbaser mm.)

Forhåndsvurdering og intensjonsavtaler Forhåndsvurdering av prosjekter Store prosjekter bør forhåndsvurderes Kontakt med bransje og søkere viktig uansett - innsalg av kvalitetsmål Kommunisere tydelig målene i en tidlig fase Prosjekter som er forhåndsgodkjente vil bli prioritert Intensjonsavtaler Blitt inngått og etterspurt av våre kunder Kan bidra ytterligere i forhold til produktutvikling og i konkret gjennomføring Også prosjekter med intensjonsavtaler gjennomgås sikkerhetsvurderinger

Økonomiske virkemidler – lån og tilskudd Tilsagnsrammer for lån og tilskudd Mill. kr 2006 2007 Lån: 13 500,0 13 000,0 Startlån 3 770,0 3 770,0 Grunnlån 7 670,0 7 280,0 Barnehagelån 1 560,0 1 950,0 Omsorgsboliger i utlandet 500,0 - Tilskudd: Bostøtte 2 232,6 2 286,5 Boligtilskudd 574,0 614,7 Kompetansetilskudd 82,8 81,0 Tilskudd til bolig-, by- og stedsutvikling - 43,0 Rentekompensasjon til: omsorgsboliger og sykehjem 1 287,7 1 474,2 skoler 322,0 541,0 kirker 21,0 39,0

Bostøtte Formål: Om ordningen: hjelpe barnefamilier, eldre og uføre med lave inntekter og høye boutgifter til å etablere seg eller å bli boende i en god bolig samt å utjevne forskjeller i disponibel inntekt mellom pensjonistgrupper som følge av forskjeller i boutgifter. Om ordningen: Ordningen er rettighetsorientert Tildelingen er behovsprøvd - det stilles krav til husstanden og boligen Bostøtten er skattefri etter skatteloven.

Bostøtte Utmålingen avhenger av forholdet mellom boutgift og inntekter og beregnes ut fra formelen: Godkjente boutgifter - Rimelig boutgift = Sum x 70% = bostøtte (80% i kommunale utleieboliger eller kommunalt formidlete boliger) Godkjente boutgift vil så langt mulig være de boutgiftene søkeren faktisk har. KRD fastsetter en øvre og en nedre grense for boutgiftene ut fra husstandens størrelse og geografi Rimelig boutgift er den delen av boutgiftene som husstanden må dekke selv, og beregnes ut fra antall husstandsmedlemmer og husstandens samlede inntekter basert på siste tilgjengelige ligning.

Bostøtte Endringer i bostøtten i 2007 Månedlige vedtak, september Avvikling av meldeplikten Lik minsteutbetaling for alle grupper - 2 000 kr per år Nedjustering av formuesatsene 200 000 kr for én person 250 000 kr for to eller flere personer

Bostøtte 120 000 norske husstander mottar bostøtte hvert år Gjennomsnittshusstanden: Samlet årsinntekt på 112 000 kr (ca. 9 400 kroner i måneden) Boutgifter på 4 850 kr i måneden Får 1 760 kr i bostøtte i måneden Mottakergruppene: 39 prosent er pensjonister 31 prosent er uføre 15 prosent er enslige forsørgere 4 prosent er andre barnefamilier 3 prosent er flyktninger på introduksjonsprogram 7 prosent andre (attføring, sosialstønad etc)

Bostøtte: Bevilgningen har økt med 350 mill kroner siden 2002

Gjennomsnittlig inntekt, boutgift og bostøtte for ulike husstandsgrupper, 3. termin 2006

Antall husstander og kjønnsfordeling i husstandsgruppene, 3 Antall husstander og kjønnsfordeling i husstandsgruppene, 3. termin 2006

Boligtilskudd skal medvirke til å skaffe og sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet

Boligtilskudd til enkeltpersoner Formål: Tilskudd til enkeltpersoner for etablering i egen bolig, ofte i kombinasjon med startlån og/eller boliglån i privat bank Om ordningen: Forvaltes av kommunen Tilskuddsutmåling ut fra en helhetsvurdering og mulighet for støtte fra andre offentlige ordninger Målgruppe: bostedsløse, rusmisbrukere, flyktninger, funksjonshemmede og andre spesielt vanskeligstilte på boligmarkedet Forbruk 2006: 262,6 mill. kr Ramme 2007: 300,0 mill. kr

Boligtilskudd til utleieboliger Formål: å øke antallet av egnede utleieboliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Tilskuddet skal som hovedregel ikke overstige 20 prosent av godkjente anleggskostnader eller salgspris Forbruk 2006: 193,3 mill. kr Ramme 2007: 215,0 mill. kr

Boligtilskudd til tilpasning Formål: Bidra til å gjøre boligene bedre egnet til å ivareta de behov som eldre og personer med nedsatt funksjonsevne har Om ordningen: Forvaltes av kommunen – årlig rapportering Inntil kr 40 000 til utbedring og tilpasning Målgruppe: Funksjonshemmede og eldre Forbruk 2006: 86,0 mill. kr Ramme 2007: 85,0 mill. kr.

