Nasjonal boligbyggingspolitikk - hva er det?

Presentasjon om: "Nasjonal boligbyggingspolitikk - hva er det?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Nasjonal boligbyggingspolitikk - hva er det?
Stabsdirektør Inger Vold Zapffe

2 Rollefordeling i boligpolitikken
Staten Lovverk Finansiering Kommunen Plan- og bygningsmyndighet Arealdisponering Tomte- og boligforsyning Boliger for vanskeligstilte Private aktører Bygger Forvalter Eier Omsetter

3 Finansiering FRA Stor boligknapphet og generell kredittknapphet
Statsbankfinansiering/ Husbanken Store generelle subsidier TIL Generell velstandsøkning Fungerende kredittmarked Ny rolle for Husbanken

4 Rollefordeling i boligpolitikken
Staten Lovverk Finansiering Kommunen Plan- og bygningsmyndighet Arealdisponering Tomte- og boligforsyning Boliger for vanskeligstilte Private aktører Bygger Forvalter Eier Omsetter

5 Lovverk Deregulering Skjerping av regler
Fra detaljregulering Nye krav og til funksjonskrav reguleringer, bl.a. EU Utviklingen går i mange retninger Standardisering

6 Rollefordeling i boligpolitikken
Staten Lovverk Finansiering Kommunen Plan- og bygningsmyndighet Arealdisponering Tomte- og boligforsyning Boliger for vanskeligstilte Private aktører Bygger Forvalter Eier Omsetter

7 Alle skal kunne bo godt og trygt
Fire hovedmål Legge til rette for et godt fungerende boligmarked og en effektiv byggeprosess Skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet Flere universelt utformede boliger og boligmiljøer Fremme bærekraftig kvalitet og god estetikk i det bygde miljø Hovedfokus på hjelpe de som har vanskelighet på boligmarkedet. Samt øke kvaliteten på det som bygges og utvikles av boliger og boområder

8 Husbanken -utvikling fra 1946-2008
Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer Fra volum til kvalitet Fra personmarked til kommune og utbyggere Satsing på kompetanseutvikling Husbanken ble etablert etter krigen, først og fremst for å få fart på boligbyggingen. Det var selvsagt en stor mangel på boliger som følge av krigshandlingene og fordi det heller ikke hadde vært bygget noen på fem år. Det var knapphet på bygningsmaterialer, og på kapital. Bildet fra enkle kår ved regionkontor Hammerfest i 1946/47 sammenstilt med bildet av det nye, standsmessige hovedkontoret i Drammen speiler utviklingen i boligstandard for nordmenn flest.

9 Husbanken – en velferdsetat
Boliger til vanskeligstilte er jobb nummer én Pådriver overfor kommuner, utbyggere og andre aktører Skal trå til der det private marked ikke skaper tilfredsstillende løsninger Skal være løsningsorientert og skape resultater gjennom andre Et kompetansesenter for boligpolitikk

10 Økonomiske virkemidler – lån og tilskudd
Viktigste tilsagnsrammer for lån og tilskudd (mill. kr) Lån , ,0 Startlån , ,0 Grunnlån , ,0 Barnehagelån , ,0 Tilskudd Bostøtte , ,4 Boligtilskudd , ,5 Kompetansetilskudd , ,5 Tilskudd til bolig-, by- og stedsutvikling , ,0 Kort om våre økonomiske rammer. 13 mrd.i lån. Hvorav ca 4 til kom for videreutlån. Lånene er nå utens subsideier, men er av markedets laveste rente. Ca 8 mrd hvor vi stiller krav til kvalitet. Men ikke lenger strenge krav til kostnader og maksimumsareal. 81 mrd komptilskudd. Det kommer jeg tilbake til.

