Landbrukets klimautfordringer: hvordan bidra til nasjonale klimamål Harold Leffertstra Presentasjon på Biogass 09 Ørland 11-12.mai 2009 Landbrukets klimautfordringer: hvordan bidra til nasjonale klimamål 04.04.2017 Statens forurensningstilsyn (SFT)

Landbruket: utsatt for, og bidrar til klimaendringer 04.04.2017 Statens forurensningstilsyn (SFT)

Mål fra klimaforliket i 2008 overoppfylle forpliktelsen i Kyotoprotokollen med 10% innen 2020 kutte globale utslipp tilsvarende 30 % av vårt utslipp i 1990 karbonnøytrale senest 2030, gitt at andre industriland påtar seg store forpliktelser avgrense global oppvarming til 2OC. 04.04.2017 Statens forurensningstilsyn (SFT)

Mål 2020 30 % reduksjon I forhold til 1990 (globale utslipp) Utslippsreduksjoner på 15 – 17 mill CO2-ekv, i Norge sammenlignet med referansebanen i NB07. Innebærer at ca 2/3 av utslippsreduksjonene skal skje i Norge, resten ved kvotekjøp og opptak I skog Ikke fordelt på sektorer Flertallet viser til målet om at Norge fram til 2020 skal påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990. Basert på SFTs tiltaksanalyse, de sektorvise klimahandlingsplanene, samt eksisterende virkemiddelbruk, anslo Regjeringen i klimameldingen at det var realistisk å ha et mål om å redusere utslippene i Norge med 13-16 millioner tonn CO2-ekvivalenter i forhold til referansebanen slik den er presentert i nasjonalbudsjettet for 2007, når skog er inkludert. Samtidig viser flertallet til at avtalen om klimameldingen innebærer en sterkere satsing på flere områder, blant annet på fornybar energi, på forskning og teknologiutvikling, og tiltak for å redusere utslippene fra transportsektoren. Flertallet mener derfor at det ikke er mulig på sikkert grunnlag å anslå effekten av disse tiltakene i 2020. Blant annet er det usikkert når, hvor sterkt og i hvilken sektor økt innsats på forskning og teknologiutviking vil gi resultater i form av reduserte utslipp. Målet som flertallet er enige om baseres også på en forventning om utvikling av teknologi som i dag ikke er kjent. Flertallet mener derfor at basert på en skjønnsmessig vurdering gjør de nye tiltakene det realistisk å anta ytterligere utslippsreduksjoner i Norge. Flertallet mener således at intervallet fra Regjeringens klimamelding kan utvides til 15-17 millioner tonn CO2-ekvivalenter i forhold til referansebanen, slik den er presentert i nasjonalbudsjettet for 2007, når skog er inkludert. Dette innebærer i tilfelle at om lag to tredjedeler av Norges totale utslippsreduksjoner tas nasjonalt. Grunnet den store usikkerheten har flertallet ikke funnet grunnlag for å fordele disse reduksjonene på sektorer. Utslippet vil da være 42-44 mill tonn CO2-ekv, altså en reduksjon på 12-16 % sammenlignet med 1990, eller 18-21 % *) under utslippene i 2000. *)Til sammenligning opererer IPCC med en reduksjon på 50-85% i 2050 i forhold til 2000. 04.04.2017 Statens forurensningstilsyn (SFT)

Tiltak utredet i 2007 Stasjonær energibruk: 4,5 millioner tonn Enøk og vekk med oljefyring i industri og i alle bygg Areal og transport: 1,4 millioner tonn Elbiler, mer biodrivstoff, mer kompakt byplanlegging, bedre kollektiv- og sykkelveinett Landbruk: 1,2 millioner tonn mindre nitrogen i gjødsel, biogass fra gjødsel og organisk avfall Avfall: 1,2 millioner tonn. Flere og bedre metangassuttak, forbud mot deponering av organisk avfall 04.04.2017 Statens forurensningstilsyn (SFT)

Kommende begivenheter…………. LMDs klimamelding april 2009 Klimakur nov 2009 Regjeringens klimamelding 2010 04.04.2017 Statens forurensningstilsyn (SFT)

Klimakur Regjeringen skal: legge fram for Stortinget i 2010 en vurdering av klimapolitikken og behov for endrede virkemidler En etatsgruppe skal: utrede det faglige grunnlaget for Stortingsmeldingen, dvs behovet for nye virkemidler for å nå målsettingen Hovedmålet: Hvilke tiltak og virkemidler må til for å nå Stortingets mål om å redusere norske utslipp med 15-17 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020? Tredeling av oppdraget: Vurderinger av framtidig kvotepris Gjennomgang av internasjonale mål og virkemidler Tiltak og virkemidler for å nå Stortingets målsettinger, bl.a.: Kostnads- og styringseffektivitet Implementering av ny utslippseffektiv teknologi Virkemidler på sektornivå og på tvers av sektorer Endring i infrastruktur 04.04.2017 Statens forurensningstilsyn (SFT)