Boligtilskudd til prosjektering Formål: Dekke prosjekteringsutgifter i forbindelse med oppføring av ny, kjøp av brukt eller utbedring av eksisterende bolig Målgruppe: Funksjonshemmede og eldre Forbruk 2006: 5,2 mill. kr Ramme 2007: 10 mill. kr.

Boligtilskudd til tilstandsvurdering Formål: at borettslag og sameier med mer enn 10 boliger kan heve kompetansen for å fremme tilgjengelighet og miljø i egen boligmasse Forbruk 2006: 2,3 mill. kr Ramme 2007: 4,7 mill. kr.

Boligmarkedet

2006: Nytt toppår for boligbyggingen … 2006: Nytt toppår for boligbyggingen …. og Husbankens andel av igangsettingen går noe ned

Økt låneutmåling for nye boliger – nær 80 prosent i 2. kvartal 2006 *) Før 2006 gjelder tallene oppføringslån

Husbankrenten sakte opp – men fortsatt 1,4 prosentpoeng under markedsrenten i 2. kvartal

Grunnlån Formål: fremme god kvalitet i ny og eksisterende bebyggelse skaffe boliger til vanskeligstilte og husstander i etableringsfasen sikre nødvendig boligforsyning i distriktene Krav kvalitetskrav knyttet til byggeskikk, miljøstandarder og universell utforming Aktiv dialog tidlig i planleggingsfasen ( intensjonsavtaler) Oppfylles kvalitetskriteriene kan det gis inntil 80% lån – 90% ved intensjonsavtaler Søkere Privatpersoner, utbyggere, boligbyggelag, borettslag, kommuner, fylkeskommuner, selskap og stiftelser

Grunnlån Hovedtall per 31. desember 2006 Lån for 9 660,7 mill. kr 1,4 mill. kr per bolig 6 665 nye boliger 50 % med livsløpsstandard 45 % med energisparing mv 2 544 utbedrede boliger 109 utleieboliger til vanskeligstilte

Boliger med livsløpsstandard 1990 – 2006

Grunnlån: 2/3 av de nye boligene i 2006 har økt tilgjengelighet

Grunnlån: 47 prosent av nye boliger i 2006 har miljøkvaliteter

Igangsatte boliger og Husbankens andel i 2006

Startlån Formål Skal gjøre det lettere for unge og vanskeligstilte å etablere seg Kan kombineres med grunnlån, boligtilskudd og bostøtte Om ordningen Forvaltes av kommunene Erstattet i 2003 etableringslån fra kommunene og kjøpslån fra Husbanken i 2003 Krav Behovsprøvd lån til enkeltpersoner som har vanskelig for å få lån til normale betingelser i det private markedet Kan også gis som toppfinansiering og til annen finansiering med mulighet for inntil 100 prosent låneutmåling. Kan gis til oppføring, kjøp, refinansiering eller utbedring av bolig

Startlån Hovedtall for 2006 (foreløpige tall) Prioritert ordning innenfor lånerammen Husbanken lånte ut 3,3 mrd. kr til kommunene i 2006 (kommunene fikk tildelt det de søkte om) 6 532 husstander fikk startlån nedgang på 13 % fra 2005 2,9 mrd. kr ble utbetalt Nedgang på 15 % fra 2005 Nedgangen jevnt fordelt over hele landet Merk: Kommunene rapporterer etterskuddsvis på utbetalingene så fortsatt vil tallene for 2006 kunne endres

Flest førstegangsetablerere som fikk Startlån i 2006

Startlån i kombinasjon med andre ordninger 2006

Kompetansetilskudd Mål: Bidra til at de boligpolitiske målene blir nådd ved hjelp av kompetanseoppbygging 2006: 391 prosjekter fikk støtte for i alt 81,9 mill kr 2007: Ramme 81 mill. kr Særlig rettet mot: kommunenes boligsosiale arbeid (Prioritet: bostedsløse) utvikling av kommunale strategier og handlingsplaner universell utforming, miljø og byggeskikk) Metodeutvikling (husleieindeksen) nye samarbeidsformer spredning av kunnskap og kompetanse

Kompetansetilskuddet 2006

Kompetansetilskuddet 2006 - kvalitet

Bolig-, by- og stedsutvikling (Ny ordning I 2007) Formål Bedre boforhold og boligmiljø i områder i storbyene som har særlige utfordringer Bidra til miljøvennlige og universelt utformede boligområder Fremme god stedsutvikling Forvaltning Husbanken forvalter ordningen, men kommunen/bydelene og lokale aktører skal engasjeres Utarbeides et handlingsprogram og rutiner for rapportering av virkninger av tiltakene I 2007 skal bevilgningen på 43 mill. kr støtte opp under satsingen i Groruddalen

