Områdesatsing som plan- og gjennomføringsverktøy i byutvikling

Presentasjon om: "Områdesatsing som plan- og gjennomføringsverktøy i byutvikling"— Utskrift av presentasjonen:

1 Områdesatsing som plan- og gjennomføringsverktøy i byutvikling

2 Hva jeg skal snakke om Kort om Husbankens innretning
Områderettet innsats som metode Husbankens rolle i områderettet arbeid

3 Husbankens generelle utvikling
produksjon ⇨ velferdsforankring boligforsyning ⇨ boligsosial aktør sentralisme ⇨ regionalisering personmarked ⇨kommune regelstyring ⇨ målstyring rettighet ⇨ behov generell ⇨ selektiv innretning investering ⇨ konsumentstøtte satsing på kompetanseutvikling Bildet fra enkle kår ved regionkontor Hammerfest i 1946/47 sammenstilt med bildet av det nye, standsmessige hovedkontoret i Drammen speiler utviklingen i boligstandard for nordmenn flest.

4 Husbanken – en velferdsetat
Pådriver overfor kommuner, utbyggere og andre aktører Skal trå til der det private marked ikke skaper tilfredsstillende løsninger Skal være løsningsorientert og skape resultater gjennom andre Et kompetansesenter for boligpolitikk En åpen institusjon for alle brukere

5 Husbankens viktigste oppgaver
Boligsosiale utfordringer - fattigdomsbekjempelse og velferdspolitikk Kvalitetspåvirkning - universell utforming, miljø og byggeskikk Områdeutvikling og stedsutvikling Føringene for 2008 forsterker denne prioriteringen

6 Områdesatsing vs stedsutvikling
Bedring av levekår i geografisk avgrensede områder i byer med særlige levekårsutfordringer og behov for fysisk opprustning. Langsiktige prosesser med betydelig offentlig økonomisk innsats. Stedsutvikling/byggeskikk/attraktive steder Styrket bolig- og bokvalitet på tettsteder og mindre byer med spesifikke utfordringer. Først og fremst medvirkningsrolle.

7 Hva er områdesatsing? Rettet inn mot å motvirke urbane sosiale problemer Iverksetting av tiltak innen et avgrenset geografisk område Geografisk etnisk segregering er ofte en sentral problemstilling, i tillegg til ulikhet i levekår og muligheter for sosial mobilitet Statlig innsats over en lengre tidsperiode

8 Kriterier for utvelgelse av områder
Levekårsutfordringer Kommunal erkjennelse og engasjement Behov for fysisk opprustning Lokal vilje og potensial for endring

9 Sterk internasjonal tradisjon. Er det behov for områdeutvikling i Norge?
Godt utbygd og universelt velferdssystem Mindre sosiale problemer og lite geografisk konsentrert Den norske borettslagsmodellen, relativt variert boligstruktur og relativt få utleieboliger har ført til svært begrenset forslumming Men : En økt segregering av sosial, økonomisk og etnisk karakter kan rettferdiggjøre økt statlig fokus på drabantbyene som bosteder og oppvekstmiljøer Personlig har jeg vært sterkt i tvil

10 Hva er begrunnelsen? Evalueringer gir ikke noe entydig svar på om dette er god pengebruk Vi har tro på at en samordnet virkemiddelbruk gir geografiske synergieffekter Vi har tro på at dette kan utvikle en metodikk for samspill mellom offentlige sektorer/nivåer Vi ha tro på at dette kan skape betydelig sosial innovasjon Vi har tro på at dette kan synliggjøre Husbankens velferdspolitiske rolle Områdesatsinger kan være et nyttig supplement til de generelle politiske satsinger

11 Forutsetninger for positive effekter
Tiltakene må være brede nok til samtidig å kunne påvirke mange problemskapende faktorer. Befolkningen i områdene må være delaktige. Satsingen må være samordnet med den generelle politikken på området.

12 Suksesskriterier og viktige premisser
Bygge på stedets egne krefter Helhetlig satsing Nødvendig organisering, ledelse og styring Positivt fokus Langsiktighet Bygge på stedets egne krefter Lokal motivasjon Kommunen må eie og drive prosjektet Bred politisk forankring Åpen og mobiliserende prosess som inkluderer og skaper eierforhold hos ressurspersoner, beboere mv Helhetlig satsing Fysiske og sosiale tiltak Nødvendig organisering, ledelse og styring Tilføre nødvendig ledelse, styrings- og prosesskompetanse Annen fagkompetanse tilpasset behov Informasjonsstrategi Positivt fokus Fokusere på å utløse ressurser – ikke problemer Vise resultater underveis Langsiktighet Over 5 år - tålmodighet for å skape resultater FEM TING SOM VIRKER IFLG. FORSKNING: Man må ta utgangspunkt i: De lokale beboernes egne ressurser Involvere frivillige foreninger Institusjoner Fysiske omgivelser Utveksling og samspill av pnkt. 1-4.