Organisering Klimakur 2020 Kjernegruppe: Norges Vassdrags og energidirektorat (NVE) Oljedirektoratet (OD) Statens Vegvesen (SVV) Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statens Forurensningstilsyn (SFT) (leder) Men også : Husbanken, Statens bygningstekniske etat, Toll og avgiftsdirektoratet, Konkurransetilsynet, Jernbarneverket, Sjøfartsdirektoratet, Petroleumstilsynet, Fiskeridirektoratet, Institutt for skog og landskap, ... Gjennomfører utredninger Temaseminarer Mange vet mye - møter med forskere, næringsliv, interesseorganisasjoner, kunnskapsmiljøer, … Delrapporter og utredninger Rapport leveres 2. november 2009 04.04.2017 Statens forurensningstilsyn (SFT)

Både overordnet tilnærming Utarbeide scenarier for ulik fremtidig kvotepris Gjennomgang av internasjonale rammer og virkemidler, og deres påvirkning på norsk virkemiddelutforming. Analyse av generelle virkemidler i klimapolitikken. Bruk av makroøkonomiske modeller for å se på effekter mellom sektorer Internajsonale rammer og virkemidler: EUs klimapakke, inkludert kvotedirektiv, fornybarhetsdirektiv, energieffektivisering. Men også handelsavtaler og konkurranselovgivning: Klimakur vil svare på: Hvordan dette vil kunne påvirke norsk virkemiddelutforming. Hvilke tiltak kan antas utløst uansett pga nye rammebetingelser. 04.04.2017 Statens forurensningstilsyn (SFT)

…og sektorvis analyse av tiltak og virkemidler... Transport Energiproduksjon og energibruk i bygg Industri Petroleum Primærnæringer og avfall Kommunalt klimaarbeid 04.04.2017 Statens forurensningstilsyn (SFT)

Klimakur: ny analyse av mulige tiltak i jordbruket Bygger på tiltaksanalysen av 2007 Omfatter også en analyse av virkemidlene Flere tiltak Mer vidtgående tiltak Mer grundig beregning av virkninger og kostnader Bioforsk, UMB, NILF Ferdig november 2009 Tall i mai 2009 for biogassanlegg bygger på analysen fra 2007 04.04.2017 Statens forurensningstilsyn (SFT)

Jordbrukets klimagassutslipp Jordbrukets klimgassutslipp ca 9 % (2007) av de nasjonale utslipp Utslippene har ikke gått ned av betydning siden 1990, det samme gjelder ammoniakk Jordbruket har gjort visse miljøforbedringer, men lite på gjødseltilførsel og klimagassutslipp. Mineralgjødselbruken nærmest konstant OECD rapport fra 2006 viser betydelig større overskudd på næringssaltbalansen i Norge enn i f.eks Finland og Sverige N-overskudd på 83 kgN/ha for 2000-2002 for Norge Overskuddet har gått ned i Finland og Sverige, opp i Norge, mens en ikke kan se en tilsvarende produksjonsøkning 04.04.2017 Statens forurensningstilsyn (SFT)

SFT har i 2007 identifisert en rekke kosteffektive tiltak i jordbruket Eksempler Bedre fôr/fôring Mindre/bedre N-gjødsling Biogass fra husdyrgjødsel + org. avfall Tiltakene har en rekke tilleggseffekter som øker nytteverdien; Mindre vannforurensning Mindre utslipp av ammoniakk I tillegg finnes det en rekke tiltak som Skaffer biomasse til bioenergi en forutsetning for en del reduksjoner i andre sektorer Binder karbon i jord, skog og treprodukter ( disse krediteres bare i meget begrenset grad med regelverket under Kyotoprotokollen) En rekke hindringer for gjennomføring Tiltakene er samfunnsøkonomisk lønnsomme men ikke for bonden Det finnes ingen krav i dag (gjødselplan er utilstrekkelig) 04.04.2017 Statens forurensningstilsyn (SFT)

Muligheter for store reduksjoner med god kosteffektivitet men-….. Flere tiltak i jordbruket utredes i Klimakur bl.a. biogass fra husdyrgjødsel eventuelt sammen med våtorganisk avfall helt opp til 60 % Muligheter for store reduksjoner med god kosteffektivitet men-….. Avhengig av utnyttelse av ammoniakk som gjødsel og økonomisk verdsetting av reduksjoner av utslipp av ammoniakk i tillegg til lysgass og metan Med dagens rammebetingelser vil det knapt bli realisert noen anlegg utover anlegg for våtorganisk avfall Interessant spørsmål: Hvor mye dyrere er biogassanlegg i Norge enn i andre europeiske land og hvorfor? 04.04.2017 Statens forurensningstilsyn (SFT)