Bolig, by og stedsutvikling i Groruddalen - Husbankens innsats i programområde 3 Områdesatsing/stedsutvikling Bolig- og bomiljøutvikling Torg- og møteplasser

Plankontoret for Groruddalen Satsingsområdene Politisk møte Samarbeidsutvalget for Groruddalen MD, SD, KRD, AID, BYU, MOS, VST, BLA, NOK, BOU, Bydel Plankontoret for Groruddalen Miljøvennlig Transport Programområde1 Programområde 2 Programområde 3 Programområde 4 Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering Alna, grønn-struktur og kulturmiljø Bolig-, by- og stedsutvikling

Satsingsområder programområde 3 Handlingsplan HELHETLIG OMRÅDESATSING by-, steds- og nærmiljø-utvikling ett sted i hver bydel BOLIGUTVIKLINGS-STRATEGI utvikle gode boliger og bomiljø i Groruddalen TEMATISK SATSING som gjelder hele Groruddalen Steds- og byutvikling i Alnabru-/Breivoll Boligfornying og bomiljø Bomiljøfond Bokvalitets- og bopreferanseanalyse Utrede byfornyelsesprosjekt Alna ”Mitt moderne kulturminne” Bjerke Grorud Kunst og kultursti langs Alna Stovner Møtesteder og sentra Bo- og opp-vekstmiljø Lokal kunn-skap og ledelses- kapasitet Fremtidsbilder for bolig og stedutvikling Forenklings-/rammeplaner for enkelte boligområder Understøtte lokale senterutviklings- prosesser Boligsosiale handlingsplaner Torg og møteplasser

Husbankens investeringsramme i Groruddalen Totalt 43 mill. kr fordeles strategisk slik: Helhetlig områdesatsing : ca 30 mill.kr pr år 4 utvalgte områder – ett i hver bydel Helhetlig stedsutvikling - 4 år Egne samarbeidsavtaler med hver bydel Boligutviklingsstrategi: ca 6 mill. kr pr år Utvikling av gode boliger og bomiljøer Søknadsbasert tilskuddsordning tilgjengelig for hele Groruddalen Utvikling/utredning av nytt Drabantbyfond Tematisk satsing: ca 7 mill. kr pr år Torg og møteplasser - hele dalen - utvalgte prosjekter Fremtidsbilder for bolig- og stedsutvikling: f.eks Europan Husbankens ordinære virkemidler kommer i tillegg

Områdesatsingen/stedsutvikling Etablere et langsiktig samarbeid mellom Husbanken og bydelene om stedsutvikling Satsing i perioden 2007 - 2010 Sikre finansiering til å gjennomføre tiltak Ca 4 mil. kr pr område i 2007 Totalt 16 mil. Kr +++ i 2007 Ekstrapott på 10 -15 mill kr til større prosjekter Totalt ca 30 mill kr pr år

Utvalgte områder….. 120 000 innbyggere 68 000 arbeidspl. Mange små Lokalsamfunn Norges 5. største by! Romsås Haugenstua Veitvet – Linnerud - Sletteløkka Gransdalen/Furuset

Hvorfor… Mål med områdesatsingen: Gjennomføre et aktivt stedsutviklingsarbeid basert på lokal forankring og eierskap Basert på lokalt engasjement og lederskap, skape grunnlag for en langsiktig og bærekraftig stedsutvikling i utvalgte områder

Andre ordninger som Husbanken forvalter

Andre ordninger: Tilskudd til skoleanlegg Tilskudd til studentboliger Rentekompensasjonsordning for nybygg og utbedring av skolebygg Total investeringsramme på 15 mrd. kr – fordelt over 8 år - oppstart i 2002 Hittil: 1 401 prosjekter fordelt på 1 108 skoler har fått innvilget søknad Tilskudd til studentboliger Nybygg, kjøp og rehabilitering Tilsagnsramme 2006: 134 mill. kr Godkjent i 2006: 377 hybelenheter for i alt 88 mill. kr Tilskudd til kirkebygg Kompensasjonsordning for utbedring, påbygg og nybygging 2006: 204 godkjente prosjekter Barnehagelån: Virkemiddel for å nå målet om full barnehagedekning Gis til oppføring, tilbygg, kjøp og utbedring 2006: 7 852 plasser – hvorav 2 966 er under 3 år

Stor interesse for barnehagelån – mange nye barnehageplasser i 2005 og 2006

Effektiv forvaltning

Låneporteføljen til Husbanken – færre men større lån

Lave nettotap på utlån

Bruttotap etter type lånekunde

Risikofondet går mot null