11 Grunnlån Hovedtall per 31. desember 2007 Lån for 6 221,8 mill. kr
1,5 mill. kr per bolig 4 200 nye boliger 62 % med livsløpsstandard 48 % med energisparing mv 2 021 utbedrede boliger 155 utleieboliger til vanskeligstilte Rentesats 3 år: 5,0% - 5 år: 4,9% 10 år: 5,0% - Flytende: 5,5%

12 Kompetansetilskuddet 2007 81 mill kr
…mill av kompetansetilskuddet gikk til UU

13 Intensjonsavtaler med bransjeaktører
- nasjonale og regionale avtaler Påvirke i forkant Påvirke kvalitet Skape forutsigbarhet Effektive samarbeidsformer Adm.dir. Geir Barvik, HB og Arve Solheim, Mesterhus

14 Universell utforming - brukbart for alle, nødvendig for noen
Sterk offentlig satsing på bedre tilgjengelighet Samfunnsmessig likestilling er utgangspunktet Kommende eldrebølge øker behovet for flere tilgjengelige boliger Nåværende og tidligere regjering har fokus på uu. Nesten alle samfunnssektorer er berørt. Og det er en rekke aktiviteter. Utgangspunktet er at alle skal ha mulighet til å delta i samfunnet. Men den ”trusselen” som eldrebølgen er, hjelper godt på for å få holde fokus. Rampe, Høyskolen på Gjøvik

15 Universell utforming og boliger - de største utfordringene fremover
Eksisterende boligmasse Bare 7% er fullt ut tilgjengelig for rullestol Andelen tilgjengelige boliger øker meget langsomt Krever betydelige investeringer og eiervilje I motsetning til ved nybygg er det nok her de store kostnadene ligger. Ved nybygg er kostnadene etter våre beregninger nokså små. I Norge eier de fleste sine egne boliger. Det har stort sett mange fordeler sett fra det off. side. Men det er klart at det medfører at det i stor grad er opp til eieren å bestemme om en bolig skal ombygges osv. I praksis stiller lovverket svært få ”nye” krav til eldre boliger. Jeg tror heller ikke at det er realistisk å tro at man vil innføre krav til uu i eksistrende private boliger, ihvertfall ikke hvis den disponeres av eier. Men det er eksempler på ar relativt små off tilskudd kan utløse betydelige private midler. Spesielt gjelder dette hvis markedsverdien av boligen vil øke for eksempel ved installering av heis i eldre boligblokker.

16 Informasjonsprogrammet for universell utforming i bolig og bygg
5-årig program samarbeid mellom Statens Bygningstekniske etat og Husbanken info og kunnskapsutvikling utdanning og opplæring påvirkning- bl.a. holdningskampanje aktiviteter sentralt og lokalt Startet opp i 2003 og fases ut i Har fått mye oppmerksomhet i forhold til de ressursene som disponeres. Har vært grunnlag for etablering av undervisningsoppleg i forhold til bransje, off.sektor og ikke minst fått dette inn på unversitet og høyskoler. Georgenes verft, Bergen

17 Miljø og energi Dempe energibruken i bygningsmassen
Høyne arealeffektiviteten Redusere bruken av helse- og miljøfarlige stoffer Redusere byggavfallsmengdene Miljøvennlig bygging, forvaltning, drift og vedlikehold Huseby Amfi, Stjørdal

18 Husbankens energimål for 2020
I 2020 skal alle boliger som bygges og rehabiliteres ha halvert behov for levert energi (TEK 2007) Minst halvparten av rom– og vannoppvarmingsbehovet skal dekkes av ny fornybar energi Det betyr boliger med energibruk på passivhusnivå? Hva betyr det? Passivhusstandard som forskriftsnivå i 2020 er realistisk. ..men... - Den tyske passivhusstandarden er ikke direkte implementerbar til norske og nordiske forhold. - Husbanken og Enova har gått sammen om å finansiere utviklingen av en norsk standard for lavenergiboliger og passivhus. Denne standarden vil også omhandle bruk av fornybar energi. Arbeidet er nettopp satt igang. En nyansert målsetting kan uttrykkes slik: Forskriftsnivået i 2020 skal være på nivå med Passivhusstandard. Dette åpner også for nye løsninger og erfaringer man får underveis til 2020. En slik målsetting forutsetter et sterkt fokus på å forberede både markedsaktører og forbrukere. Systematisk utvikling spredning av ambisjoner, kunnskap og etterspørsel vil være viktige suksesskriterier. Husbanken kan med sin regionale tilstedeværelse og nasjonale og internasjonale erfaring på dette området spille en viktig rolle i denne sammenheng.

19 Hvordan nå målene? Økonomiske virkemidler Kunnskap Samarbeid og dialog
- Kommunene - Byggenæringen - Kompetansemiljøer - Andre

20 Takk for oppmerksomheten