Biogassanlegg: Åna fengsel Biogassanlegg: Åna fengsel *5000 kubikkmeter gjødsel + 1500 tonn våtorganisk avfall; metan som produserer en million kWh til oppvarming *På prislappen står det 5,75 millioner kroner *Anlegget erstatter 160.000 liter olje 04.04.2017 Statens forurensningstilsyn (SFT)

Samfunnsøkonomisk lønnsomt tiltak, men….. Anaerob behandling av husdyrgjødsel og våtorganisk avfall kan bidra med en utslippsreduksjon på 360.000 tonn CO2-ekv i 2020 Kilde: SFTs tiltaksanalyse for klimagasser av juni 2007 Omfatter 20 % (3 mill m3) av landets husdyrgjødsel og 600.000 tonn våtorganisk avfall Samfunnsøkonomisk lønnsomt tiltak, men….. Ikke bedriftsøkonomisk lønnsomt Behov for å studere tiltaket bedre: effekter, kostnader og andre forutsetninger Passer godt inn i anbefalingene i klimameldingen ” Opprette et eget utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket over jordbruksavtalen, herunder tiltak for å redusere lystgassutslipp, og å øke kunnskap om biogassproduksjon.” ”stimulere til økt produksjon av biogass” 04.04.2017 Statens forurensningstilsyn (SFT)

Biogasstiltaket Omfatter 20 % av husdyrgjødsel og 600 000 tonn våtorganisk avfall i 2020 360 000 tonn CO2-ekv 2 500 tonn NH3 75 000 tonn oljeekvivalenter -345 NOK/tonn CO2 reduksjon Avgjørende for lønnsomheten Innblanding av våtorganisk avfall Verdsetting av utslippsreduskjon av NH3 Verdsetting av gødselverdi i avfall og redusert NH3-tap Høy utnyttelse av energien Transport av råstoff ØkerCO2 utslipp med ca 2-3 % av reduksjonen Øker veitransport med 0.4-1 % av det nasjonale transportarbeid 04.04.2017 Statens forurensningstilsyn (SFT)

Samspill landbruk- organisk avfall gir (samfunnsøkonomisk) lønnsomhet AD Husdyrgjødsel trenger avfall (avfallsavgift og bedre sammensetning) Organisk avfall trenger jordbruket for å oppnå tilstrekkelig avsetning som sikrer tilbakeføring av næringsstoffene i matproduksjonen 600 000 tonn avfall; 3-4 000 tonn N og 1 000 tonn P Mineralgjødsel i jordbruk: 100 000 tonn N Husdyrgjødsel i jordbruk : 40 000 tonn N 04.04.2017 Statens forurensningstilsyn (SFT)

50-80 % av N i husdyrgjødsel går tapt i dag Biogassanlegg kan fungere som ekstra gjødsellager for å kunne sikre lagringskapasitet for 10 måneder Nødvendig for å kunne utnytte N i husdyrgjødsel fult ut og erstatte mineralgjødsel 50-80 % av N i husdyrgjødsel går tapt i dag Er derfor en forutsetning for vesentlig reduksjon av N-tap Etterlagring med metanoppsamling 04.04.2017 Statens forurensningstilsyn (SFT)

Trolig riktig med høyere utslippsfaktor for husdyrgjødsel-N En bedre beregningsmetodikk for utslippene kan vise at utslippsreduksjonen er betydelig større Trolig riktig med høyere utslippsfaktor for husdyrgjødsel-N mht lystgass og nitratavrenning Sannsynlig at anaerob behandling av husdyrgjødsel gir et produkt med lavere lystgassutslipp og nitratavrenning per tonn N Eksempelberegning viser en reduksjon på 430.000 tonn CO2-ekv (istf 360 000 tonn) 2.400 tonn NO3-N (verdi 96 mill NOK/år) Nødvendig med dokumentasjon for å få reduksjonen godkjent i Norges utslippsregnskap 04.04.2017 Statens forurensningstilsyn (SFT)

Biogasstiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt Forutsetninger: Utslipp av metangass og lystgass fra gjødsellagring blir redusert Biogass erstatter fossile brensler og reduserer dermed utslipp av CO2 Verdien av sparte kostnader til alternativ avfallsbehandling er verdsatt (350 NOK/tonn avfall) Verdien av reduserte ammoniakkutslipp fra gjødsellagring og spredning er verdsatt Gjødselverdien av avfallet og redusert ammoniakktap er verdsatt CO2 utslippene ved transporten av gjødsel tatt med Verdsettingen av tilleggseffektene er avgjørende for lønnsomheten (samfunnsøkonomisk) 04.04.2017 Statens forurensningstilsyn (SFT)