13 Husbankens utgangspunkt
Forutsetter kommunalt initiativ og engasjement Velferdspolitisk utgangspunkt Basert på våre fortrinn og ikke som nasjonal koordinator/kompetansesenter Samspill med andre aktører Samordning av eksisterende virkemidler og øremerking av nye Minimum fem år Utfordringene ligger i å se disse ressursene samlet som ett instrument for en effektiv gjennomføring av planlagte tiltak innenfor et geografisk område. Særlig gjelder det å se sosiale og fysiske tiltak i sammenheng. Erfaringene viser at det er utviklingstiltak med vekt på en helhetlig samfunnsforståelse som kan gi gevinster som er bærekraftige over tid.

14 HB - lang tradisjon i områderettet innsats
Områdesatsinger Stedsutviklingsprosesser FoU – kompetanseutvikling Arkitektkonkurranser Partnerskap/samarbeidsavtaler Områdesatsinger - Oslo indre øst, byfornyelsen Oslo Stedsutviklingsprosesser – Romsås, Puddefjorden/Bergen, Strandkanten/Tromsø FoU – kompetanseutvikling – Hamar/Ringsaker/Olerud-tverrkommunal satsing, støtte til planlegging og arena for drøfting Glåmdalsregionen/NBBL Arkitektkonkurranser – Bondelia ”50 for 30”, Skårsetlia (OL, byggeskikkprisen) Partnerskap/samarbeidsavtaler- Finstadprosjektet (UU), samarbeid mellom bl.a. Ski kommune, Selmer og HB

15 Husbankens styrke i områdeutvikling
Unik boligsosial kompetanse Betydelig kompetanse på boligkvalitet og bomiljøkvalitet Bredt virkemiddelapparat God lokalkunnskap gjennom regionalisert organisasjon Godt renommè Nøytral offentlig aktør i forhold til myndighetsutøvelse Utfordringen med den regionaliserte modellen er nettopp det å få til felles praksis der det er nødvendig. Det samme gjelder skillet mellom boligsosialt og boligkvalitet – det kan være en utfordring å se det i sammenheng.

16 Husbankens rolle - områdesatsinger
Organisering av prosessen Ledelsesstøtte Rapportering og kontroll Kommunikasjon og formidling Koordinering av Husbankens ordinære virkemidler Prosessene må forankres og drives på kommunenivå. Husbanken bidrar med kompetanse og finansiering. Organiseringsprosessen Sikre lokal forankring og eierskap -Formelle avtaler/kontrakter  finansiering Kvalitetssikre kritiske faktorer ved inngangen -Prosesstøtte for utvikling av handlingsplan Stille krav om fremdrift/struktur og overordna metode Ledelsesstøtte Observatørrollen i styret Faglig støtte/rådgiving - hjelpe ved å tre et skritt tilbake Formidling av relevant erfaring Rådgiving innen strategi Rådgiving innen prosjektstyring/prosjektutvikling Rapportering og kontroll Rapportering og evalueringer Revisjon Integreres som en del av læringsprosessen Kommunikasjon og formidling Formidling av erfaringer og FoU Etablering av felles læringsarenaer - læring av hverandre Formidling av resultater Kopling av Husbankens egne ordinære virkemidler og ressurser Boligsosiale virkemidler Kvalitetsområdene Lån og tilskudd

17 Blant de tingene Per Borten er mest husket for, er metaforen han brukte for å beskrive den vanskelige jobben med å holde koalisjonsregjeringen han ledet, samlet: Å bære sprikende staur. Det er noe av den samme utfordringen man generelt står overfor når det gjelder områdesatsinger, og som Husbankens står overfor når det gjelder områdeløft.

18 Kilder til midler Kompetansetilskudd - i hovedsak til områdeplaner og kurs/utdanning Tilskudd til bolig-, by- og stedsutvikling Ordinære låne- og tilskuddsmidler

19 Groruddalsatsingen – viktig erfaringsgrunnlag
Utvikling av ny kompetanse på området Oppbygging av forvaltningskompetanse innen områdesatsinger i Husbanken Erfaringene og kunnskapen er overførbare til nye områder med tilsvarende problemstilling Viktig med evalueringer og systematisering av erfaringer

20 Begrunnelse for områdesatsing i Groruddalen
Dårligere utvikling enn resten av Oslo mhp. inntekt og utdanning Overrepresentasjon av levekårsproblemer, men store interne forskjeller Andelen innbyggere med ikke-vestlig bakgrunn har økt sterkt (fra 15% til 31% på 10 år). Andel innbyggere under 16 år er høyere enn ellers i byen Rimeligere boliger enn i resten av byen Generelt dårlig omdømme Utfordringer knyttet til miljø, fysisk oppgradering av uteområder og bydelssentra

21 Behov for nye virkemidler?
Eksisterende virkemidler er de viktigste. Utfordringen er å bruke dem kreativt og koordinert. Men Husbanken ønsker - styrking av tilskuddet for bolig- by og stedsutvikling - opptrapping av satsingen på det generelle kompetansetilskuddet i årene framover.

22 Satsingsområdene i Groruddalsatsingen
Politisk møte Samarbeidsutvalget for Groruddalen MD, SD, KRD, AID, BYU, MOS, VST, BLA, NOK, BOU, Bydel Plankontoret for Groruddalen Miljøvennlig Transport Programområde1 Programområde 2 Programområde 3 Programområde 4 Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering Alna, grønn-struktur og kulturmiljø Bolig-, by- og stedsutvikling

23 Satsingsområder programområde 3
Handlingsplan HELHETLIG OMRÅDESATSING by-, steds- og nærmiljø-utvikling ett sted i hver bydel BOLIGUTVIKLINGS-STRATEGI utvikle gode boliger og bomiljø i Groruddalen TEMATISK SATSING som gjelder hele Groruddalen Alna Boligfornying og bomiljø Bomiljøfond Bokvalitets- og bopreferanseanalyse Utrede byfornyelsesprosjekt Steds- og byutvikling i Alnabru-/Breivoll Samarbeid Husbanken, USBL, OBOS og borettslagene/ velforening Bjerke Grorud ”Mitt moderne kulturminne” Stovner Møtesteder og sentra Bo- og opp-vekstmiljø Lokal kunn-skap og ledelses- kapasitet Kunst og kultursti langs Alna Samarbeid Husbanken, bydeler og borettslagene/ velforening Forenklings-/rammeplaner for enkelte boligområder Fremtidsbilder for bolig og stedutvikling Understøtte lokale senterutviklings- prosesser Boligsosiale handlingsplaner Torg og møteplasser

24 Utvalgte områder….. Romsås Veitvet Haugenstua Gransdalen

25 Økonomiske rammer programområde 3 i 2008
Områdesatsing Ca 30 mill. kr fordeles i 2008 Ca 20 mill til fordelt på fire områder ca 10 mill til større tiltak i områdene Bomiljøfond/tilskudd 6 mill kr i mill fra Oslo kommune NB! Benyttet bare 3.3 mill kr av rammen i 2007 – her er det muligheter for offensive borettslag Torg og møteplasser 7 mill kr i mill kr fra Oslo kommune

26 Utfordringer i 2008 for Groruddalsatsingen
Bomiljøfond/tilskudd Positivt samarbeid med USBL og OBOS USBL har så langt vært offensive og pådriver i dette arbeidet Samarbeidsavtalen mellom Husbanken og USBL/OBOS gir ryddige og konkrete roller Synliggjøre resultater av samarbeidet gjennom økt søknadsmengde til bomiljøfondet fra borettslagene Samtidig; akseptere at det tar lang tid å utvikle planer og mobilisere lokale aktører Viktig at de tiltakene som det søkes midler til har høy kvalitet og bidrar til nye kvaliteter for bomiljøet Ordinære vedlikeholdskostnader dekkes ikke Søknadsfrister og søknadsskjema

27 Utfordringer i 2008 for Groruddalsatsingen
Områdesatsingen Sikre gjennomføring av de planer og tiltak som er utarbeidet Synliggjøre alle tiltak for å skape ”goodwill” i befolkningen Viktig å iverksette synlige småtiltak som gir umiddelbar følelse av økt trygghet og trivsel , f.eks belysning, opprydding, beplantning Løfte blikket og klare å se de større utviklingsprosjektene i områdene, samtidig som man gjennomfører de små synlige prosjektene nå! Større strukturelle prosjekter med finansieringsbehov i 2012 må beredes og initieres nå!

28 Utfordringer i 2008 for Groruddalsatsingen
Områdesatsingen forts. Ytterligere profesjonalisering av de lokale utviklingsorganisasjonene Tydelige roller og mandat Prosjektstyring, formidling og rapportering Akseptere at det tar tid å lykkes med områdesatsinger Akseptere at det tar tid å utvikle lokale utviklingsorganisasjoner - krevende lederutfordring

29 Fasedelt stedsutviklingsarbeid
Avklaringsfase Strategi- og forankring Gjennomførings- fase Gjennomførings- fase Gjennomførings- og avslutningsfase 2 år 2 år 2 år 2-3 mnd 6-8 mnd

30 Takk for oppmerksomheten!