Biogassanlegg for gjødsel ikke bedriftsøkonomisk lønnsomme i Norge Anleggseier får betalt for energigenerasjonen og eventuelt reduserte utslipp av CO2 (dersom CO2-avgift på den substituerte energien) Anleggseier får ikke betalt for Reduserte utslipp av klimagasser, ammoniakk, NOx, SO2 og partikler til luft Eventuelle reduserte utslipp av nitrater til vann Reduserte luktulemper Eventuell reduserte risiko for spredning av sykdommer og ugrass For husdyrgjødsel eksisterer ingen eller meget svake begrensninger mht utslipp av N Det finnes derfor ikke bedriftsøkonomiske eller andre rasjonelle grunner for bøndene til å behandle gjødsel i biogassanlegg (Det samme gjelder tiltak for redusert gjødsling) 04.04.2017 Statens forurensningstilsyn (SFT)

Beregninger i 2009 til LMDs klimamelding Oppsamling av opptil 40% av gjødsla blir vesentlig dyrere enn av bare 20 % fordi det omfatter en større andel av gjødsel fra mer spredt liggende gardsbruk, noe som betyr mindre biogassanlegganlegg eller lengre transport. Tiltaket kommer ut med negative verdier for kosteffektivitet; fra -333 NOK/tonn CO2-ekv til -26 NOK/tonn CO2-ekv for hhvis 20 og 40 % andel gjødsel til biogassanlegg. Det betyr at det ikke er en kostnad men en inntekt. (samfunnsøkonomisk). Forutsetning for dette er bl.a. øknomisk verdetting av utslippsreduksjoner av nitrat og ammoniakk full utnyttelse av energien i biogassen Full utnyttelse av gjødselverdien i ammoniakken som ikke blir sluppet ut i luften men injisert i bioresten i jorda og erstatter mineralgjødsel. 04.04.2017 Statens forurensningstilsyn (SFT)

Tar en bort nytten av NO3 og NH3 reduksjon så blir kosteffektiviteten -250 hhvis +55 NOK/tonn CO2-ekv reduksjon (20 0g 40 % reduksjon) endres oljeprisen fra kr 5 til kr 3/l så blir kosteffektiviteten hhvis +254 og +549 NOK/tonn CO2-ekv reduksjon. En utnyttelse på ”bare” 60 % (ved opprettholdelse av oljeprisen på 5 kroner/l) endrer kosteffektiviteten drastisk gjennom mindre substitusjon av fossil brensel med følgene for både utslippene av CO2 og sparteutgifter..Kosteffektiviteten blir da 346 hhvis 747 NOK/tonn CO2-red.. 04.04.2017 Statens forurensningstilsyn (SFT)

Dersom NH3-tap ikke begrenses og/eller ikke brukes som nitrogenkilde til erstatning for mineralgjødsel (f.eks ved feilaktig eller ikke optimalt tildelingstidspunkt som er mer eller mindre realiteten idag) øker kosteffektiviteten videre til rundt 900 NOK/tonn CO2 ekv. Utilstrekkelig oppsamling av metan fra ettergjæring/lagring vil også gi kraftig utslag; ikke bare vil utslippsreduksjon av metan og energiproduksjon bli mindre, men det kan føre til større utslipp av metan enn uten tiltaket. Dette skjer når tapet av metan fra biogassanlegget blir mer enn ca 4% ved tap større enn 20 % er ikke biogassanlegget lengre et klimatiltak men utgjør et ekstra utslipp av klimagasser. 04.04.2017 Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ovennevnte viser at: kosteffektiviteten av tiltaket er meget følsomt for ”riktig” håndtering av stoffene og verdsetting av eksterne effekter. bedriftsøkonomien ved tiltaket blir dårlig når tiltaket ikke får betalt for reduksjoner av utslipp av klimagassene lystgass og metan samt NH3 og eventuelt nitrat, og når gjødselverdien i bioresten ikke utnyttes fullstendig 04.04.2017 Statens forurensningstilsyn (SFT)

Med dagens rammebetingelser i Norge vil ikke biogassanlegg bli bygget med unntak av En rekke anlegg for våtorganisk avfall Noen få demonstrasjonsanlegg for husdyrgjødsel som vil motta støtte av spesielle grunner Nødvendig med endring av rammebetingelsene, - økonomiske insitamenter og - strengere krav til gjødselhåndtering 04.04.2017 Statens forurensningstilsyn (SFT)